Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:
Det kommer stadig nye rapporter om den
kritiske sikkerhetssituasjonen ved atomkraftverket i Sosnovy Bor ved St
Petersburg. Norge har prioritert arbeidet for å forbedre sikkerheten ved
Kola-kraftverket. En ulykke ved atomkraftverket i Sosnovy Bor kan
imidlertid få dramatiske konsekvenser for befolkningen i Sør-Norge.
Hva gjør norske myndigheter?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
De
usikre atomkraftverkene i det nordiske nærområdet har vært og er til stor
bekymring både for oss og våre naboland. De nordiske land har foretatt en
arbeidsdeling, der Norge har prioritert tiltak for å bedre sikkerheten ved
Kola-kraftverket. Sverige har særlig arbeidet med sikkerhetstiltak ved
Ignalina-kraftverket i Litauen, og Finland har mobilisert ressurser til
tiltak ved Sosnovy Bor. Denne arbeidsdelingen betyr altså ikke at
Regjeringen ikke er opptatt av andre risikokraftverk enn Kola, eller at våre
finske og svenske venner ikke er opptatt av Kola, men det er en
arbeidsdeling som er lagt til grunn.
Nordiske strålevernmyndigheter møtes
jevnlig, sist nå i februar, for å utveksle opplysninger om egne prosjekter
for å oppgradere sikkerheten ved kjernekraftanlegg i øst. Det nordiske
samarbeidet omfatter også direkte varsling via satellittsamband fra
kjernekraftverket. Samtaler med finske myndigheter om et samarbeid ved
Sosnovy Bor har begynt.
Finland har siden 1992 fått installert
utstyr for fysisk sikring, inkludert brannsikring, ved Sosnovy
Bor-kraftverket. Russland selv har gjennomført viktige tiltak for å
redusere risikoen for ulykker. Man har bl.a. forbedret nødstoppsystemene.
Den europeiske utviklingsbankens atomsikkerhetsfond, der Norge er en av
bidragsyterne, er den viktigste bistandskilden. Omfattende
tiltakbudsjettert til vel 30 mill. ecu eller 245 mill. NOK er igangsatt.
Flere av tiltakene, som også omfatter en særskilt sikkerhetsstudie, er
dessverre forsinket. Europakommisjonens TACIS-program er også direkte
engasjert.
Rapporten om sikkerheten ved
kjernekraftverket i Sosnovy Bor er urovekkende. Kraftverket har samme type
høyrisikoreaktorer som ulykkesreaktoren i Tsjernobyl. Ved siden av verkets
tekniske svakheter er vi også bekymret for sikkerhetskulturen generelt,
bl.a. i lys av at mange ansatte har gått månedsvis uten lønn.
Tsjernobyltype-reaktorene har grunnleggende konstruksjonssvakheter. Vi
ønsker dem nedlagt så snart som mulig, men må erkjenne at dette bare vil
kunne skje gjennom et bredt internasjonalt samarbeid.
Odd Eriksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg vil
takke utenriksministeren for svaret.
Jeg deler hans bekymring, og det er
også bakgrunnen for spørsmålet i forhold til både Sosnovy Bor og de andre to
kraftverk han nevnte. Jeg deler også hans bekymring knyttet til den usikre
situasjonen i forbindelse med manglende utbetaling av lønninger osv. Det er
en svært kritisk tilstand.
