Paul Chaffey (SV):
Jeg vil be
utenriksministeren besvare følgende spørsmål:
Norge avstod fra å stemme for en
resolusjon i 1. komite i FNs hovedforsamling som uttrykte støtte til
Haag-domstolens avgjørelse angående atomvåpen, og som krevde forhandlinger
om en traktat om avskaffelse av atomvåpen.
Hvorfor stemte ikke Norge for denne
resolusjonen?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
tror spørreren og jeg kan være enige om at denne saken ikke får den
oppmerksomhet som den fortjener. - -
Regjeringen deler fullt ut den såkalte
Malaysia-resolusjonens målsetting om avskaffelse av atomvåpen. Vi stemte da
også for den del av resolusjonen som gir uttrykk for dette, og var for øvrig
medforslagsstiller til andre resolusjonsforslag om å sette fart i arbeidet
med kjernefysisk nedrustning med sikte på fullstendig avskaffelse av
atomvåpen.
Når vi avstod på Malaysia-resolusjonen
som helhet, skyldtes det vår uenighet i den foreslåtte framgangsmåten for å
nå målsettingen. Etter vårt syn er det kjernevåpenmaktene som har
hovedansvaret for å kvitte seg med atomvåpnene. Vi fant ikke forslaget om
umiddelbart å igangsette multilaterale forhandlinger om en traktat for
avskaffelse av atomvåpen egnet til å styrke kjernevåpenmaktenes ansvar for å
videreføre arbeidet med fullstendig nedrustning under streng og effektiv
internasjonal kontroll.
I sin rådgivende uttalelse konstaterte
Den internasjonale domstol at det ikke foreligger folkerettslige kilder som
avklarer det grunnleggende spørsmål om atomvåpnenes rettmessighet i
selvforsvarssituasjoner. Samtidig oppstilles visse alminnelige
folkerettslige skranker som under enhver omstendighet må respekteres av alle
stater, herunder forbud mot aggresjon, humanitære rettsregler og inngåtte
nedrustningsavtaler. En samlet domstol legger til slutt vekt på
forpliktelsen til å fullføre forhandlinger om kjernefysisk nedrustning og
henviser dermed saken til politiske fora. Dette er fullt ut i samsvar med
Regjeringens syn.
Paul Chaffey (SV):
Det underlige ved
den argumentasjonen som ble brukt nå, er etter mitt syn at den er teknisk og
formell og peker i retning av at utenriksministeren har hatt noen problemer
med resolusjonsteksten. Likevel har man ikke valgt å stemme mot denne
resolusjonen, men stemme avholdende, altså ikke ha noen mening i det hele
tatt.
Blant de land som fant at de kunne
stemme for resolusjonen, var vårt naboland Sverige. Jeg går ut fra at det
var fordi Sverige for det første er for avskaffelse av atomvåpen og for det
andre fant at teksten var dekkende for det de mener er riktig.
Mitt tilleggsspørsmål er: Hva er det
som er så forskjellig i Norges og Sveriges syn på avskaffelse av atomvåpen?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Det
blir helt galt å si, som representanten Chaffey gjør, at Norge ikke hadde
noen oppfatning om dette og valgte å avstå. Vi stemte ja og nei under de
ulike paragrafer fordi det ble anledning til det. Gjennom denne punktvise
avstemning gav Norge klart uttrykk for sitt syn på de ulike punkter i denne
resolusjonen. Jeg registrerer med glede at mennesker som står Paul Chaffey
politisk nær, har uttrykt stor tilfredshet med at Regjeringen fikk fram sitt
syn på avskaffelse av kjernevåpnene som en overordnet og sentral oppgave.
Sverige valgte ut fra en
totalvurdering, men med bakgrunn i mye av de samme holdninger til de enkelte
punkter, å stemme ja til resolusjonen som helhet. Andre vestlige land i
NATO har et avvikende mønster. Noen av dem stemte også som oss ja når det
gjaldt det sentrale punkt, nemlig § 3, om jeg ikke husker feil, men valgte
avståelse eller nei-stemme når det gjaldt resolusjonen som helhet.
Paul Chaffey (SV):
Det er jo hyggelig
at utenriksministeren har oppfattet at han har fått ros fra noen i denne
saken. Det syns jeg er flott. Grunnen til det er vel sannsynligvis at
dette er et skritt i riktig retning i forhold til Norges stemmegivning i
tilsvarende avstemninger tidligere, hvor Norge har stemt mot denne type
resolusjoner.
Men det som står igjen som et faktum,
er at Norge endte opp med å stemme avholdende, altså å ikke gi uttrykk for
en mening for eller mot i den avgjørende avstemningen. Mitt spørsmål blir
da: Var det først og fremst fordi man var redd for kritikk fra høyresiden
her i Norge, og at man egentlig ønsket å stemme sammen med Sverige og
egentlig er enig i Sveriges holdning til avskaffelse av atomvåpen?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Svaret på det er nei. Tyngden i det svaret illustreres ved at det jo er
representanter for den såkalte høyresiden som har kritisert Regjeringens
stemmegivning slik den faktisk ble foretatt. Det vi synes var
bekymringsfullt ved de grepene som resolusjonen tok til orde for, var at man
førte disse forhandlingene, som er et kjempeansvar for atommaktene, inn i et
ukjent multilateralt spor hvor vi tror i verste fall at stormaktene kan
skaffe seg påskudd til ikke å gjøre noe, mens de nå er inne på konstruktive
spor i en lang rekke multilaterale forhandlingsprosesser hvor
kjernevåpenmaktene selv selvsagt har et behov for å bli presset av andre.
Men det er rike muligheter for å tenke seg scenarier hvor kjernemaktene
finner påskudd for ikke å ville drive denne prosessen fram. Det å føre den
over i et bredt FN-forum av alle problemstillinger vil meget lett kunne gi
et sånt resultat.