Per Olaf Lundteigen (Sp): »I rapporten « Behind the wire » fra den frie faglige internasjonale (ICFTU) blir det pekt på en rekke negative konsekvenser av frihandel og globalisering av økonomien.

Hvilke konsekvenser får denne rapporten for Regjeringens ensidige hyllest til frihandelssystemet? »

Statsråd Grete Knudsen: Den rapporten representanten Lundteigen viser til, retter søkelyset mot mangelfulle og uverdige arbeidsforhold i såkalte frisoner for eksportbasert produksjon. En av rapportens konklusjoner er at arbeidstakere i frisonene trenger internasjonal støtte for å bedre sine arbeidsforhold. Det er jeg helt enig i.

Rapporten omhandler således verken tradisjonelt handelssamkvem eller globalisering av økonomien som sådan. Fenomenet frisoner er for øvrig noe man ofte møter i land som ellers har relativt lukket økonomi, lukkede land.

Globalisering av verdensøkonomien er et faktum, og det er en utvikling som vil tilta i omfang. Den vil trolig også medføre at et voksende antall fattige land vil oppleve en velstandsøkning som det er all grunn til å unne dem, og som også vårt eget land har gått igjennom. Det er i denne sammenheng verd å merke seg at stadig flere utviklingsland nå forholder seg positivt til et utvidet handelssamkvem med andre land.

Men for å sikre at liberaliseringen av verdenshandelen også kommer de små handelspartnere og særlig utviklingsland til gode, er det viktig å ha et handelsregelverk som sikrer like rettigheter og forpliktelser for store som for små. I lys av den stadig tiltakende globalisering er det viktig at dette regelverket kontinuerlig blir forbedret. Det forutsetter at det internasjonale samfunn og de organisasjoner og avtaler som regulerer internasjonal handel og økonomisk samkvem, sørger for rammebetingelser som fremmer slike hensyn. Som handelsminister er jeg spesielt opptatt av disse spørsmål.

Norge har engasjert seg sterkt i arbeidet for å fremme sosiale standarder internasjonalt. Norge og de øvrige nordiske land er og har vært pådrivere i ILO for en mer effektiv gjennomføring av sentrale arbeidsstandarder. Ved avslutningen av Uruguay-runden i GATT/WTO var Norge blant de land som fremhevet at økonomisk vekst som følge av økt handel må bidra til en heving av sosiale standarder, uten at utviklingslandene mister sine komparative fortrinn for å delta i internasjonalt handelssamkvem. Bistand vil være et viktig virkemiddel i denne sammenheng.

Avslutningsvis vil jeg si at også på dette området har jeg tro på at mer og tettere internasjonalt samarbeid er veien å gå. De forhold som omtales i rapporten fra Den frie faglige internasjonale, viser at det er nødvendig.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Det er en grundig rapport som er framlagt fra Den frie faglige internasjonale - som representerer 127 mill. medlemmer og også inkluderer det norske LO. Rapporten ble lagt fram rett før 1. mai og var en sentral del av det som også var et krav i Norge, nemlig at vi skulle få en internasjonal mobilisering for å motarbeide barnearbeid.

Dessverre må statsråden være feilinformert når hun sier at den ikke gjelder noe mer enn handelssoner. Hun sier at den ikke behandler handelssamkvem eller internasjonalisering. Jeg kan referere fra rapporten, side 8:

I disse sonene, også kjent som frihandelssoner, er det arbeidsgiverne som løper fritt - som en rev i hønsegården.

Videre:

Frihandelssonen er på en måte en karikatur av den raske internasjonaliseringen av økonomien. Denne globaliseringen ses på som en trussel av de fleste arbeidere i de industrialiserte land, og er ofte følt som en ny form for utbytting av arbeidsfolk i den 3. verden.

Er statsråden enig i den virkelighetsoppfatning som kommer til uttrykk i rapporten når det gjelder det de står overfor som må arbeide under slike forhold?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg gjentar noe som også ble understreket av hr. Lundteigen, at omtalen i rapporten tar sitt utgangspunkt i de forholdene som råder i enkelte frisoner. Men det Lundteigen insinuerer ved sitt spørsmål, er at frihandel som sådan er det som her omtales. Det er en frihandel som hele dette huset, inkludert hr. Lundteigen, har støttet ved at vi er blitt medlem av Verdens Handelsorganisasjon. Den frihandel som både Regjeringen og hr. Lundteigen har gått inn for, har i seg helt klare kjøreregler og selvsagt også et arbeid for å bedre arbeidstakerrettighetene. Jeg vil ta det opp førstkommende mandag i OECD, og forhåpentligvis vil dette bli oppfulgt også i Singapore. Men å forsøke å si at frisoner er det samme som det både Regjeringen og hele Stortinget har sluttet seg til, er å tilsløre virkeligheten.

Per Olaf Lundteigen (Sp): Jeg må be statsråden om å lese mer i rapporten. Det er ingen tilsløring. Jeg kan ta med et sitat til:

Mens det var medlemslandene i GATT, nå WTO, som arbeidet for liberalisering av handelen og deregulering av økonomien, er det de internasjonale firmaene som har vært hovedaktører og de som først og fremst har tjent på disse forandringene.

Det er et direkte sitat fra rapporten. Rapporten går langt utover frihandelssonene - rapporten viser sammenhengen i det internasjonale handelssystemet. Statsråden referer til ratifikasjonen av WTO-avtalen. Der står det på side *34 at Regjeringen

vil prioritere arbeidet med å motvirke en utvikling i retning av økt press på lønninger, sosiale rettigheter samt lov om avtaleregulerte standarder internasjonalt.

Mitt spørsmål er: Hvordan har Regjeringen prioritert dette? Og det aller viktigste: Hvilke resultater har Regjeringen oppnådd på dette området som på en måte skal motvirke de ensidig negative resultatene som er referert i rapporten på generell basis?

Statsråd Grete Knudsen: Igjen vil jeg vise til at Lundteigen og Regjeringen er helt enige om Verdens Handelsorganisasjon. Igjen vil jeg vise til at denne rapporten tar sitt utgangspunkt i frisoner og ikke i handelsorganisasjonen som sådan.

Det Regjeringen har arbeidet for meget aktivt, og som den til dels har stått helt alene om, er å få sosiale standarder og arbeidstakerrettigheter inn i WTOs handelsregelverk og få det opp på agendaen i Singapore i høst. Vi håper vi får det til, og vi har tatt initiativ til en studie i OECD som akkurat i disse dager blir offentliggjort, og som skal behandles i Paris førstkommende mandag. Jeg håper at vi skal få med oss andre land på at å gi skikkelig behandling til arbeidsfolk aldri har betydd noe tilbakeskritt, men alltid har betydd en utvikling, ikke minst noe som vår egen historie er et veldig klart bevis og et eksempel på.

Presidenten: Neste spørsmål er spørsmål 7.