Jeg er også kjent med den nordiske
arbeidsdeling. Men bakgrunnen for at jeg reiser dette spørsmålet, som jeg
ikke følte ble tilfredsstillende besvart av utenriksministeren, er at
situasjonen nå begynner å bli såpass kritisk: Hva vil man gjøre mer, altså
multilateralt og bilateralt? Jeg er redd for at den nordiske arbeidsdelingen
kanskje ikke lenger er tilstrekkelig, at Norge er nødt til å engasjere seg
også i de to andre atomkraftverkene. Jeg vil også spørre utenriksministeren
hvordan Norge har arbeidet i et multilateralt forum som
Atomsikkerhetsfondet, EBRD, som han nevnte i sitt svar, for å få disse
kraftverkene høyere opp på prioriteringslisten.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
tror dessverre vi må slå fast at tilstandene er kritiske og kritikkverdige
ved alle disse tre kjernekraftverkene, både på Kola, ved Sosnovy Bor og
Ignalina. Og det ligger i dette - som jeg har sagt i mitt første svar -
ikke en nedprioritering av de to andre i forhold til Kola, men en rasjonell
arbeidsdeling mellom tre nordiske land som tross alt har forholdsvis
betydelige ressurser å bidra med, hver for seg og samlet, men særlig i
tilknytning til deteuropeiske atomsikkerhetsfondet, hvor vi i fellesskap
presser på for flest mulig midler raskest mulig fram til mottakerne, nemlig
de tre atomkraftverkene, som i høyeste grad trenger å sikres gjennom
oppdatering - og etter vårt syn på sikt nedleggelse. Det er denne
rasjonelle arbeidsdelingen som ligger til grunn her, for hvis vi plutselig
skulle si at nå er det så kritisk i Sosnovy Bor at vi må gjøre mer der i
forhold til hva vi gjør f.eks. på Kola, blir det galt ut fra et rasjonelt
gjennomtenkt syn.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
takker utenriksministeren for svaret, men jeg var ikke helt fornøyd, for det
er selvfølgelig ikke en omprioritering vi er ute etter, men en høyere
prioritering totalt sett av atomsikkerheten ved de tre kraftverkene.
Nettopp fordi tilstanden er så kritisk, er det vår oppfatning at vi bør øke
den totale innsatsen. Situasjonen er den at man ved de to foregående
budsjetter også i norsk sammenheng har fått en økning, en budsjettpåplussing
til miljøsamarbeidet med Øst- og Sentral-Europa og Russland. Det betyr også
at man fra norsk side har ressurser som man kan sette inn til strakstiltak
nettopp på dette området. Det jeg skulle ønske, er at den totale innsatsen
ble økt, slik at man bedre kunne avverge potensielle katastrofer. At man
fremdeles kan operere med et større tyngdepunkt ut fra de forskjellige
nordiske land, det erkjenner jeg. Men la meg avslutte med dette spørsmålet:
Vil utenriksministeren arbeide for at Sosnovy Bor-verket kan komme inn i den
avtalen med russerne om atomsikkerhet som man nå arbeider med?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Ja,
selvsagt er det ønskelig med økte midler til atomsikkerhet, ikke bare ved
Sosnovy Bor, men også ved de andre to anleggene og flere til. Og det er
Stortinget selv som legger rammene for hva vi kan bruke på dette området, så
vi får rik anledning til å komme tilbake til det. Ønskeligheten kan vi alle
være enige om, men innenfor en samlet ramme av vår innsats i Sentral- og
Øst-Europa ligger vi altså på det nivået vi ligger, og det er ikke
ubeskjedent. Men selv om vi skulle fordoble disse midlene fra norsk side -
for å ta et tenkt tall - ville det på ingen måte være tilstrekkelig til å
løse problemene. Derfor må vi også presse på gjennom de internasjonale
finansieringsinstitusjonene for å få dette til. Jeg er temmelig sikker på
at Finland har en miljøavtale med Russland som regulerer innsatsen ved
Sosnovy Bor, akkurat som vi har det på Kola. Hvorvidt det da er
formålstjenlig å ha en ekstraavtale mellom Norge og Russland, når vi først
kan koble oss på den finske avtalen, er jeg i tvil om.
Presidenten: Før presidenten går til
spørsmål 4, vil han understreke betydningen av at de som har ordet til
tilleggsspørsmål, merknad og svar, forholder seg til den tildelte taletiden.