Jan Tore Sanner (H):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til finansministeren:
En rapport fra Statskonsult om private
skoler tar stilling til viktige prinsipper i privatskoleloven.
Mener statsråden at det er riktig av
Statskonsult å foreta politiske vurderinger av denne type og derved
« overprøve » lovvedtak fattet av Stortinget?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Når det
gjelder bakgrunnen for Statskonsults arbeid, viser jeg til det svaret jeg
nettopp gav til representanten Øystein Djupedal.
I tillegg til jeg si: Kravet til bedre
økonomistyring i staten er nedfelt i det nye økonomireglementet som nettopp
er vedtatt. Her vil det bli lagt betydelig vekt på å vri ressursbruken i
retning av bedre måloppfyllelse og resultatstyring. Dette er nødvendig for
å få mer ut av knappe ressurser, særlig sett i lys av de store økonomiske
utfordringer vi får i tida framover, spesielt innenfor helse- og
omsorgssektoren. Derfor er det nødvendig å gå kritisk gjennom ulike
tilskudds- og overføringsordninger på statsbudsjettet. Det må stilles
klarere krav til dem som mottar tilskudd, og krav til selve
tilskuddsordningene og forvaltningen av disse.
For å få fram et så godt
beslutningsgrunnlag som mulig for Regjeringens videre arbeid har det vært
nødvendig å vurdere tilskudd i forhold til de formål en har hatt med ulike
ordninger, herunder tilskudd til private skoler. Statskonsult har pekt på
flere forhold de mener det er nødvendig å vurdere videre, men det vil i tråd
med vanlig praksis være Regjeringen og til slutt Stortinget som trekker de
endelige konklusjoner av det arbeid som her vil bli gjort.
Jørgen Holte hadde her tatt over
presidentplassen.
Jan Tore Sanner (H):
Jeg vil takke for
svaret, selv om det ikke er i nærheten av å berøre den problemstillingen jeg
reiser.
Jeg vil også si at det er positivt at
Statskonsult går gjennom ulike overføringsordninger, og jeg vil understreke
at Statskonsult skal ha en uavhengig posisjon, de skal ha frihet til å
kritisere. Men når Statskonsult stiller spørsmålstegn ved hvorvidt
religiøse formål er godkjenningsgrunnlag for private videregående skoler, og
man slår fast at grunnlaget for statlig støtte til private parallellskoler
har falt bort, blander man seg inn i den politiske debatten. Slike forslag
er for øvrig reist fra Regjeringens side, og Stortinget har avvist dem i
inneværende stortingsperiode.
Spørsmålet er om Regjeringen nå vil ha
omkamp, og om rapporten er et bestillingsverk. Bakgrunnen for denne
rapporten har vært en egen styringsgruppe bestående av representanter fra
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet, og
det er de som har definert hva som skal utredes. Spørsmålet er om det er
denne styringsgruppen som har bedt Statskonsult om å utrede spørsmål som er
behandlet og nylig avvist fra Stortingets side.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
For å si
det slik: Ja, det er et bestillingsverk i den forstand at dette er en del av
den totalitet som Regjeringen vil jobbe med når det gjelder ulike
overføringsordninger, men ikke noe bestillingsverk i den forstand at en her
ønsket en bestemt konklusjon på forhånd. Det som var mandatet for
gjennomgangen av støtten til private skoler, innbefattet bl.a. vurdering av
praksisen for godkjenning av private skoler i forhold til målsettingene for
tilskuddsordningene, og videre i hvilken grad det var etablert målkriterier
som kunne gi grunnlag for å evaluere den statlige ressursinnsatsen på dette
området. Det Statskonsult fant ut, var at det i liten grad er etablert
slike kriterier. Og ettersom rammene for tilskuddsordningene settes av
bestemmelsene i privatskoleloven, har Statskonsult, som jeg sa tidligere,
gått til forarbeidene til privatskoleloven for å finne målformuleringer som
grunnlag for å vurdere godkjennelsespraksisen. Men jeg vil igjen
understreke at hvilke typer privatskoler det skal gis tilskudd til og ergo
hvilket godkjenningsgrunnlag som bør være en del av privatskoleloven,
selvsagt er et politisk spørsmål som det tilligger Stortinget å avgjøre.
Jan Tore Sanner (H):
Svarene på dette
spørsmålet og også på de spørsmålene som er reist fra representanten
Djupedal, tyder nok på at finansministeren ikke var rette vedkommende for
disse spørsmålene, men at de burde ha vært besvart av fagstatsråden.
Grunnen til at jeg reiser dette
spørsmålet, er ikke det som går på gjennomgangen av støtteordningene for å
finne ut om de er oversiktlige eller om det her er andre problematiske
forhold, men det er det faktum at Statskonsult går inn i den politiske
debatten og reiser spørsmål og konkluderer på områder der Stortinget har
konkludert i inneværende stortingsperiode. Det som kan underbygge at dette
kanskje er et bestillingsverk, er jo at konklusjonene er som å høre ekkoet
fra tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes, og det faktum at man har
hatt en egen styringsgruppe for denne rapporten, bestående av representanter
fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Finansdepartementet.
Det som var mitt spørsmål, og som jeg gjerne vil få lov å gjenta, er om det
er denne styringsgruppen som har bedt Statskonsult gå inn og vurdere
spørsmål som allerede er behandlet og avvist fra Stortingets side i
inneværende stortingsperiode.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det som
framgår av mandatet for Statskonsult, er bl.a. det jeg refererte i stad: å
se på hvilke mål en har med tilskuddsordningene, og om det er etablert
kriterier som gjør at en kan kontrollere at tilskuddsordningene oppfyller de
målsettinger som en faktisk har satt seg.
Grunnen til at finansministeren
besvarer spørsmålet, er nettopp at det er Finansdepartementet som står som
oppdragsgiver, og at det hos begge spørrere er referanse til den rapport som
Statskonsult her har utarbeidet. Og jeg vil si at Finansdepartementet, og
for så vidt vi alle, har et overordnet ansvar for at de ressurser som staten
bruker på ulike formål, blir brukt så godt som mulig.
Jeg har vært med på flere diskusjoner
i denne salen hvor også jeg har fått kritikk fordi det har vært mangelfull
oppfølging av ulike tilskuddsordninger. Nå prøver vi å gjøre noe med det i
lys av et nytt økonomireglement, og da må vi også gå inn på tilskuddsområder
som vi vet at det er politisk debatt om. Men som sagt, når det gjelder
selve privatskolelovens innhold og bestemmelser, er det opp til Stortinget å
ta beslutninger om det når den tid måtte komme, og dersom en her finner å
ville fremme nye forslag.
Presidenten: Vi går så tilbake til
spørsmål 22.