John Alvheim (Frp):
Jeg skal få stille
den ærede helseminister følgende spørsmål:
Mener helseministeren at det er
forsvarlig bruk av knappe helseressurser og etisk akseptabelt når
Rikshospitalet har utbetalt 1,3 mill. kroner pluss gitt gratis opphold i
Oslo for konsulentbistand til en av sykehusets tidligere toppledere?
Statsråd Gudmund Hernes:
Rikshospitalet er nå inne i en krevende omstillingsprosess knyttet til
innflyttingen i Nytt Rikshospital på Gaustad. Hospitalet står bl.a. overfor
vesentlige utfordringer når det gjelder organisasjonsutvikling og utvikling
av de interne styringssystemene. Dette er det redegjort nærmere for i
statsbudsjettet for 1996. Et grundig arbeid i denne forberedende fasen er
helt nødvendig for å sikre en effektiv sykehusdrift og pasientbehandling.
Flere av disse utviklingsoppgavene
krever spesialisert kompetanse for en tidsavgrenset periode. På disse
områdene vil en stå overfor en avveining mellom å bygge opp egen kompetanse
eller å leie inn konsulenter som allerede innehar den nødvendige
kompetansen. Slik jeg ser det, må det være opp til Rikshospitalet og dets
styrende organer løpende å foreta denne avveiningen.
I den konkrete saken representanten
Alvheim tar opp, gjelder konsulentbruken innføring av nytt økonomisystem for
Rikshospitalet. Det følger av nytt økonomireglement for staten skjerpede
krav til oppfølging og kontroll av Stortingets bevilgninger. Utskifting av
økonomisystemet har vært helt nødvendig for at Rikshospitalet skal kunne
oppfylle disse kravene.
På det tidspunktet man leide inn
konsulenthjelp, hadde man, ifølge Rikshospitalet, ikke nødvendig kompetanse
for å utvikle nytt økonomisystem innenfor den ordinære organisasjonen.
Oppgaven hadde en klar tidsavgrensning, og det ble ansett som vesentlig å få
til en rask implementering.
Ut fra oppgavens art finner jeg derfor
ikke grunnlag for å kritisere Rikshospitalet for å ha benyttet innleid
konsulenthjelp framfor å bygge opp kompetanse i egen organisasjon.
Konsulenthonoraret har vært 500 kr pr.
time. Dette timehonoraret er ikke spesielt høyt sammenliknet med honoraret
for andre konsulenter med den aktuelle spisskompetanse. I tillegg har
Rikshospitalet dekket reiseutgifter og stilt hybel til disposisjon for
konsulenten.
Jeg forutsetter at alle formelle sider
ved saken er korrekt håndtert fra Rikshospitalets side, og har bedt om en
redegjørelse for de beslutninger som er truffet, og mulige uklarheter
knyttet til dem.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
helseministeren for svaret og registrerer at han ikke har funnet grunn til
kritikk mot Rikshospitalet. Jeg reiste dette spørsmålet for å sette
søkelyset på det jeg mener er en overdreven bruk av ekstern konsulentbistand
ved norske sykehus. Enhver sykehusdirektør synes i dag - hvis han skal ha
respekt for seg selv - å benytte eksterne konsulenter i stor utstrekning.
Ofte brukes konsulentene til å lage premisser for en konklusjon som på
forhånd er trukket. Jeg kan vise til et eksempel fra Telemark
fylkeskommune, som leide et konsulentfirma for å gå gjennom
sykehusstrukturen i Telemark, og hvor man hadde trukket konklusjonene på
forhånd.
Min påstand er at betydelige midler
kastes bort på konsulentbistand, midler som kunne vært brukt - og bedre
brukt - på pasientbehandling. Mitt neste spørsmål til helseministeren er:
Vil den utstrakte bruk av konsulenter, i tillegg til den stadig økende og
voksende administrasjonen ved våre sykehus, være én av de tingene som det
bebudede organisasjonsutvalg - som helseministeren har foreslått nedsatt -
vil se på?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg er for
det første enig med representanten Alvheim i at man ikke bør bruke
konsulenter i utrengsmål. Hvis det er tilfelle som representanten sier, at
man bruker konsulenter for å skaffe argumenter og gi premisser for en
konklusjon som allerede er truffet, da synes det neppe å være berettiget å
bruke dem.
Når jeg ikke fant grunnlag for å
kritisere Rikshospitalet for å ha brukt innleid konsulenthjelp i det
aktuelle tilfellet, var det fordi organisasjonen selv mente at den ikke
hadde den nødvendige kompetanse, og at dette var en spesiell oppgave som
ikke krevde en permanent utvidelse av Rikshospitalets organisasjon. Når det
gjelder de formelle sidene, har jeg bedt om en redegjørelse, og vil avvente
den før jeg treffer min endelige konklusjon.
Når det gjelder representantens andre
spørsmål, ville jeg ikke synes at det var urimelig om det utvalget som vi
nedsetter nå med det første for å se på den interne organisasjonen av
sykehus, også gjennomgår og vurderer om det er en overdreven bruk av
konsulenter ved sykehusene.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker igjen
helseministeren for svaret, som jeg fant positivt.
Ifølge Aftenposten var det en
tidligere toppleder ved Rikshospitalet som ble engasjert i det tilfellet som
her omtales. Mitt spørsmål til helseministeren er da: Bør ikke engasjering
av konsulentbistand ved statssykehusene skje ved anbud?
Statsråd Gudmund Hernes:
Statlig
innkjøp av varer og tjenester reguleres i en egen forskrift, og den åpner
for tre typer kjøp. Det ene er kjøp etter anbud, det andre er kjøp etter
forhandlinger, og det tredje er direktekjøp - da er det satt en
beløpsgrense. I dette tilfellet later det til at Rikshospitalet har gått
til et kjøp etter forhandlinger og uten anbud. Allikevel har jeg i den
forespørselen jeg har rettet, bedt Rikshospitalet om å redegjøre for hvilke
kriterier som her er brukt, for å sikre at man har fulgt regelverket.
Når det gjelder den angjeldende
person, har jeg forstått det slik at han var innleid i en periode for å
ivareta økonomisjefens funksjoner før ny økonomidirektør ble tilsatt, og
altså ikke hadde et ordinært ansettelsesforhold. Slik jeg er orientert, er
det slik denne saken står.