Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Oslo SV foreslår at det offentlige må
sikre at fargede får utdanning på linje med hvite, og at skoler med mange
fargede barn rekrutterer kvalifisert personale.
Vil en tilsvarende tenkning og
strategi med en særskilt sikring av at fargede får utdanning, og at skoler
med mange fargede barn rekrutterer kvalifisert personale, være en aktuell
statlig politikk?
Statsråd Reidar Sandal:
I Noreg har
alle elevar i grunnskulen rett til opplæring i samsvar med dei evnene og
føresetnadene som dei har. Dette gjeld utan omsyn til kvar i landet dei
bur, og utan omsyn til kjønn eller sosial, økonomisk og etnisk bakgrunn.
Dette er ein grunnleggjande føresetnad for all verksemd i skulen. På denne
bakgrunn er det òg eit mål at alle skular skal ha godt kvalifisert
personale.
Eg finn i denne samanheng å måtte
gjere det klart at i skulen skil ein ikkje mellom farga og kvite elevar.
Mønsterplan for grunnskulen omtalar elevar med eit anna førstespråk enn
norsk eller samisk som språklege minoritetar. Også desse elevane har rett
til opplæring i samsvar med evnene og føresetnadene sine. Spørsmål som
gjeld utdanning for desse elevgruppene spesielt, vil bli nærare drøfta i ei
melding til Stortinget om nyare innvandring og utfordringar for Noreg.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Sist onsdag behandlet Oslo bystyre en
interpellasjon fra SVs Vivi Lassen vedrørende likestillingspolitikk for
etniske minoriteter i Oslo. Det er oppsiktsvekkende at SV her viser at de
er villig til å dele inn befolkningen i farvede og hvite i sin
integreringspolitikk. Dette minner mye om den sørafrikanske
apartheidpolitikken. I mange år har jeg advart mot konsekvensene av den
galopperende befolkningsutvikling blant fjernkulturelle innvandrere. Hver
fjerde innbygger i Oslo kan om en generasjon være fjernkulturell innvandrer
eller etterkommer av dem, sier FAFO. Om 100 år vil de kunne være i flertall
i Oslo, basert på Statistisk sentralbyrås tall, men ennå ikke på landsbasis.
Erfaringer og undersøkelser fra hele Europa tyder på at stort sett den
eneste form for integrering som fungerer, er integreringen blant egne i det
egne kulturelle miljøet, f.eks. i norsk-muslimske omgivelser.
Jeg vil derfor spørre statsråden: Hva
ønsker Regjeringen å prioritere innen utdanning og opplæring for å få til en
bedre integrering? Er det snakk om å benytte kvotering eller
fordelsbehandling av innvandrere for å oppnå dette?
Statsråd Reidar Sandal:
Eg må vel få
lov å seie at det minuttet som representanten Hedstrøm hadde til
oppfølgingsspørsmål, brukte han til å gjere greie for handsaming i eit anna
politisk organ, nemleg ein interpellasjon i Oslo bystyre, og han skildra ei
sak som var til handsaming der.
På statleg plan held vi oss til det
som eg har gjort greie for i hovudsvaret mitt, og som viser at vi ikkje har
ein politikk i staten som er annleis for farga enn for kvite. Eg har ikkje
noko ytterlegare å tilføye utover den klare og eintydige bodskapen som blei
gjeven.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Jeg ønsker en presisering fra
statsråden: Er det snakk om at regjeringspartiet ønsker å benytte seg av
kvotering eller fordelsbehandling f.eks når det gjelder å få fjernkulturelle
elever inn på sosialhøgskoler eller læreskoler, slik SV har gitt uttrykk for
ønske om? Eller ønsker man at det skal være karakterer, evner, anlegg og
praksis som skal telle? Eller skal det være en positiv integrering, som noen
liker å kalle det?
Statsråd Reidar Sandal:
Det er mogleg
at representanten Hedstrøm er misnøgd med det svaret som blei gjeve. Men
frå mi side har eg ikkje noko å føye til i høve til dei synspunkta som det
blei gjort greie for i hovudsvaret, og som det òg blei vist til etter
oppfølgingsspørsmålet.