Bjørg Hope Galtung (Sp):
Eg har fylgjande spørsmål til forsvarsministeren:
Sjukefråværet i Forsvaret har frå 3.
kvartal 1994 til 3. kvartal 1995 auka med 33,4 %.
Kva meiner forsvarsministeren er årsak
til denne store auken i sjukefråværet?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Representanten
Hope Galtung har rett i at det har vært en økning i sykefraværet i Forsvaret
fra 3. kvartal 1994 til 3. kvartal 1995 som er noe større enn økningen i
staten for øvrig i samme tidsrom. Økningen skyldes imidlertid flere
forhold. Hovedårsaken er først og fremst at rapporteringsgrunnlaget for
Forsvarets sykefraværsstatistikk ble endret fra og med 3. kvartal 1995. Det
kan derfor ikke trekkes direkte sammenlikning med 3. kvartal 1994.
Korrigerer man for endringen i rapporteringsgrunnlaget, hadde Forsvaret en
økning på ca 15 % i sykefraværet i angjeldende tidsrom og ikke 33,4 %, som
representanten Hope Galtung viser til.
Ut fra dette hadde Forsvaret i
angjeldende tidsrom 5 % større økning i sykefraværet enn staten for øvrig.
Jeg kan ikke utelukke at den omfattende omstillingen Forsvaret nå er inne i,
kan være en av årsakene. Store omstillingsprosesser er ofte vanskelige og
smertefulle prosesser som kan slite hardt på de ansatte.
Jeg vil imidlertid påpeke at
sykefraværet i Forsvaret de siste årene har vært lavt. I perioden 1991-95
viser våre korrigerte tall at sykefraværet var gjennomsnittlig ca 3,6 %, som
var ca 2 % lavere enn det som ble rapportert i staten for øvrig. Vi ser
også at sykefraværet i Forsvaret har vært synkende i samme periode, bortsett
fra i 1995. Sykefraværet i 1995 var allikevel det nest laveste i perioden,
og slik sett syns jeg vi har hatt en god utvikling i sykefraværet de siste
årene. Det vi ikke vet, i likhet med staten for øvrig, er om økningen i
sykefraværet er en vedvarende tendens, og da er det grunn til meget stor
bekymring. Vi vil derfor følge utviklingen meget nøye i tiden framover og
om nødvending søke å klarlegge årsaksforholdene nærmere.
Bjørg Hope Galtung (Sp):
Ein auke på
33 % i sjukefråværet i den aktuelle perioden, eller korrigert ned til 15 % i
forhold til det som statsråden sa, er høgt uansett om fråværet i Forsvaret
har vore lågt før. Signala er iallfall heilt tydelege, og den
omstillingsprosessen Forsvaret er inne i, har ført til stress og store
belastningar på personellet. Arbeidsgivaransvaret og arbeidsmiljølova må
takast på alvor i omstillingsprosessen, slik at konsekvensane for
personellet ikkje vert alvorlegare enn det vi no ser tendens til.
Statsråden sa i sitt svar at dei ville fylgja utviklinga nøye. Det reknar
eg med han gjer, men kva for andre tiltak kan ein i tillegg setja i gang med
for å motverka den negative utviklinga i sjukefråværet i Forsvaret?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Når det gjelder
det personalpolitiske ansvaret og forholdet til tjenestemannslov og
arbeidsmiljølov, tas dette på det dypeste alvor i alle Forsvarets avdelinger
i forbindelse med omstillingsprosessen. Personellets situasjon settes i
fokus i disse prosessene. Selvsagt skal vi gå gjennom alt det
erfaringsmaterialet som vi har, og se om ting kan gjøres annerledes, bl.a.
om vi kan bedre informasjonen, slik at folk føler større trygghet i
omstillingsprosessen. Det som imidlertid enkelte undersøkelser på enkelte
avdelinger har vist, er at sykefraværet i garnisoner og avdelinger går opp i
perioder før beslutningen tas i omstillingsprosessen, for deretter å gå ned
når beslutningen er tatt og folk vet hva de har å forholde seg til. Dette
er prosesser som vi vil følge meget nøye med i, og hvis det er nødvendig å
gå inn med ekstraordinære tiltak, vil vi selvsagt gjøre det.
Bjørg Hope Galtung (Sp):
Eg fekk for
så vidt svar på det spørsmålet eg hadde tenkt å stilla no. Det er kort og
godt om det vil vera aktuelt for statsråden i budsjettsamanheng å vurdera
tiltak som kan betra helse-, miljø- og tryggleiksida i personellet sin
arbeidssituasjon.
Statsråd Jørgen Kosmo:
Ut fra det
generelle arbeidsgiveransvaret vi har for alt personell i Forsvaret, vil
dette bli vurdert fortløpende innenfor de personalpolitiske rammer som vi
allerede har fått godkjent av Stortinget. Jeg tror det verken er penger
eller nye stortingsvedtak som er nødvendig her, men en tettest mulig
oppfølging gjennom ressursorganisasjonen overfor de ansatte som eventuelt
blir berørt i omstillingsprosessen.