Marit Tingelstad (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
For enkelte fagområder i videregående
opplæring viser det seg å være et stort misforhold mellom elevtall og tallet
på lærlingplasser.
Vil statsråden, når det nå viser seg
at dagens regelverk hindrer mange unge i å få lærlingplass, gi åpning for at
unge kan begynne i lære i fag som er beslektet med det de nå er elever
i?
Statsråd Reidar Sandal:
Å skaffe
lærlingplassar til alle som ønskjer det, er ei av dei største utfordringane
ved Reform 94. Tal henta frå fylkeskommunane pr. 1. januar 1996, viste at
det var teikna intensjonsavtalar og gjeve førehandsløfte om ca 15 200
lærlingplassar i fylka av eit mål på ca 17.000 plassar. Tala gav eit
førebels bilete av situasjonen på landsplan, men bygde ikkje på elevane sine
søknader om lærlingplass. Departementet får no inn nye tal pr. 10. mai som
vil gje oversikt over søkjarar til lærlingplassar i dei enkelte faga. Desse
tala vil gje eit realistisk bilete av situasjonen.
Eg forstår elles spørsmålet slik at
det bør opnast for at ein elev skal kunne teikne lærekontrakt i eit fag som
rekrutterer frå eit anna vidaregåande kurs I enn det vidaregåande kurset
eleven går på. Regelverket hindrar ikkje ei slik løysing, men det er
faglege grunnar for ikkje å opne for løysinga. Tilbodsstrukturen og
innhaldet i opplæringa er fastsett etter ein grundig prosess og i nært
samarbeid med partane i arbeidslivet. For å kunne teikne lærekontrakt er
det ein føresetnad at ein har heilt bestemte kunnskapar. Desse kunnskapane
får ein berre gjennom eit bestemt grunnkurs og eit vidaregåande kurs I som
byggjer på grunnkurset. Dei to åra i skule gjev grunnleggjande praktisk
trening og dekkjer normalt den teoretiske delen av opplæringa fram til
fagprøva. Det er såleis ikkje det same kva for vidaregåande kurs ein har
gått når ein teiknar lærekontrakt.
Eg finn det derfor ikkje rett å opne
for at ein skal teikne lærekontrakt i eit fag som rekrutterer frå eit anna
vidaregåande kurs I enn det som gjev kompetanse for eit bestemt lærefag.
Men eg vil følgje utviklinga nøye og ta dei initiativ som eg finn nødvendig
for at det skal bli betre samsvar mellom lærlingen sin bakgrunn og tilbodet
om lærlingplass.
Eg kan elles opplyse at departementet
har invitert representantar frå fylkeskommunane til eit møte 28. mai, der
ein, med utgangspunkt i dei nye tala, vil drøfte ulike løysingar i arbeidet
med å skaffe læreplassar til alle. Vi vil òg drøfte korleis eit samarbeid
om utveksling av lærlingar over fylkesgrensene kan utviklast vidare. Eg har
tru på at eit samarbeid på alle plan verkeleg vil bere frukter.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for det fyldige svaret. Jeg la merke til at han sa at han ville
følge utviklingen nøye. Det samme svarte statsrådens forgjenger, Hernes,
tidligere en gang da jeg stilte et noe liknende spørsmål. Jeg hører også at
det skal være møter i fylkene. Det er bra.
Intensjonen med spørsmålet er jo
selvsagt å hjelpe de unge til å få et best mulig tilbud. La det være sagt.
Men hvis det ikke åpnes for fleksible løsninger, hva er så alternativet? Jo,
alternativet blir da enten at de unge ikke har noe tilbud, eller at det må
arrangeres kurs i fylkeskommunens regi, noe vi mener ikke er det beste. Det
jeg er redd for, og som jeg vil spørre statsråden om, er at dette kan gå ut
over de elevene som er lite skolemotiverte, som er litt svake i ulike fag,
og da kan et VK II-kurs bli veldig hardt. Det er vel ikke noen god løsning
i dette tilfellet?
Statsråd Reidar Sandal:
Den endringa
som har skjedd i vidaregåande utdanning i og med at ein har fått Reform 94,
er at ein klart større del av dei unge tek yrkesfagleg utdanning. Det
synest eg har vore ei veldig nyttig, interessant og riktig utvikling. Det
som har skjedd, er at dei unge har fått tilbod som er betre i samsvar med
deira ønske, og som òg for veldig mange imøtekjem interessene i sterkare
grad enn slik strukturen var før.
La meg få streke under at den store
merksemda som Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet har på
lærlingspørsmål, nettopp er for å hjelpe til slik at flest mogleg unge kan
få best mogleg tilbod.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker for
svaret. Intensjonen med Reform 94 kjenner jeg også godt til, det var bl.a.
å heve yrkesutdanningen og å gi flere jenter mulighet til fagopplæring. Og
her er vi ved det største problemet, fordi det er så lite samsvar mellom dem
som har videregående kurs I i barne- og ungdomsarbeid/omsorgsarbeid, og
læreplasser. Det er et stort problem. Noen av oss som har drevet en del
med disse fagene, mener at det kunne være mulig å åpne for at disse elevene
kunne gå fra noen av de nevnte fagene over til renholdsoperatør f.eks., ved
at fylkeskommunene selvsagt måtte gi noe tillegg for yrkesteori.
Dette har vi foreholdt ulike
faginstanser, som ser på det som positivt. Jeg har da et lite håp om at
statsråden vil følge opp dette og gi denne muligheten til ungdommens beste.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1
ferdigbehandla.