Bjørn Hernæs (H): På vegne av representanten Dag C Weberg vil jeg få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Landbruksministeren hevdet i spørretimen 21. februar 1996 at Norge ikke kan avvise matvarer på grunn av mulig antibiotikaresistens. I henhold til St.prp.nr.65 (1993-1994) er dette ikke korrekt.

Hvordan vil statsråden at regelverket skal praktiseres?

Statsråd Gunhild Øyangen: I mitt svar i spørretimen den 21. februar gav jeg uttrykk for at mulig forekomst av antibiotikaresistente bakterier i kjøtt som ønskes innført til Norge, ikke er et tilstrekkelig kriterium for å iverksette handelshindrende tiltak. Bakgrunnen for at vi ikke uten videre kan iverksette slike tiltak i denne sammenheng, er at vi vet at tilsvarende bakterier kan finnes også i norsk kjøtt. I henhold til WTO-avtalen kan vi ikke stille strengere krav til varer fra andre land enn det vi stiller til våre egne.

I Avtalen om veterinære- og plantesanitære tiltak - SPS-avtalen - som er en del av Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon - WTO - er det nedfelt at vi selv kan fastsette vårt beskyttelsesnivå i forbindelse med plante-, dyre- og folkehelse, men vi står ikke fritt når det gjelder valg av tiltak knyttet til internasjonal handel for å sikre det valgte beskyttelsesnivå.

Dette framgår også St.prp.nr.65 (1993-1994).

Dersom vi velger strengere tiltak enn det som er akseptert av internasjonale organisasjoner, må vi på vitenskapelig grunnlag kunne dokumentere at tiltaket er nødvendig for å beskytte plante-, dyre- eller folkehelsen. Tiltaket må reelt bidra til beskyttelse av helse, og det må være i samsvar med de bestemmelsene vi har for innenlandshandel.

Når det gjelder det aktuelle problemet med visse antibiotikaresistente bakterier, vet vi at slike bakterier også finnes i Norge. Derfor kan vi ikke ut fra SPS-avtalen avvise kjøtt fra utlandet når slike bakterier påvises.

Innenfor rammen av våre internasjonale forpliktelser kan det etter min vurdering iverksettes tiltak knyttet til internasjonal handel dersom dette er nødvendig for å beskytte plante-, dyre- eller folkehelsen i Norge. Når det gjelder den konkrete saken angående mulig forekomst av visse antibiotikaresistente bakterier, er det med bakgrunn i tilgjengelig viten etter min vurdering klart at et importforbud på dette grunnlag vil være i strid med Avtalen om veterinære- og plantesanitære tiltak.

Bjørn Hernæs (H): Jeg går ut fra at statsråden er enig i at antall spørsmål om denne saken og den oppmerksomhet den får i media, viser alvoret i situasjonen, og hvor opptatt folk er av dette. For eksempel sier professor Claus Ola Solberg ved Haukeland Sykehus at « Vancomycin er den siste skanse vi har mot infeksjoner som er umulig å unngå på et sykehus ». Og da beklager jeg å måtte si - selv om jeg takker for svaret, litt sent, men godt ment - at jeg synes det vi hører, er litt defensivt, for det er jo like ille om vi har dette problemet i norsk produksjon eller i utenlandsk produksjon. Mitt utfyllende spørsmål blir da: Når statsråden tidligere har henvist til at hun har tatt initiativ for å undersøke disse tingene, og så vidt jeg forstår, innrømmer at vi har en føre var-regel som gjør at vi kan sette i gang tiltak, vil det ikke da være naturlig å bruke denne føre var-muligheten i påvente av resultatene av de undersøkelsene som statsråden selv har tatt initiativ til - og gjerne både når det gjelder norske og importerte matvarer?

Statsråd Gunhild Øyangen: Det er riktig at folk kan føle seg utrygge, og etter mitt syn har også vi politikere et ansvar for å bidra til at utryggheten ikke blir større enn det er grunnlag for.

Når det gjelder denne konkrete saken om mulig forekomst av antibiotikaresistente bakterier, vil det gå fram av mitt svar at vi vet at slike bakterier også finnes i Norge, og derfor kan vi ikke avvise kjøtt fra utlandet når slike bakterier påvises. Her må vi etter min vurdering opptre seriøst. Jeg har også lyst til å minne om at vi selv, her i landet, driver eksport av matvarer, vi eksporterer fisk for 20 milliarder kr, og vi er altså nødt til å opptre på en seriøs måte i vår handelspolitikk.

Bjørn Hernæs (H): Vi kan fort bli enig om at det her er viktig ikke å bidra til å hausse den frykten som er blant folk. Men jeg tror også at vi bør kunne bli enige om at vi heller ikke skal forsøke å legge lokk på en debatt som helt åpenbart er kommet for å bli. Og når anerkjente professorer ved våre sykehus påviser denne faren, har vi felles interesse av å få dette ut av verden, og det tror jeg - med respekt å melde - vi ikke får til på noen annen måte enn ved å ta det opp helt åpent. Og det må ikke oppfattes som useriøst at man tar opp et problem som absolutt er til stede - uten at jeg nødvendigvis oppfattet statsråden dithen.

Jeg er ikke helt fornøyd med svaret, og jeg vil gjerne for å være helt trygg, be statsråden bekrefte at hun mener definitivt at vi ikke, i påvente av resultatene av de undersøkelser som hun selv har initiert, innenfor det internasjonale regelverket vi har og føre var-prinsippet, har anledning til å foreta en kontroll - da ville vi eventuelt også hatt muligheten til å få avklart hva det koster.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg tror representanten Hernæs må ha misforstått meg hvis han tolker meg dithen at jeg mener at det at spørsmålet blir reist, er useriøst. Det jeg henviste til, er at norske myndigheter må opptre seriøst og i henhold til internasjonale avtaler som vi har inngått. Hvis vi ikke gjør det, kan vi selv komme i en meget vanskelig situasjon. Det er også bakgrunnen for mitt svar i denne konkrete saken.

Ellers er det riktig at vi vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gå gjennom hele problemet med antibiotikabruk i norsk husdyrhold, og se om vi kan redusere forbruket og få mer riktig bruk av antibiotika. Så konklusjonen er at Landbruksdepartementet og landbruksministeren tar spørsmålet meget alvorlig.