Ursula Evje (Frp):
Jeg vil på vegne
av Dag Danielsen, som dessverre ikke er til stede, stille følgende spørsmål
til miljøvernminister Guro Fjellanger:
I Groruddalen, som er en av Norges
miljømessig hardest belastede områder, ligger en rekke fyllinger som i media
karakteriseres som « miljøbomber ». Det har blant annet sivet ut giftig gass
fra den såkalte « Rommen-fyllingen
Hva akter Regjeringen å foreta seg med
disse fyllingene? »
Statsråd Guro Fjellanger:
De nedlagte
fyllplassene i Groruddalen omtales ofte i pressen som « miljøbomber », men er
ellers kjent som « gamle synder », altså tidligere tiders feildisponering av
spesialavfall, som i dag kan representere en kilde til forurensning. I
St.prp.nr.1 (1996-1997)
ble det lagt fram en fremdriftsplan for arbeidet med disse såkalte gamle
synder. Planen viser at arbeidet er meget omfattende, med svært mange
enkeltsaker.
Det er Statens forurensningstilsyn som
har ansvar for arbeidet med oppfølging av planen, behandlingen av
enkeltsaker og forvaltning av tilskuddsposten for utgifter knyttet til « gamle
synder ». Utgangspunktet for dette arbeidet er at kostnadene ved
undersøkelser og tiltak skal bæres av den ansvarlige for forurensningen,
dvs. forurenser eller grunneier. Dette er i samsvar med prinsippene i
forurensningsloven.
Statens forurensningstilsyn har
registrert totalt 67 forurensede områder og gamle deponier i Groruddalen.
Lokalitetene er rangert i fire klasser, der klasse 1 er mest alvorlig og
tilsier snarlig behov for undersøkelser og tiltak. Ingen av lokalitetene i
Groruddalen er plassert i klasse 1. Det er imidlertid registrert behov for
undersøkelser på 16 lokaliteter, mens ytterligere 35 lokaliteter vil ha
behov for undersøkelser ved endret arealbruk.
Over halvparten av de registrerte
fyllplassene i Groruddalen skriver seg fra industrivirksomhet. Imidlertid
er flere av de største og mest forurensede lokalitetene tidligere kommunale
fyllinger, bl.a Stubberud- og Rommen-fyllingen. Når det gjelder
Rommen-fyllingen, som representanten særskilt nevner, har Oslo kommune nå
satt i drift et anlegg for gassoppsamling. Gassen fra fyllingen består i
det alt vesentlige av metan. Tiltaket innebærer at metangassen samles opp
og energiutnyttes ved Tokerud Varmesentral. Dette innebærer en vesentlig
reduksjon av utslippene av klimagasser fra fyllingen. Metan har som kjent
21 ganger sterkere effekt som klimagass enn CO2. Arbeidet med å begrense
metanutslippene fra fyllplasser vil bli et sentralt element i arbeidet med å
følge opp Kyoto-avtalen. Kommunen skal videre levere en rapport til
fylkesmannen innen 31. desember 1997 med oversikt over
forurensningsbelastningen i området. På Stubberud har kommunen satt i gang
undersøkelser på eget initiativ.
Til sammen er det satt i gang
oppfølgende undersøkelser på 41 lokaliteter i Groruddalen og tiltak på åtte,
hvorav tre er endelig avsluttet.
Regjeringen ser det som svært viktig å
følge opp miljøproblemene tilknyttet « gamle synder » og å vurdere tiltak for å
begrense forurensningen fra disse. Etter min vurdering er oppfølgingen med
gamle deponier i Groruddalen tilfredsstillende og i samsvar med planen
presentert i
St.prp.nr.1 (1996-1997)
. Forurensningsmyndighetene har kartlagt og klassifisert fyllingene, og
arbeider på bakgrunn av dette med undersøkelser og tiltak i samarbeid med de
ansvarlige. I denne sammenheng er det viktig å understreke at flere av de
« gamle syndene » først og fremst representerer en fare for forurensning når det
iverksettes gravearbeid eller bygging på massene. Kartlegging,
undersøkelser og bruksbegrensninger utgjør derfor en viktig del av arbeidet
med « gamle synder ». Etter min vurdering er det ikke nødvendig med ytterligere
tiltak utover dem som allerede er satt i gang.
Ursula Evje (Frp):
Jeg vil takke
miljøvernministeren for et fyllestgjørende svar. I tillegg til dette er det
3.359 registrerte fyllplasser her til lands stort sett bestående av « gamle
synder », og kun 119 av disse er avsluttet, dvs. at nødvendige tiltak er
gjennomført. Det finnes 141 verstinger blant disse fyllingene, og der er
faktisk også bare 43 avsluttet. Når man anser disse for å være avsluttet og
nødvendige tiltak gjennomført, blir jeg ganske i stuss all den tid man vet
at det ikke nødvendigvis er foretatt noen reell opprydding, men som
miljøvernministeren sa, at man lar dem ligge der fordi det er et såkalt
sikkert deponi. I mange tilfeller er det ikke det. Hva vil man gjøre på
sikt for å få dette til?
Statsråd Guro Fjellanger:
Som jeg sa
i mitt forrige svar, er kunnskap om og planer for å ta fatt i disse
problemene noe av det viktigste. Dette arbeidet er allerede i gang. Selv
om det ofte kan oppleves som utilfredsstillende å la ting bli liggende, er
det et faktum at en del av disse søppelfyllingene først vil utgjøre et
problem hvis man starter f.eks med grave- eller byggearbeid på dem. Det var
bakgrunnen for at jeg sa at vi regner med at arbeidet med en del av disse
fyllingene nå er avsluttet.
For øvrig syns jeg problemstillingen
som er tatt opp, er spennende og viktig. Og som jeg sa i sted, det å få en
opprydding når det gjelder avfallshåndtering, og ikke minst planlegging av
nye fyllplasser, vil være et viktig virkemiddel når det gjelder oppfylling
av Norges forpliktelser etter Kyoto.