Kirsti Saxi (SV):
Jeg vil stille
næringsministeren følgende spørsmål:
Statseide AS Sydvaranger har inngått
en avtale med Australian Bulk Minerals om å kartlegge muligheten for drift
av gruvene i Kirkenes. Ifølge NRKs Brennpunkt 6. januar 1998 har selskapets
eier, Robert Friedland, vært involvert i flere store miljøskandaler i
gruvebransjen. Friedland har trukket seg ut med store gevinster, og slått
selskap konkurs for å slippe unna ansvar.
Vil statsråden ta initiativ til en
gransking av selskapet, og eventuelt stoppe avtalen mellom AS Sydvaranger og
Australian Bulk Minerals?
Statsråd Lars Sponheim:
Representanter fra bergverksselskapet Australian Bulk Minerals henvendte seg
i august 1997 til Sydvaranger ASA og meldte sin interesse for å vurdere
nærmere en videreføring av jernmalmvirksomheten i Kirkenes-området.
Selskapet var fra før involvert i en jernmalmgruve i Tasmania, der man bl.a
hadde inngått en avtale med lokale myndigheter.
Etter lengre tids forhandlinger der
også Kirkenes Utvikling AS, som eies av SND, SIVA, Sør-Varanger kommune og
Finnmark fylkeskommune, deltok, ble det inngått en avtale som gir ABM rett
til å gjennomføre et forprosjekt med sikte på å avklare om det kan være
grunnlag for å starte ny lønnsom malmutvinning i de nedlagte gruvene ved
Bjørnevatn. ABM betaler Sydvaranger for denne retten og dekker selv
kostnadene ved forundersøkelsen.
I løpet av høsten foretok
avtalepartene på norsk side undersøkelser vedrørende selskapet, bl.a gjennom
våre ambassader i Canberra og Singapore, og med myndigheter på Tasmania.
Partene på norsk side opplyser at det ikke fremkom ufordelaktige
opplysninger, og at myndighetene på Tasmania gav uttrykk for å ha hatt gode
relasjoner med ABM.
Jeg ser positivt på at mulighetene for
videre lønnsom jernmalmdrift i Kirkenes nå blir utredet, og at et
profesjonelt gruveselskap er villig til å satse egne midler på et slikt
forprosjekt.
Skulle ABM ønske å starte virksomhet i
Bjørnevatn, må selskapet søke departementet om bergverkskonsesjon.
Departementet vil da vurdere søknaden på vanlig grundig måte, og vil bl.a ta
stilling til ABM og dets aksjonærers forutsetninger for å gjennomføre
gruveprosjektet på en god måte. Jeg vil legge til at selskapet naturligvis
vil bli underlagt norske regler både når det gjelder bergverksdriften og de
miljømessige krav til virksomheten.
Jeg ser på denne bakgrunn ingen grunn
til å granske ABM nærmere på det nåværende tidspunkt. Det vil fra
departementets side ikke bli tatt initiativ til å få avtalen stoppet. Den
inngåtte avtalen er juridisk bindende mellom partene, slik at et eventuelt
brudd nå også vil kunne påføre Sydvaranger og staten et økonomisk
misligholdsansvar.
Kirsti Saxi (SV):
Jeg vil takke
næringsministeren for hans fyldige redegjørelse om selskapet ABM. Jeg tar
også til etterretning at man vil avvente å gjøre noe med avtalen inntil en
eventuell konsesjonssøknad foreligger.
For Sør-Varangers befolkning kom
programmet Brennpunkt den 6. januar som et sjokk. Sør-Varanger har de siste
årene vært gjennom en hard omstillingsfase, fra å være et gruvesamfunn til å
bli et samfunn som skal bygge opp en ny yrkesidentitet. Denne avtalen med
ABM skapte derfor en betydelig optimisme i lokalsamfunnet, som alle var
svært glad for. Det Sør-Varanger trenger mest, er i høyeste grad seriøse,
ansvarsbevisste og samfunnspolitiske satsinger i kommunen, altså selskaper
som man kan ha tiltro til. Noe man faktisk har slitt lenge med, og som man
har hatt en god del erfaring med, er useriøse selskaper som har gått inn og
hentet utbytte og så forlatt lokalsamfunnet.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål: Det
viser seg at eierinteressene bak dette selskapet har opptrådt useriøst. På
hvilken måte kan man sikre seg mot at lokalsamfunnet i Kirkenes må gjennomgå
det samme som f.eks befolkningen i Colorado?
Statsråd Lars Sponheim:
Jeg er enig i
representantens påpeking av viktigheten av å sende trygghetssignaler og å
kunne komme med gode prosjekter til befolkningen i Sør-Varanger. Det er
tøft nok å gå gjennom den omstillingen som Stortinget har sagt at
Sør-Varanger skal gjøre, om man ikke også skulle få den ene kalddusjen etter
den andre. Og jeg er den første til å beklage, ikke at opplysningene om
disse forholdene kom fram, men om det i det hele tatt er slike realiteter
bak eierne i dette selskapet - hvis det er tilfellet.
Det er like fullt klart at det aldri
kommer på tale å gi konsesjon til et selskap som ikke har tenkt å starte
seriøs og skikkelig næringsvirksomhet i Sør-Varanger. Det er derfor vi har
konsesjonslovgivning, og derfor vi skal bruke den. Departementet vil starte
arbeidet med det hvis det skulle komme en søknad. Det er heller ikke klart
om dette selskapet vil være i stand til å komme opp med et lønnsomt prosjekt
som man vil fremme en søknad på grunnlag av.