Terje Søviknes (Frp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:
Refusjonsordningen for norske sjøfolk
har vært et viktig bidrag til ny optimisme og økt sysselsetting innen den
maritime næring.
Hvilke konsekvenser tror
næringsministeren at et eventuelt bortfall av refusjonsordningen vil ha for
rekruttering av ungdom til å satse på utdanning og en karriere innen denne
næringen?
Statsråd Lars Sponheim:
Refusjonsordningen har medført en positiv utvikling for bruk av norske
sjøfolk på norske skip. Da ordningen ble etablert i dagens form i 1994,
omfattet den i overkant av 7.000 sjøfolk. Fra utgangen av 1996 og fram til
midten av 1997 har antall sjøfolk under ordningen økt fra ca 8.900 til ca
10.000 sjøfolk. Dette representerer med andre ord en økning på 1.100
sjøfolk som faller inn under ordningen bare i 1997. Dette er en gledelig
utvikling.
Representanten Søviknes spør om
konsekvensen av et bortfall av ordningen for rekruttering av ungdom til
sjømannsyrket. Hovedpoenget med ordningen er å opprettholde og helst øke
antall norske sjøfolk på norske skip. I dette ligger at ordningen er rettet
både mot sjøfolk som i dag har sitt arbeid i flåten, og at den samtidig skal
stimulere til ytterligere rekruttering av norsk ungdom til sjømannsyrket.
Refusjonsordningen har nå fått et
stort omfang. Etter at refusjonsordningen ble etablert i dagens form i
1994, har næringen i tillegg fått et eget skattesystem som medfører lav
beskatning av rederivirksomhet. Selv om refusjonsordningen og det nye
skattesystemet har to forskjellige formål, er det rimelig å ta en
helhetsvurdering av næringens økonomiske rammevilkår. Vi ønsker i den
forbindelse å se om refusjonsordningen kan gjøres mer treffsikker, slik at
vi sikrer at den er optimalt rettet mot formålet, nemlig å videreføre bruken
av norske sjøfolk på norske skip. I denne vurderingen må vi ta hensyn til
bl.a næringsnøytralitet, de totale kostnader som de ulike tiltak medfører,
samt mulige avgrensninger som kan innføres. Som eksempel på
vurderingstemaer kan nevnes konsentrasjon om visse stillingskategorier eller
fartstyper. Vi vil også se på om ordningen kan brukes til ytterligere å øke
rekrutteringen av sjøfolk til flåten.
Det legges derfor opp til at
refusjonsordningen videreføres på midlertidig basis. I henhold til
budsjettforliket for 1998 skal det bevilges 200 mill. kr som en foreløpig
tildeling. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i revidert
nasjonalbudsjett for 1998.
Terje Søviknes (Frp):
Jeg takker for
svaret og vil understreke at i en tid med knapphet på arbeidskraft og dermed
kamp for å vinne ungdommens gunst i arbeidsmarkedet er det enda viktigere at
den maritime næring kan skilte med utsikter til stabile og relativt sikre
arbeidsplasser for norske sjøfolk på norske skip også i framtida. Uten
framtidsutsikter til jobb blir det heller ikke attraktivt for ungdom å satse
på maritim utdanning, og det er faktisk helt påkrevd i en situasjon der vi
har et norsk offiserkorps i 50-årene som er i ferd med å gå ut av aktivt
yrke.
I en slik vurdering er også stabilitet
og forutsigbarhet helt nødvendig. Uten å gå inn i den pågående
budsjettbehandling må jeg få understreke at de årlige budsjettdiskusjonene
om denne ordningen skal få fortsette eller ikke, faktisk langt fra bidrar
til å skape slik stabilitet. Jeg imøteser den gjennomgangen som ministeren
varslet. Et naturlig oppfølgingsspørsmål vil bli om Regjeringen faktisk
allerede nå har gjort seg opp noen tanker om hvordan norsk maritim nærings
konkurranseevne skal sikres i framtida.
Statsråd Lars Sponheim:
Det er slik
at denne regjeringen, som det er kommet fram i tilleggsproposisjonen og også
i samband med at rederibeskatningssystemet ble vedtatt, ønsker å ha
konkurransedyktige vilkår for norsk rederinæring. Dermed må vi ha et
skatteregime som nok kan virke urimelig sett med bare nasjonale øyne, men
som er nødvendig hvis vi vil ha en norsk rederinæring, fordi det er en så
internasjonal næring som det er. Jeg tror at det viktigste virkemidlet for
å ta vare på en stor norsk rederinæring, er selve skatteregimet.
Så til denne ordningen som jeg syns
representanten gav en god illustrasjon på. Den ble innført på en tid hvor
vi ikke hadde knapphet på arbeidskraft, snarere en veldig høy
arbeidsledighet, og den traff veldig bredt og omfattende. Jeg tror nok at
vi under dagens vilkår trenger en mer målrettet ordning her, hvor vi
ivaretar utdanning på en helt annen måte og ikke favner så bredt som vi
gjør, med en atskillig større kamp om arbeidskraften, som vi nå opplever.