Tore Nordtun (A):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til finansministeren:
Det er i det siste framkommet at
utenlandske selskap som er etablert i Norge, unndrar store beløp fra
beskatning.
Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i
verk for å hindre disse skatteunndragelsene?
Statsråd Gudmund Restad:
Utenlandske
selskaper som er etablert i Norge, er i utgangspunktet skattepliktige - på
lik linje med andre norske selskaper - for den virksomhet de driver i Norge.
Disse selskapene er derfor underlagt samme ligningskontroll som norske
selskaper. Alle selskaper etablert i Norge kan foreta transaksjoner rettet
mot utlandet. Skattemyndighetene i Norge gjennomfører også kontroller med
slike utenlandstransaksjoner.
En økende internasjonalisering av
næringslivet har gjort det nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet
mellom skattemyndighetene. Siden begynnelsen av 1990-tallet har de nordiske
landenes skattemyndigheter hatt et meget godt samarbeid på kontrollsiden.
Det fokuseres i disse kontrollene bl.a på transaksjoner hvor alle de
nordiske lands skattefundament blir undergravd. Et eksempel på dette er
feilaktig tilordning av inntekter og kostnader gjennom uriktig prising av
varer og tjenester.
En utvidelse av det internasjonale
samarbeidet på dette området prioriteres høyt. I tillegg til de nordiske
land har nå USA, Polen og Nederland tiltrådt OECDs og Europarådets
konvensjon om administrativ bistand i skattesaker.
I tillegg til det operative
kontrollsamarbeidet har en internasjonale avtaler om automatisk utveksling
av opplysninger på en del felt. Dette gjelder f.eks bankopplysninger og
opplysninger om utbytte.
I forbindelse med konkrete kontroller
av utenlandske foretak etablert i Norge har skatteetaten gjort aktiv bruk av
Norges Banks dataregister over inn- og utførsel av valuta. Registeret
inneholder spesifiserte opplysninger om alle valutatransaksjoner over et
visst beløp. Det blir dermed mulig å følge pengestrømmene mellom
utenlandske morselskaper og norske datterselskaper.
En av skatteetatens viktigste
strategier fram mot år 2000 er en styrket innsats overfor næringslivet.
Dette vil en forsøke å gjennomføre ved å bruke en større del av de
tilgjengelige ressurser i etaten. En god markedsinnsikt og kompetanse når
det gjelder nasjonale og internasjonale transaksjoner og selskapsstrukturer,
er av avgjørende betydning for å oppfylle denne strategien.
I tillegg til nasjonale og
internasjonale kontrolltiltak vil skattemyndighetene bl.a også bruke
informasjon som virkemiddel på områder hvor regelverket er komplisert.
Jeg mener summen av alle disse tiltak
framover vil bety mye for å beskytte skattefundamentet i Norge og dermed
hindre skatteunndragelser.
Tore Nordtun (A):
Jeg takker
finansministeren for svaret - og innholdet i det viste jo tydelig at man er
på rett spor.
Som det har fremkommet gjennom media,
er det store beløp det dreier seg om i skatte- og avgiftsunndragelser. Ser
vi på fjoråret, er beløpet opp imot 120 mill. kr. Det er skattepliktige
datterselskaper av store og mellomstore ikke-nordiske konserner det her er
snakk om, selskaper som driver innenfor handel, industri og service, og som
har innbetalt for lite både i moms, investeringsavgift og
arbeidsgiveravgift.
Nå signaliserte finansministeren at
det er en rekke ting på gang, både når det gjelder transaksjoner,
informasjon om pengestrømmene og oppfølging her. Mitt spørsmål til
finansministeren blir da: Vil de avtalene som jeg forstår nå er inngått
mellom samtlige nordiske land, inklusive Færøyene og Grønland, også bli
videreført når det gjelder de ordinære skatteavtalene med de 80 landene som
vi inngår skatteavtale med? Vil dette bli et element i de fremtidige
skatteavtalene?
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg er litt
usikker på hva spørsmålet egentlig var. De skatteavtaler man har til
forebyggelse av skatteunndragelser, er jo én ting - de tror jeg for så vidt
er gode nok. Her er nok problemet mer at det ikke har vært lett å
kontrollere disse pengestrømmene og hvordan man overfører midler fra
datterselskaper i Norge til morselskaper i utlandet.
Men som jeg sa, det vil fram mot år
2000 bli en prioritert sak i skatteetaten å sørge for at man kan kontrollere
dette bedre. Man regner med at det i etaten skal bli frigjort ressurser som
kan settes inn, spesielt mot næringslivet, og at det derfor vil bli lettere
å se til at det blir en riktig beskatning. Ellers tror jeg nok at
representanten Nordtun og finansministeren har absolutt felles interesser i
denne saken om å unngå skatteunndragelser.
Tore Nordtun (A):
Jeg sier meg helt
enig med finansministeren i at vi her har felles interesser. Vi må få dette
ordentlig og riktig, slik at vi slipper slike skatteunndragelser i
fremtiden.
Spørsmålet mitt gikk på de 80
skatteavtalene vi i dag har mellom Norge og andre nasjoner. Om vi nå ser
fremover, kan vi da innarbeide våre regler i de skatteavtalene som vi har
med disse 80 landene, slik at disse reglene ikke bare omfatter Norden, men
også de øvrige landene? De selskapene vi her snakker om, er jo etablert i
mange ulike land, spesielt i skatteparadiser, og min tanke var derfor at vi
kunne få disse reglene inn som et element i våre skatteavtaler. Hvordan ser
finansministeren på dette?
Statsråd Gudmund Restad:
De
skatteavtalene man har med forskjellige land, revideres jo fra tid til annen
ut fra behovet. Jeg syns det er en god idé å forfølge dette, og at det
beste i de nordiske skatteavtalene også etter hvert føres inn i
skatteavtaler med andre land.