Stortinget - Møte onsdag den 14. mai 1997

Dato: 14.05.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Hva er årsaken til at menneskerettighetsspørsmål ikke ble tatt opp med myndighetene i Peru under statsrådens besøk i landet?

Statsråd Grete Knudsen: Generelt følger vi menneskerettighetssituasjonen i Peru nøye og har støttet flere frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettighetene i landet, bl.a. den peruanske menneskerettighetskommisjon og Røde Kors. Ifølge flere rapporter har menneskerettighetssituasjonen i Peru bedret seg noe den siste tiden. Vi er imidlertid opptatt av å bidra til ytterligere fremskritt gjennom en dialog med Perus myndigheter.

Under mitt opphold i Peru hadde jeg den 28. april korte samtaler med Perus president Fujimori, Perus fungerende utenriksminister og den peruanske industriminister. Bakgrunnen for mitt besøk til Peru var en markering av 50-årsjubileet for Kon-Tiki-ferden og den mulighet det gav for fremme av norske interesser i bredere forstand i Peru.

Under samtalene gikk vi gjennom en rekke områder for samarbeid. Det nylig avsluttede gisseldramaet i den japanske ambassade i Lima var naturlig nok et hovedtema. Fra peruansk side ble det understreket at det i kampen mot terrorisme var nødvendig med en bestemt og konsekvent linje. Vi la i samtalene vekt på samarbeidet og arbeidet med menneskerettighetsspørsmål, og at det er viktig å bekjempe de underliggende årsaker til terrorisme, så som fattigdom og sosial nød. Under samtalene tok vi også opp temaer som likestilling og viktigheten av sosialt arbeid. Den norske støtten til Peru, som omfatter bistand på menneskerettighetsområdet, ble omtalt under samtalen med president Fujimori, og han uttrykte støtte til det norske arbeidet for menneskerettigheter.

I møtet med den peruanske industriminister ble de felles utfordringer vi har innenfor WTO, tatt opp, bl.a. oppfølgingen av ministermøtet i Singapore i desember i fjor. Her er vi som kjent pådrivere for at arbeidsstandarder og sosiale forhold, de såkalte sosiale klausuler, blir inkludert i WTO-regelverket.

Marit Arnstad (Sp): Dette griper inn i et prinsipielt viktig tema, nemlig forholdet mellom handel og menneskerettigheter. Regjeringen har flere ganger blitt utfordret på om det er klokt at statsråder fungerer som rene døråpnere for norsk næringsliv i land som har et tvilsomt menneskerettighetsrykte, fordi det er lett å se en inkonsekvens i forhold til det som skal være vår aktive og uttalte politiske holdning til menneskerettigheter. Hver gang har Regjeringen avfeid kritikken og debatten med å si at den alltid tar opp menneskerettigheter på sine besøk, og at kritisk dialog er viktig.

Derfor forekommer det meg underlig at det da kommer meldinger i norske aviser om at menneskerettigheter ikke ble tatt opp i sin fulle bredde som et tema i møtet med den peruanske presidenten.

Statsråden var inne på et par ting. Jeg vil spørre: Hadde det ikke vært naturlig også å ta opp spørsmål som angår de mange forsvinningene, de mange tilfellene av tortur og de mange politiske fangene som bl.a. er fengslet nettopp under påskudd av begrepet « terrorisme » ?

Statsråd Grete Knudsen: I en 20 minutters samtale etter at man nettopp hadde avsluttet et dramatisk gisseldrama, er det klart at det var de brede forhold som ble drøftet. Det var mitt første møte med presidenten. Vi snakket derfor om hele problemstillingen og også om årsakene til terrorisme og vold.

Senere hadde vi også samtale om WTO, der vi ikke minst arbeider meget hardt for at de sosiale klausuler, som behandling av folk, menneskerettigheter, blir tatt inn. At det ikke ble gjengitt i én herværende avis, må heller skyldes at journalisten i den norske avisen som intervjuet meg, kanskje ikke var kjent med Verdens Handelsorganisasjon og hva Norge egentlig gjør i organisasjonen.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp): La meg først få lov å si at det er sjølsagt positivt at en tar opp spørsmål om sosiale standarder, og jeg skjønner jo at tiden kan bli knapp under slike samtaler. Men nettopp næringsministeren må, når hun reiser på den type besøk som hun gjorde i Latin-Amerika, være forberedt på at disse spørsmålene må bli stilt. I Amnestys rapport om Peru er det ikke sosiale standarder som først og fremst er framhevet; det er tortur, forsvinninger og politiske fanger.

Jeg forstår det slik at en av årsakene til at menneskerettigheter - disse tilfellene - ikke ble tatt opp under besøket, var at dette var et besøk som i første rekke omhandlet kultur. Det forundrer meg dersom det skulle være et kriterium for ikke å ta opp menneskerettigheter. Kulturministeren besøkte nylig Cuba, og det var en reise som i stor grad omhandlet kulturspørsmål. Her ble menneskerettigheter, etter det jeg forstår, omhandlet meget grundig. Synes statsråden at det er mindre viktig å ta opp menneskerettighetsspørsmål i Peru enn på Cuba?

Statsråd Grete Knudsen: Representanten Arnstad uttaler seg nå som om jeg ikke har vært på talerstolen i det hele tatt og forklart hva som foregikk.

Menneskerettigheter ble tatt opp i bred forstand - hele årsaken til volds- og terrorismesituasjonen - samt i et nytt møte de sosiale klausulene. Men noen ganger kan det også være på sin plass, når Marit Arnstad er så skeptisk til næringslivssamarbeid også med grupperinger som ikke har det samme styresettet som oss, å se tilbake på hvordan vi selv økte vår egen bevissthet når det gjelder veien til menneskeverd. Det var to hovedforutsetninger for å komme oss ut fra bl.a. det å være leilending: Det var økonomisk utvikling og aktivt politisk arbeid.