Stortinget - Møte onsdag den 19. mars 1997

Dato: 19.03.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 1

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Kravet om bygging av nitrogenrenseanlegg på østsiden av ytre Oslofjord er foreløpig ikke frafalt. Fredrikstad kommune vurderer et forsøksprosjekt i full skala ved Fredrikstad Vann, Avløp og Renovasjonsselskap - FREVAR - for å få svar på nitrogenrensingens effekt. Hvis prosjektet viser at nitrogenrensing ikke er nødvendig, vil stat og kommune spare mange hundre millioner i investeringer.

Vil statsråden bidra med statlige midler til forsøksprosjektet?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det forsøksprosjektet i full skala som representanten Hedstrøm viser til, går - slik jeg forstår det - ut på at nitrogenfjerningstrinnet ved det kommunale avløpsrenseanlegget for Fredrikstad skal bygges som planlagt. Dette er selvsagt svært positivt sett fra mitt ståsted. Det er også klart at et slikt anlegg vil være berettiget til statlig investeringsstøtte etter de til enhver tid gjeldende regler. Tilskuddssatsen til nitrogentiltak er i dag 50 %.

Derimot er det svært uklart på hvilken måte en slik gjennomføring av rensetiltak ved FREVAR skal kunne vise om nitrogenrensing er nødvendig eller ikke. Denne vurderingen har forurensningsmyndighetene gjort i forbindelse med at rensepåleggene ble gitt, og sakene vurderes nå på nytt i forbindelse med den omfattende klagesaksbehandlingen som Miljøverndepartementet er i ferd med å avslutte.

Det er ikke slik at alle nødvendige miljøtiltak umiddelbart får klare og synlige effekter på utslippsstedet. Dette vil vanligvis bare gjelde for den type massive lokale problemer på grunn av industriutslipp eller utslipp av urenset kloakk i små vannforekomster som vi i Norge nå stort sett har ryddet opp i. For problemer av en mer regional karakter, hvor svært mange små kilder og flere land til sammen skaper problemer, vil man bare unntaksvis kunne måle effekten av hvert enkelt tiltak på miljøtilstanden. Nitrogenproblematikken i ytre Oslofjord er av en slik regional karakter. På grunn av store naturlige variasjoner med vær, nedbør og tilfeldige forhold vil det også uansett kreves lange måleserier over mange år før en effekt kan dokumenteres vitenskapelig.

Det vil derfor mest sannsynlig på kort sikt ikke kunne måles noen klare virkninger på nitrogenforholdene i Hvalerbassenget eller ytre Oslofjord av et enkelt tiltak i Fredrikstad. Derfor har forskergruppen lagt modellberegninger basert på totale næringssaltbudsjetter til grunn for sine vurderinger. Det vil likevel over en lengre periode være mulig å måle effekten av mange tiltak i kommunal- og landbrukssektoren samlet på tilførslene til Hvaler/Singlefjorden.

De store positive effektene av nitrogenreduksjoner vil komme som et resultat av de mange små og store tiltak overfor alle kildene rundt hele Nordsjøen, som til sammen kan snu den negative trenden som forskergruppen klart har påvist at ytre Oslofjord er inne i.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Etter hva jeg har forstått, har man fortsatt dette spørsmålet om nitrogenrensing og bygging av anlegg til vurdering i departementet. Statsråden var også inne på forskernes arbeid i ytre Oslofjord, som vi politikere har imøtesett med interesse, og også gått inn i resultatene der. Men man har så vidt jeg har forstått, kommet til den konklusjonen at man har en svak/moderat overgjødsling av disse områdene.

Jeg har også forstått det sånn at departementet ser nærmere på en tiltakspakke der man inkluderer tiltak ved ledningsnett og virkningen av en ytterligere innsats i landbruket. Det store spørsmålet blir om en tiltakspakke også vil omfatte utbygging av renseanlegg i hundre millionersklassen når det gjelder Glomma-/Haldenvassdraget. Kan statsråden antyde noe om når departementet eventuelt endelig vil ta stilling til disse spørsmål?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Miljøverndepartementets stillingtaken til hele renseproblematikken i forbindelse med nitrogenrensing vil bli endelig avklart umiddelbart over påske. Det dreier seg ikke bare om Fredrikstad-området, men også om indre Oslofjord-området. Det dreier seg om avløpsselskapet i Romerike. Det dreier seg også om det renseanlegget som skal bygges i forbindelse med Gardermoen. Så det er så å si en hel pakke.

Noe av problemet her er Norges forhold til de såkalte Nordsjødeklarasjonene, som ganske enkelt sier at tilførsel av næringssalt, fosfor og nitrogen til Nordsjøen må reduseres med 50 % på hver av dem. Det har bl.a. danskene og svenskene tatt konsekvensen av og bygd et meget stort antall renseanlegg uten å stille noen spesielle spørsmål. De har bare sagt at dette må vi gjøre for å greie den reduksjonen. Vi har liksom meldt oss på banen på en litt annen måte og ligger nok litt i grenselandet av hva de andre holder på med når det gjelder spørsmålet om nitrogenrensing.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret på mitt tilleggsspørsmål og vil komme litt inn på finansieringen. Statsråden nevnte i sitt første svar at staten dekket 50 % og at det var det vanlige. Nå er det slik at det er relativt få kommuner som eventuelt vil måtte bygge nitrogenrenseanlegg, og de får en enorm belastning i forhold til andre kommuner. Man har anslått at man må øke de kommunale avgiftene, kloakkavgiften osv., med 600-700 kr pr. husstand. Kan det være aktuelt for staten og Miljøverndepartementet i enkelte tilfeller å gå inn med en større andel av finansieringen for å redusere kommunenes og husholdningenes utgifter på dette området?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er et spørsmål der det har vært vurdert flere varianter når det gjelder den statlige støtte både til selve nitrogenrenseanlegget og også eventuell finansiering av utbedring av ledningsnett. Alt dette vil bli avklart i de endelige beslutninger som blir tatt etter påske. Det gjelder også tidsplanen for gjennomføringen av de påleggene som vil bli opprettholdt. Som sagt: Da vil det også bli tatt stilling til den endelige finansiering og i den forbindelse kan man ikke utelukke at finansieringsandelen - fordi det faktisk er et av de alternativene som foreligger for investeringen av selve anlegget - vil kunne økes utover 50 %.