Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til vår ærede finansminister:
Regjeringen foreslår i
salderingsproposisjonen å øke avgiftene på alkohol, tobakk og bensin. Dette
vil medføre et ytterligere oppsving i handelslekkasjen til Sverige, som fra
før har nådd et betydelig nivå. Dette vil skape nye problemer for handels-
og servicebedriftene i mange av våre grensefylker.
Hva vil statsråden bidra med for å
redusere grensehandelslekkasjen?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Avgiftsendringer er en av flere faktorer som kan påvirke omfanget av
grensehandelen. De avgiftsøkninger som er foreslått i
salderingsproposisjonen, vil derfor isolert sett kunne føre til en mindre
økning i omfanget av grensehandel med våre naboland.
For flere av de såkalte lokkevarene
vil imidlertid denne effekten bli motvirket av til dels betydelige
avgiftsøkninger i Sverige.
Ved behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett for 1996 vedtok Stortinget å be Regjeringen gjennomføre en
utredning av grensehandelens konsekvenser når det gjelder omfanget av
handelslekkasje, arbeidsplasser og statlige inntekter. Det ble videre bedt
om at utredningen legges fram sammen med Regjeringens vurderinger om mulige
konkrete tiltak. Finansdepartementet tar sikte på å legge fram en slik
utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997.
Etter mitt syn er det naturlig å
avvente denne utredningen før det tas standpunkt til om det er
hensiktsmessig med særskilte tiltak for å redusere grensehandelen.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Dette med avgiftsnivået i Sverige er
én side av saken, men vi må være klar over at svenskene har stabile og lave
priser, og på en del varer har prisene faktisk gått ned i Sverige, så det
eliminerer avgiftsøkningene. I fjor hadde vi en grensehandelslekkasje på ca
3,5 milliarder kr til Sverige, skal vi tro statistikk fra HSH og
Grensehandelsaksjonen, og vi ser også av en valutastatistikk fra i sommer at
det er mye som tyder på at grensehandelslekkasjen har økt med ca 10 %. Det
er relativt alvorlig når så mange mennesker, ca 1 million, kan nå svenske
butikker i løpet av en times reisevei med bil, de får et nytt handlemønster,
og da kan det bli lenge å vente til denne utredningen er ferdig.
Ser ikke statsråden det urettferdige i
at man på denne måten svekker norske virksomheter i grensefylkene ikke bare
i forhold til Sverige, Danmark og Finland, men også i forhold til andre
regioner i Norge?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Grunnleggende sett er det bare lav pris- og kostnadsvekst som kan sikre
konkurransekraften til norske bedrifter også i forhold til grensehandelen.
Regjeringens økonomiske politikk har nettopp handlet om å bedre
konkurransekraften gjennom lave renter og lav prisstigning, og der har vi
lykkes ganske godt.
Bare for å illustrere hvor komplisert
dette er kan jeg nevne at det at stortingsflertallet, mot Regjeringens
anbefaling, har vedtatt å heve grensen når det gjelder toll- og avgiftsfritt
reisegods fra 1 200 kr til 5.000 kr, sannsynligvis har langt større
betydning for grensehandelen enn de avgiftsendringene som er foreslått i
salderingsproposisjonen.
Et annet moment som illustrerer at
ting her kan gå i ulike retninger, avhengig av hvordan man ser på det og i
hvilket tidsperspektiv man ser det, er at den svenske krona har styrket seg
med 14 % siden den var på det laveste nivået i fjor, og det har også ganske
mye å si i forhold til gevinster ved grensehandel. Det tredje momentet er
at en rekke avgifter har gått opp i Sverige, bl.a. avgiften på tobakk.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Han tar bare med halve sannheten. Det er riktig at
den svenske krona har styrket seg en del, men det er mer enn blitt utjevnet
ved at vi har fjernet vår momskompensasjon, og at svenskene har redusert
momsen på matvarer fra 21 til 12 %. Dessuten er vi nødt til å ha litt
visjoner, se framover, det gjelder ikke bare harmoniseringen som svenskene
hele tiden gjør i forhold til Europa på mange områder. I løpet av et år
eller to vil svenske statsborgere kunne kjøpe store kvoter alkohol i
lavprisland på kontinentet, og det svenske Systembolaget vil sannsynligvis
være nødt til å redusere prisene kraftig, og det vil få en indirekte effekt
for Norge ved at grensehandelslekkasjen vil kunne øke ytterligere.
Mener ikke statsråden at vi nå bør
forsøke å møte denne utviklingen, være litt i forkant av den, og legge fram
en plan for å demme opp for grensehandelslekkasjen?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det vi skal
gjøre knyttet til grensehandelen, bør være veloverveid og gjennomtenkt og av
varig karakter. Det har vi sagt at vi skal komme tilbake til i revidert
nasjonalbudsjett.
Jeg har forsøkt å vise at det er mange
faktorer som virker i ulik retning når det gjelder grensehandelen. Det at
stortingsflertallet har vedtatt å øke kvoten for avgiftsfritt reisegods fra
1 200 kr til 5.000 kr, er et moment som taler for mer grensehandel. Det at
svenskekrona går ned med 14 %, taler for mindre grensehandel. Det at man
øker avgiften på noen varer, taler for mindre grensehandel, mens det at de
reduserer den på andre varer, taler for mer. Det er ikke så veldig lett å
si hva fortegnet på summen av dette blir. Det er i hvert fall slik at vi
kan ikke justere vår avgiftspolitikk og vår økonomiske politikk helt i takt
med hvordan svenskene til enhver tid justerer sine avgifter. Vi må ha
nasjonal selvråderett over vår avgiftspolitikk, og et av de momentene vi da
må vurdere, er konkurransekraften overfor andre bedrifter, og det vurderer
vi fortløpende.