Hallgeir H Langeland (SV):
Takk,
president! Følgende spørsmål ønskes besvart:
Fleire stader på Vestlandet har ein
manetliknande organisme tatt livet av store mengder fisk i lakseoppdretta.
Økonomiske tap for eigarar eller store utbetalingar frå forsikringsselskapa
er sjølvsagde konsekvensar. Frå før er maneta visstnok ukjend i våre
farvatn, og det er difor usikkert om ho kjem tilbake.
Vil statsråden, eventuelt
interdepartementalt, drøfte tiltak mot slike angrep, eventuelt om fleire
anlegg bør leggast på land?
Statsråd Peter Angelsen:
De første
meldingene om maneter som var giftige for oppdrettsfisk, kom for ca fem uker
siden. Det første tilfellet ble observert i Hordaland i Øygarden kommune og
det neste i Fedje kommune, som er en nabokommune. Seinere har det vært
meldt om spredte forekomster langs kysten nordover, og kun i ytterste del av
kystnære kommuner.
Maneten er karakterisert som en
kolonimanet, dvs. små individuelle maneter henger sammen i tråder eller i
perlekjedelignende kolonier. Ved kraftig strøm eller annen mekanisk
påvirkning deles maneten opp i mindre biter og disse kan komme inn i merdene
og skade fisken. Maneten er ennå ikke artsbestemt, men den tilhører slekten
Siphonophora og er en eksotisk art i våre farvann. Spesielle hydrografiske
og oseanografiske forhold er en betingelse for at arten skal kunne forekomme
i større mengder langs kysten.
Maneten har nesleceller -
brennesleceller - som skader fisken, spesielt gjellene, og detter fører til
at fisken får problemer med oksygenopptaket, dvs. at den kan dø av kvelning
når maneten forekommer i store mengder. Fiskens hud kan også bli skadet av
neslecellene.
Det er kun to-tre oppdrettsanlegg
langs kysten, i Hordaland og Sogn og Fjordane, som har hatt problemer med
denne maneten. En har anslått tapt mengde fisk til 10-12 tonn, altså et
meget beskjedent tap. Det er lite en kan gjøre av spesielle forebyggende
tiltak mot en manet av denne typen, som etter enkelte fiskeres mening kan
opptre i våre ytterste kystfarvann med 20, 30 eller 40 års mellomrom. I
dette tilfellet ble det benyttet nedslakting av fisken - og det er
sannsynligvis det beste tiltaket. Maneten har for øvrig ikke forårsaket
problemer for oppdrettsnæringen tidligere.
Fiskeridepartementet har i samråd med
Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet kommet langt i arbeidet med
miljøvennlige driftsformer og sykdomsforebyggende arbeid i havbruksnæringen.
Trass i en nær sjudobling av produksjonen fra 1987 til 1997 - fra 50.000
tonn til over 330.000 tonn nå i år - er både miljø- og sykdomssituasjonen i
næringen i dag bedre enn for ti år siden.
Gode helse- og miljøbetingelser langs
vår kyst og utnyttelse av Norges naturgitte fortrinn med golfstrøm og gode
lokaliteter, er nettopp grunnlaget for at Norge har lykkes så godt med sin
oppdrettsnæring. Oppdrett i landbaserte anlegg er i dagens situasjon og med
dagens kostnader og markedspriser ikke noe alternativ.
Departementet er av den oppfatning at
den situasjonen som oppstod i høst, ikke medfører behov for ekstraordinære
tiltak, slik det går fram av spørsmålet.
Hallgeir H Langeland (SV):
Eg takkar
fiskeriministeren for svaret. Eg er litt skuffa over at han så bastant
avviser dette med landbaserte løysingar.
Det går òg på at ein som kjent veldig
ofte har rømmingar frå desse oppdrettsanlegga som er med på å øydelegge dei
originale laksestammene i ein del elver. Dei opphavlege stammene blir
svekte - faktisk er det sånn at opptil 50 % i ein del vassdrag er
oppdrettslaks. Mi oppfordring og mitt spørsmål går ut på at når ein
vurderer dette totalt sett, må ei av løysingane kunne vere å satse meir på
landbaserte løysingar, trass i at dei er dyrare. Miljøpolitisk og økonomisk
er eg ikkje i tvil om at det på sikt er den beste løysinga.
Statsråd Peter Angelsen:
Bestemmelsene om tillatelse til å drive oppdrett av fisk i Norge er ikke til
hinder for at man kan ha landbaserte anlegg. Landbaserte anlegg blir
godkjent innenfor de forskriftene som gjelder i dag, og det er opp til
oppdretterne selv hvorvidt de vil satse på sjøbaserte eller landbaserte
anlegg. Men som jeg sa i mitt innlegg, er kostnadene ved landbaserte anlegg
i dag slik at det ikke er noe alternativ for en oppdretter, hvis han skal ha
overskudd i sin virksomhet.