Ansgar Gabrielsen (H):
På vegne av Dag
C Weberg skal jeg få stille helseministeren følgende spørsmål:
Ulik fortolkning av regelverk hindrer
pasienter i å få dialysebehandling i hjemmet, selv om dette ville kunne
spare samfunnet for inntil 300.000 kr pr. år.
Vil helseministeren medvirke til mer
fleksible løsninger?
Statsråd Gudmund Hernes:
Den korte
versjonen av svaret er dette: Staten betaler for transport, fylket betaler
for dialyse. Da blir det lønnsomt for fylket å få staten til å kjøre
pasienten til sykehus, selv om samfunnet ville spare på hjemmedialyse, og
det ville være bedre for mange pasienter. At det skal være slik, har
Stortinget bestemt.
Regjeringen foreslo i helsemeldingen
at folketrygdens midler til syketransport skulle legges inn i
fylkeskommunenes rammer. Bakgrunnen for dette forslaget var at dette ville
gi fylkeskommunene anledning til å se transport i sammenheng med resten av
helsetjenesten og finne fram til hensiktsmessige og fleksible løsninger til
beste for den enkelte pasient. Stortinget vedtok til tross for dette at
folketrygden fortsatt skal ha ansvar for å dekke reiseutgifter for pasienter
som må reise for å få den nødvendige behandling.
Fylkeskommunene er gjennom
sykehusloven pålagt ansvar for spesialisthelsetjenester.
Dialysebehandling er en
spesialisthelsetjeneste som kan ytes i eller utenfor sykehus. Det er det
medisinske fagmiljøet i sykehuset sitt ansvar å vurdere om behandlingen
eventuelt kan ytes i pasientens hjem. Det er fylkeskommunene som er
økonomisk ansvarlig enten tjenesten ytes i sykehuset eller i hjemmet. En må
forutsette at en finner den løsning som er best for pasienten. Det kan
nevnes at trygden tidligere dekket utgifter til såkalt satellittdialyse. De
midler som folketrygden brukte til dette formålet, ble overført til
fylkeskommunenes rammer, samtidig som fylkeskommunene fikk det økonomiske
ansvaret for dialyse både i og utenfor sykehus. Dette er i tråd med
prinsippet om at fylkeskommunene skal ha ansvaret for
spesialisthelsetjenesten.
Som spørsmålet illustrerer, kan det
oppstå tilfeller der tjenester som ett forvaltningsnivå har ansvar for,
påvirker kostnader som et annet forvaltningsnivå har ansvar for. Om
pasienten bør få dialysebehandling i hjemmet eller ikke, må bero på en
faglig vurdering. Folketrygden kan spare reiseutgifter dersom pasienten får
dialysebehandling i hjemmet. Folketrygden vurderer imidlertid ikke de
medisinsk-faglige sider i en slik sak og dekker i tråd med Stortingets
vedtak reiseutgifter når det medisinske fagmiljøet har vurdert det som
nødvendig med behandling i sykehus.
Den ordningen som representanten
Gabrielsen beklager virkningen av, har han selv gått inn for å beholde, mot
Regjeringens råd.
Ansgar Gabrielsen(H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Som han sa innledningsvis, er « kortversjonen » av
svaret, det at fylket har ansvaret for det ene og folketrygden for det
andre, en kompliserende faktor på dette området. Det er vi klar over, og vi
var vel for så vidt også klar over det i forbindelse med behandlingen av
helsemeldingen.
Men når det er slik at både pasient og
samfunn kan få så store gevinster som det som her synes å være tilfellet,
mener jeg at det selv innenfor dagens regelverk må kunne finnes en eller
annen ordning som gjør det mulig å få til dette. Det jeg kunne tenke meg å
spørre statsråden om, er om han ser noen muligheter innenfor dagens
regelverk til å kunne foreta en slik innsparing, eller om det overhodet ikke
er det.
Statsråd Gudmund Hernes:
Det vi ser
her, er et eksempel på at en gruppering i Stortinget ikke liker virkningene
av en beslutning de har skaffet et flertall for i Stortinget.
Denne saken har en enkel løsning, og
det er at fylket får ansvaret for transport, slik at de kan vurdere
kostnadene ved transport mot kostnadene ved dialyse. Det er det enkle grep,
og mitt spørsmål blir derfor til representanten i dette tilfellet: Vil han
medvirke til en slik løsning? I så fall er problemet løst.
Presidenten: Presidenten vil minne
statsråden om at det er representantene som spør i spørretimen.
Ansgar Gabrielsen(H):
Ja, det var
høvelig at presidenten gjorde det, for jeg har registrert at den nye
helseministeren har lagt seg til den vane å stille representantene spørsmål.
Jeg kan ikke si annet til statsråden
enn at jeg selvfølgelig vil vurdere det.
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg vil takke
representanten for svaret! Dette begynner faktisk å tyde på noe i retning av
en løsning. Jeg tror at hvis representanten kommer ut med en positiv
vurdering, har vi flertall for det som vil tjene pasientenes beste, og som
vil spare samfunnet for penger. Her kan man slå to fluer i ett smekk, og
det vil glede meg dersom Høyre er villig til å medvirke til dette. Da har
vi flertall for løsningen.