Terje Sandkjær (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
Stadig nye områder med god matjord
bygges ned og omdisponeres til andre formål enn matproduksjon. Akershus
Bondelag foreslår en avgift på dyrket mark for å gjøre det mindre attraktivt
å bygge ned slike områder, og dermed utligne kostnadene mellom erverv av
dyrket mark og utbygging i fjell- og skogsområder.
Vil statsråden støtte et slikt
forslag, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk for å redusere
presset på verdifull matjord?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det har opp
gjennom årene vært fremmet forslag om det vi kort kan kalle en
« jordvernavgift » flere ganger. Stortinget har imidlertid ikke behandlet noe
konkret forslag om å innføre en slik avgift.
Det ble ikke tatt opp forslag fra noen
høringsinstans om en slik avgift da jordloven av 12. mai 1995 var ute til
høring.
Departementet har ikke mottatt det
forslag representanten Sandkjær viser til. Dersom et slikt forslag blir
fremmet for departementet, vil det bli vurdert på vanlig måte.
Så langt er imidlertid mitt syn at det
ikke vil være tjenlig med en « jordvernavgift ». Hovedgrunnlaget for dette kan
oppsummeres slik:
Jordloven gir anvisning på et aktivt
jordvern, noe som ble bekreftet ved behandlingen av den nye jordloven i
fjor.
I de tilfeller omdisponeringen skjer
ved planer etter plan- og bygningsloven, er jordlovorganene - jeg tenker
særlig på fylkeslandbruksstyret - tillagt en aktiv rolle. Dette følger av
jordlovens § 6. I de tilfeller det ikke oppnås løsninger regionalt, blir
sakene behandlet på departementsnivå, hvor hensynet til jordvernet selvsagt
blir tillagt stor vekt.
En « jordvernavgift » vil kunne ha
negative virkninger for jordvernet, idet en slik avgift vil kunne legitimere
omdisponeringer. Det bør ikke være slik at muligheten for å betale seg ut
med en avgift skal styre planprosessen. Det er andre tungtveiende
samfunnshensyn, herunder jordvernet, som må telle med i en slik sammenheng.
Det er viktig at jordvernet og
landbrukets øvrige interesser kommer tidlig inn i planprosessen. Dette er
en av grunnene til at departementet har satt i gang et prosjekt for å
gjennomgå alle sider ved landbrukets deltakelse i arealplanleggingen.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret, som jeg imidlertid syns hadde svært små vyer over seg.
Det er et faktum at Norge har lite
dyrket jord pr. innbygger, og dermed har vi et særlig ansvar for å sikre
produktive arealer for framtidige generasjoner, slik at vi ikke skal bli en
unødig stor parasitt i det internasjonale matfatet. Verdens befolkning
vokser dessverre fortsatt med 90 millioner årlig, veksten i matproduksjonen
har flatet ut, og kampen for føda blir derfor en realitet for stadig flere
mennesker. Verdens lagre av matkorn er rekordlave. I praksis er det jo
ikke lagre, det er kun det kornet som til enhver tid er i transportsystemet.
Derfor er det naturlig når radioens P2 til morgenen i dag kunne melde at
prisene på hvete på verdensmarkedet er doblet i år på grunn av svikt i
avlingene i USA og EU. Simpelthen fordi det er billigere å bygge på dyrket
mark enn andre steder, tas det altfor mye av vår beste matjord ut av
produksjon for alltid.
La meg prøve en tilnærming med et
generelt spørsmål til statsråden: Ser hun tegn i forbindelse med usikkerhet
i internasjonal matproduksjon som tilsier at vi tar bedre vare på dyrket
jord i Norge?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Både i
Alstadheim-utvalget og i St.prp.nr.8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, er
det lagt veldig stor vekt på å ivareta et arealgrunnlag og et framtidig
produksjonsgrunnlag i Norge. Det har også blitt fulgt opp av Regjeringen,
og vi kan nå se at vi har et større jordbruksareal i hevd enn det vi har
kunnet registrere noen gang tidligere i historien. Arealet har faktisk økt
i alle deler av landet. Samtidig er det også sånn at jordbruksproduksjonen
i Norge har økt i de senere år, og at produksjonen også holder seg veldig
godt oppe i alle distrikter.
Terje Sandkjær (Sp):
Ja, det er riktig
at matforsyningen for tiden og i vårt rike samfunn er enkelt. Det er lett å
skaffe mat, for matproduksjonen er høy i store deler av verden, bl.a. i
Norge, på grunn av en urimelig - sett i verdensmålestokk - høy
innsatsfaktor, spesielt av energi.
Jeg ser det slik at dagens regelverk
dessverre ikke gir tilstrekkelig vern av matjorden, rett og slett fordi
myndighetenes motstandskraft svikter når det er billigere å bygge hus og
veier på dyrket mark enn på mindre produktiv mark. Materialismen sprer seg
i Norge, og en følge jeg registrerer av det, er at respekten for matjord
reduseres. Vi hører sågar i debatter - økonomidebatter og andre debatter -
rundt i samfunnet i dag at det ikke gjøres forskjell på å produsere 1 kg
spiker og 1 kg korn forutsatt at markedet er villig til å betale den samme
prisen for disse produktene.
Jeg vil gi statsråden en anledning til
å kommentere denne holdningen, om hun står for en slik holdning, eller på
hvilke premisser hun eventuelt vil ta avstand fra den.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det er ikke
mitt generelle inntrykk at det i Stortinget eller i samfunnsdebatten ellers
er mindre respekt for matjord. Det har vært en bred behandling i Stortinget
av landbrukspolitikken og herunder ivaretakelse av arealene og jordvernet,
og det er bred oppslutning her i Stortinget om den politikken som blir ført,
som også har vist seg å ha gitt et økende areal her i landet.