Erling Folkvord (RV):
Eg tillèt meg å
stille eit spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg om
forskjellsbehandling når det gjeld skatt:
Fradrag i skattbar inntekt for
fagforeningskontingent blir i dag bare gitt til dem som er i aktivt lønnet
arbeid. Dette innebærer at uføretrygdede, attføringsmottakere og
pensjonister som betaler fagforeningskontingent, ikke får trukket dette fra
på inntekten, mens de som har full arbeidsinntekt, nyter godt av denne
ordningen.
Vil finansministeren gjøre noe for å
rette opp denne skjevheten?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Foreningskontingenter er ifølge skatteloven i utgangspunktet ikke
fradragsberettiget.
Skatteloven åpner imidlertid for
fradrag i tilfeller hvor det antas å foreligge en særlig tilknytning mellom
foreningskontingenten og konkrete inntektserverv. På denne bakgrunn gis
lønnstakere på nærmere vilkår fradrag for kontingenter til landsomfattende
arbeidstakerorganisasjoner. Alternativt gis aktive yrkesutøvere og
næringsdrivende på nærmere vilkår fradrag for kontingent til landsomfattende
yrkes- eller næringsorganisasjoner som har til formål å ivareta de
økonomiske interessene for den ervervsgruppen vedkommende tilhører.
For trygdede og andre som ikke er
yrkesaktive, vil det ikke foreligge noen tilsvarende sammenheng mellom
skattepliktige inntekter og utgifter til fagforeningskontingent m.v.
Fradragsretten er derfor avskåret.
Skulle det gis tilsvarende fradrag for
trygdede, kunne en tenke seg at fradraget ble gitt for kontingent til
organisasjoner som arbeider spesielt for å fremme trygdedes stilling. Det
vil imidlertid normalt være langt mindre direkte sammenheng mellom slike
organisasjoners arbeid og nivået på utbetalinger fra folketrygden enn det
vil være mellom arbeidsinntekter o.l. og utgifter til organisasjoner som
opptrer som forhandlingspart ved lønnsforhandlinger. De hensynene som
begrunner særskilt fradragsrett for utgifter til fagforeningskontingent for
yrkesaktive, gjør seg derfor ikke gjeldende for kontingenter til
organisasjoner som mer generelt arbeider for å bedre trygdedes stilling.
For øvrig er det grunn til å legge en
viss vekt på at fagforeningskontingenten i mange tilfeller er lavere for
pensjonister enn for yrkesaktive, og at den økonomiske belastningen ved
medlemskap derfor er mer begrenset.
Erling Folkvord (RV):
Eg takkar for
det svaret. Førespurnader til RV viser at likningskontora i dag utøver
ulikt skjønn. Dessutan er det mangt som har forandra seg i arbeidslivet sia
denne frådragsordninga vart drøfta i Odelstinget den 20. mai 1977. Den
gongen var det ei omstridd særlov for inntektsåret 1977 som ei direkte
oppfølging av det kombinerte lønnsoppgjeret i 1976.
Men gjennom 20 år har det vorte ein
allmenn rett. Regjeringa fører i dag - i alle fall i ord - ein politikk for
at uføre skal tilbake i jobb.
Tilknytinga til ei fagforeining er eit
viktig bindeledd til arbeidslivet for den som for tida ikkje er
arbeidstakar.
Mange som har gått av med førtids-
eller alderspensjon, må dessutan betale kontingent i nokre år etter at dei
er ute av jobb, for å halde oppe dei fulle rettane sine.
Eg vil da spørje finansministeren om
han er einig i at vi nå har ein ny situasjon samanlikna med situasjonen
under odelstingsdebatten for 20 år sia, og at ein derfor bør sjå på saka på
nytt for å vurdere om dette er ei forskjellsbehandling som ut frå dagens
situasjon bør reduserast eller fjernast.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Samfunnet
og arbeidslivet forandrer seg hele tiden, og det er selvfølgelig store
forskjeller på dagens arbeidsliv sammenliknet med det vi hadde da dette
opprinnelig ble drøftet. Men jeg kan ikke se at det har skjedd ting som
tilsier at vi skal endre regelverket på akkurat dette området. Hovedpoenget
er at det i utgangspunktet ikke er fradragsrett for foreningskontingenter,
men at det er gjort et unntak når kontingentene nærmest kan betraktes som
utgifter til inntekts ervervelse, eller i hvert fall utgifter til foreninger
som jobber med ting som har en direkte tilknytning til de inntektene folk
har, og det er jo yrkesaktives forhold til fagforeninger.
Det som er tilfellet for pensjonister
og uføretrygdede, er at de gjennomgående har vesentlig lavere kontingenter.
I LO-forbund er det vanlig at personer over 67 år er helt fritatt for å
betale kontingent, og at førtidspensjonister og uførepensjonister betaler
75 kr pr. måned, mens yrkesaktive betaler 1,3 % av brutto lønn, dvs. opp til
280 kr. Så der er det store forskjeller, og det ivaretar selvfølgelig de
hensynene du er ute etter.
Erling Folkvord (RV):
Det er store
forskjellar frå forbund til forbund både innafor og utafor LO. Der er vi
einige. Men den store forandringa frå for 20 år sia og til i dag er at
fagforbunda si verksemd har mykje nærare direkte innverknad også på vilkåra
som gjeld for trygda, folk på attføring osv. Det er slik at for å kunne
kome seg tilbake til arbeidslivet, for dei det er aktuelt, er
fagforeiningstilknytinga viktigare. Det vi faktisk står overfor, er at
dette blir ei lita skatteskjerping for ein del av dei som er i utkanten av
arbeidsmarknaden. Eg kan ikkje skjøne kvifor ein skal skjerpe skatten for
dei som ønskjer å halde ved lag ei slik tilknyting til arbeidslivet som
deltaking i fagforeininga utgjer. Frå RV si side ser vi det slik at det er
nødvendig å fremme eit lovendringsforslag. Eg skulleønskje at
finansministeren sjølv ville ta eit initiativ til å få fjerna desse urettane
i staden for at det må kome forslag om dette berre frå Raud Valallianse.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Vi er
veldig opptatt av å stå på arbeidslinja, dvs. å bidra til at stadig flere
kommer ut i lønnet arbeid, og det lykkes vi jo ganske godt med, i den
forstand at vi med den nåværende veksten i antall arbeidsplasser har
norgesrekord i antall sysselsatte. Aldri har flere mennesker vært i lønnet
arbeid enn nå, og det burde jo være en indikasjon på at vi har lykkes i
forhold til de tunge grepene, med det å sikre folk jobb.
Når det gjelder fradragsretten, er
altså vår vurdering at vi bør være forsiktig med å utvide fradragsordninger
i skattesystemet fordi de erfaringsmessig fører til undergraving av hele
systemet, og at fagforeninger har gjennomgående lavere satser for
uføretrygdede. I flere forbund er det snakk om 75 kr pr. måned for
uføretrygdede, mens det altså er opp til 280 kr for yrkesaktive, og der
ligger det i og for seg en sikring av de hensynene som representanten
Folkvord er ute etter å ivareta.