Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:

Kommunist-Kina hindrer skipsfarten i internasjonalt farvann, og forsøker med våpenmakt å hindre demokratiske valg på Taiwan.

Vil Regjeringen protestere mot denne opptreden, eller anser den saken som et internt kinesisk anliggende?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Kinas militære øvelser i Taiwan-stredet er bekymringsfulle, selv om kineserne gjennom diplomatiske kanaler har forsikret om at de ikke vil invadere Taiwan. Hensikten med øvelsene synes i første rekke å være å påvirke det første demokratiske presidentvalget på Taiwan.

Som FN og de aller fleste stater betrakter Norge Taiwan som en del av Kina. Militærøvelsene i Taiwan-stredet er likevel mer enn et internt kinesisk anliggende, fordi de kan ha innvirkning på freden og stabiliteten i området og berøre internasjonal skipsfart og luftfart.

Regjeringen har uttrykt sin bekymring over øvelsene overfor kinesiske myndigheter. Vi har anmodet Kina om å vise tilbakeholdenhet og varsomhet for å unngå at konflikten tilspisses ytterligere.

Fridtjof Frank Gundersen(Frp): Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli anerkjent som selvstendig stat og medlem av FN. Av politiske grunner nekter den norske regjering å arbeide for at Taiwan blir medlem av FN. Den norske regjering mener i likhet med Peking-regjeringen at Taiwan er en kinesisk provins. Peking-regjeringen må ha full rett til å håndheve makt over eget territorium, inkludert Taiwan.

Et angrep på Taiwan må derfor anses som fullt lovlig og akseptabelt. Dette resonnement er en logisk konsekvens av den norske regjerings politikk, og norske protester eller bekymringer fortoner seg på denne bakgrunn som nokså hule, uten politisk basis. Det er den konklusjon jeg trekker av utenriksministerens svar, men det er mulig at jeg har misforstått.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det var hyggelig av representanten å åpne for den siste mulighet.

Det er selvsagt ikke slik at Norge finner det i sin orden om det skulle finne sted et fysisk angrep på Taiwan. Det ligger i mitt svar at det på ingen måte kan godtas fra norsk side.

For øvrig er vi i godt selskap med både De forente nasjoner og de aller fleste andre land i verden når vi har uttrykt anerkjennelse til Folkerepublikken Kina. Det er ikke noen norsk « Alleingang » eller noe norsk eneløp på dette område. Tvert imot - vi befinner oss i et meget godt internasjonalt selskap.

Fridtjof Frank Gundersen: Jeg takker for statsrådens to svar. Jeg vil da bare bemerke at jeg trodde det var utenriksministerens ambisjon at vi skulle være noe bedre enn andre. Det skulle vi nå ha anledning til når vi ikke er medlem av Den europeiske union.

Det er vel ganske klart at Kina må ha en soleklar rett til å beherske sitt territorium, eventuelt med våpenmakt, og jeg kan ikke skjønne at den norske regjering skulle ha noe imot at et land faktisk tar hånd om sitt territorium. Det er tross alt her snakk om en kinesisk provins, så hva vi kunne ha imot det, er vanskelig å forstå.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg kan ikke huske at representanten Fridtjof Frank Gundersen anførte dette sakskomplekset som et argument mot norsk medlemskap i EU, men det er mulig at han tenkte det og mente det. Uansett er det ikke bare EU-landene som står på samme linje som Norge, det gjør de aller fleste land i verden. Så jeg ser i grunnen bort fra dette som noe mer enn et rent retorisk moment fra representantens side.

Og så må jeg gjenta: Det er ikke lenger slik at væpnede konflikter internt i land som vi anerkjenner, enn si en væpnet konflikt mellom Kina og Taiwan, er « indre anliggende ». Som jeg sier i mitt svar, det truer stabiliteten og freden i området om så skulle skje, og sånn sett har vi alle en rett til å bry oss og til å gjøre våre synspunkter gjeldende - der, som svært mange andre steder i verden.