Olav Gunnar Ballo (SV):
Jeg vil
stille helseministeren følgende spørsmål:
Avhengig av bosted risikerer kvinner
som opereres for brystkreft, å få fjernet hele brystet, også der dette kunne
vært berget gjennom alternative behandlingsmetoder, og da særlig
stråleterapi.
Hvilke tiltak tenker statsråden å
gjennomføre som ledd i å sikre et enhetlig tilbud til norske kvinner, der en
så dramatisk konsekvens som beskrevet, også unngås så langt dette er
praktisk mulig?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
En
undersøkelse ved kreftavdelingen ved Regionsykehuset i Tromsø viser at i
Nord-Norge blir bare 5-7 % av brystkreftpasientene operert ved brystbevarende
kirurgi, mens andelen i Hordaland og Oslo ligger på ca 40 %. Undersøkelsen
omfatter 173 kvinner i Nordland, Troms og Finnmark og ble publisert i
Tidsskrift for Den norske lægeforening 30. oktober i år.
Det er i Norge innen kreftbehandling
et samarbeid mellom de medisinske miljøer for å sikre en mest mulig ensartet
og faglig oppdatert behandling av ulike kreftformer. Norsk
brystkreftgruppe, ledet fra Radiumhospitalet, bidrar til at tilbudet til
denne pasientgruppe skjer etter faglig aksepterte prinsipper. Metodene
revideres fortløpende etter behov og tilfang av ny viten. Gjennom denne
gruppen oppdateres også status for behandlingstilbudet for brystkreft i
Norge. Det er ikke i alle tilfelle avklart at brystbevarende kirurgi er det
beste tilbud. Praksis kan derfor være noe ulik ved enkelte sykehus. Det
vil alltid være en faglig avveining om brystbevarende kirurgi kan
gjennomføres. Ved brystbevarende kirurgi vil strålebehandling være en
obligatorisk del av etterbehandlingen.
Dersom brystbevarende kirurgi
gjennomføres, vil overlevelsesmulighetene være de samme som ved den
tradisjonelle behandlingsform, hvor man fjerner brystet. Det er likevel
ingen tvil om at brystbevarende kirurgi gir kvinner bedre livskvalitet.
Behovet for denne type operasjoner forventes å øke i årene fremover.
Stråleterapikapasiteten er i dag
generelt sett for lav. Dette innebærer også at det ut fra faglige kriterier
må foretas prioriteringer for å sikre en best mulig utnyttelse av
strålekapasiteten. Tilstrekkelig tilbud om stråleterapi er et regionalt
ansvar. I de sykehus der det er behov for raskere tilgang til og større
kapasitet innen strålebehandling, arbeides det på to fronter. Ved flere
regionsykehus legges det om til utvidet arbeidstid for leger og annet
personale, slik at stråleterapimaskinene kan utnyttes over lengre tid av
døgnet. Økte midler til overtidsbetaling som ble foreslått i Regjeringens
tilleggsbudsjett, medvirker til at dette er mulig i 1998. I flere regioner
arbeides det konkret med innkjøp av flere stråleterapimaskiner for
ytterligere å øke kapasiteten. Som kjent er det nå bevilget økte midler til
dette formål for 1998 som et ledd i Regjeringens kreftpakke.
Regjeringen vil neste år legge fram en
handlingsplan mot kreft, slik Stortinget bad om under behandlingen av
helsemeldingen i 1994. Det viktigste spørsmål på kort sikt når det gjelder
behandlingstiltak, er utbygging av tilstrekkelig kapasitet for
strålebehandling både for kurativ og lindrende behandling. Regjeringens
kreftpakke, som Stortinget sluttet seg til gjennom budsjettbehandlingen, er
et første skritt på veien til en bedre kreftomsorg. I den nasjonale
kreftplan som vi vil presentere, vil videre planer for utbygging av
stråleterapi, herunder bedring av utstyrssituasjonen og utdanning av
personell, stå sentralt. Det er et mål å få utbygd tilstrekkelig
behandlingskapasitet i løpet av en femårsperiode. Siktemålet må være å gi
befolkningen i ulike deler av landet et mer likeverdig og kvalitativt godt
tilbud.
Olav Gunnar Ballo (SV):
Jeg takker
helseministeren for svaret. Det jeg synes er viktig å få klargjort her, er
at man fra departementets side er opptatt av å skape et likeverdig tilbud.
Man har nå fått et stortingsflertall som går inn for fritt sykehusvalg, men
jeg håper helseministeren likevel kan presisere at når det gjelder
kreftomsorgen og denne typen behandling, er det en oppgave å skape
likeverdige tilbud nærmest mulig brukerne, selvfølgelig ut fra
kvalitetsmessige kriterier, slik at det ikke er avhengig av den enkeltes
bosted hva slags behandlingstilbud man får. Jeg vil gjerne høre
helseministerens synspunkter på nærhetsprinsippet når det gjelder
behandling, kontra det at man ofte må reise langt for å få det samme
tilbudet som andre kanskje har i sitt nærområde.
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Det er
ingen grunn til å legge skjul på at det i utviklingen og utbyggingen av
helsevesenet alltid vil være en avveining mellom nærhet og kvalitet. Så
også når det gjelder kreftbehandling. Jeg vil imidlertid legge vekt på at
man i denne avveiningen mellom nærhet og kvalitet også har med verdien
likeverdighet i forhold til ulike deler av landet når en skal planlegge for
en bedre kreftbehandling og kreftomsorg enn vi har i dag.