Lisbeth Holand (SV):
Jeg skal stille
følgende spørsmål til justisministeren:
I norske asylmottak lever i dag mange
flyktninger som har fått avslag på søknad om asyl/oppholdstillatelse, men
som det ikke er mulig å returnere til heimlanda enten fordi forholdene er
for utrygge eller fordi det opprinnelige heimlandet nekter å ta imot dem.
Disse har i dag verken arbeidstillatelse eller rett til skolegang/studier.
Mange har levd i en slik passiviserende, usikker tilværelse i mange år.
Hva vil justisministeren gjøre for å
unngå slike forhold?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
De fleste av
de personene representanten Holand her refererer til, kommer fra Den
føderale republikken Jugoslavia. Siden slutten av 1994 / begynnelsen av
1995 har jugoslaviske myndigheter kun i svært få tilfeller akseptert å ta
tilbake sine egne borgere. De aller fleste jugoslaviske borgere med avslag
på asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har derfor blitt
værende i Norge i påvente av at returhindringene skal opphøre. Inntil nylig
har det vært klart mulig for personer innen denne gruppen å returnere til
Jugoslavia frivillig. Situasjonen nå er imidlertid mer uklar på dette
punkt. Men i denne sammenheng understreker jeg at et avslag på en
asylsøknad innebærer at man plikter å forlate Norge.
Etter forslag fra departementet gav
Stortinget i desember i fjor sin tilslutning til en endring av
utlendingsloven § 17, slik at asylsøkere med endelig avslag på sin søknad
kan gis en midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse.
Departementet sendte 2. januar i år ut
et høringsbrev med forslag til forskriftsbestemmelser knyttet til endringene
i loven. Høringsfristen var 15. februar 1997, og departementet arbeider nå
med forskriftsendringene. Når arbeidet er sluttført, vil
Utlendingsdirektoratet kunne gi slike tillatelser. Dette vil bidra til en
formalisering av oppholdsstatusen for de personer som representanten Holand
er opptatt av i sitt spørsmål, og dermed bidra til en mindre usikker
tilværelse for disse.
Lisbeth Holand (SV):
Jeg må si at
dette var et svar som skuffet meg stort. Det dreier seg altså om mennesker
som har oppholdt seg i Norge i mange år - jeg vet om eksempler på opp til
seks år. De kan ikke returnere. Noen motsetter seg fordi de er redde - det
går ikke an med tvangsmessig retur.. Noen har ikke pass, slik at det er
umulig å returnere. De er iallfall nødt til å oppholde seg i Norge, og så
nekter Norge dem bådeå arbeide og å studere.
Dette er et for alvorlig problem til
bare å henvise til at vi må gjennom flere byråkratiske runder. Det dreier
seg om politisk vilje til å gjøre noe med disse spørsmålene, for
Justisdepartementet har mulighet pr. i dag til å gi disse midlertidig
arbeids- og oppholdstillatelse, som kan gjøre deres situasjon noe tryggere.
Spørsmålet mitt blir: Hvor lenge mener
justisministeren at folk skal kunne leve i en slik situasjon i Norge?
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Jeg mener
ikke det er gunstig at man lever i en slik usikker situasjon så lenge. Vi
gjør nå fortgang i arbeidet med å få til disse forskriftene, slik at man kan
få statusen avklart og vet hva man har, for å si det sånn.
Jeg har også lyst til å påpeke at det
ikke er sånn at man bare har sittet helt passiv. Vi har bl.a. vært særlig
opptatt av barnefamiliene her, og vi er opptatt av å legge forholdene til
rette slik at de kan delta i samfunnet. Men som sagt: Det er disse
forskriftene og det som skal skje nå i løpet av våren, som skal avhjelpe det
som er det hovedsakelig vanskelige her, og det skal vi prøve å få gjort så
fort som mulig.