Margaret Eide Hillestad (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til planleggings- og samordningsministeren:

I brev til Senterpartiets stortingsgruppe (16. januar 1997) skriver statsråd Rugaas at statens gårder på Meyerløkka er overdratt OBOS for videresalg til beboerne. Senterpartiet er opptatt av å sikre beboerne eiendomsretten til boligene sine.

Hvorfor var det nødvendig å gå via OBOS for videresalg til beboerne, og vil diverse omkostninger føre til at boligene blir for dyre for beboerne?

Statsråd Bendik Rugaas: Jeg har registrert bekymringen fra representanter i Senterpartiet i denne saken. Det er fra departementets side lagt stor vekt på å gjennomføre salget av statens gårder på Meyerløkka på en best mulig måte og innenfor de føringer som har vært lagt i forbindelse med tidligere stortingsbehandling. Et viktig hensyn i denne sammenhengen har vært å bidra til å sikre at flest mulig av beboerne fortsatt kan bli boende i sine leiligheter. Et hovedpoeng med OBOS-løsningen er at OBOS har et apparat for å håndtere overdragelse til beboere som verken departementet eller Statsbygg er i besittelse av. Dessuten vil OBOS ifølge Statsbygg kjøpe andelene til de beboerne som ikke selv kan overta sin leilighet, mens beboerne beholder sine rettigheter etter någjeldende leiekontrakt. Med denne løsning har staten kunnet avvikle hele sitt engasjement på Meyerløkka, samtidig som beboernes interesser sikres videre på en profesjonell måte.

Når det gjelder kostnadene for beboerne, har Statsbygg opplyst at det ikke vil bli beregnet noe gebyr eller noen fortjeneste for videresalget. Prisen for beboerne vil være lik den OBOS betaler til Statsbygg. I tillegg kommer eventuelle driftskostnader, kapitalkostnader og investeringer samt eventuelle offentlige gebyrer i forbindelse med overdragelsen. Med det opplegget som er lagt, vil omkostningene etter Statsbyggs vurdering utgjøre et ubetydelig tillegg, bl.a. fordi videresalget ifølge planene skal skje parallelt med Statsbyggs overdragelse til OBOS. Dette innebærer etter min oppfatning at beboerne må anses å ha fått en reell mulighet til å overta gårdene, slik forutsetningen har vært fra stortingskomiteens side.

Margaret Eide Hillestad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Meyerløkka er en del av byfornyelsen i Oslo. Gårdene er fra 1865 og omfattes derfor av kgl. resolusjon av 20. november 1992, som bl.a. legger særlig vekt på vern av enhetlig murgårdsbebyggelse fra 1800-tallet. Byantikvaren i Oslo har utarbeidet en bevaringsplan for området. Mener statsråden at forholdet til bevaring er ivaretatt ved overdragelse til beboerne via OBOS?

Statsråd Bendik Rugaas: I de forutsetningene som er lagt for overdragelse til OBOS fra departementets og Statsbyggs side, er det pekt på en rekke hensyn som jeg nettopp har listet opp. Det gir beboerne de muligheter som er forutsatt fra stortingskomiteen for å overta leilighetene.

Hvorvidt dette også ivaretar de hensyn som representanten her nevnte med bevaring og innpassing i et bymiljø, antar jeg er vurdert også av Statsbygg. Dette er i alle fall ikke noe som har vært gjort til et poeng i det materialet som er lagt foran meg.