Børge Brende (H):
En forutsetning for
arbeidet med grønn skattereform har vært at omleggingene ikke i sum skal
føre til et høyere skatte- og avgiftsnivå. Finansministeren kommer nå med
nye signaler om at reformen kan bli brukt til å øke skattene. Venstre
advarer sterkt mot å bruke grønne skatter til å stramme inn økonomien. Det
er skapt stor usikkerhet om Regjeringens syn.
Kan statsministeren avkrefte at grønn
skattereform vil bli brukt til å heve skatte- og avgiftsnivået?
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg viser
til Voksenåsen-erklæringen. I erklæringen heter det at innstillingen fra
Grønn skattekommisjon skal følges opp ved at det « foreslås omlegginger med
sikte på økte avgifter på ressursbruk og forurensning, mindre avgifter på
arbeidskraft og med en samlet virkning som vil være omlag
provenynøytralt ».
Regjeringen legger denne siterte
forutsetning fra Voksenåsen-erklæringen til grunn for sitt videre arbeid.
Det er ingen uenighet i Regjeringen om dette.
Børge Brende (H):
Det er helt
nødvendig at finansministeren i dag går tilbake på det han sa om at grønn
skattereform kan føre til et høyere skatte- og avgiftsnivå som en del av en
innstrammingspakke. Hvis man skal få flertall i Stortinget for mindre skatt
på arbeid og mer skatt på forurensning, kan ikke det introduseres gjennom en
skatte- og avgiftsøkning - det ville være veldig uklokt av hensyn til
miljøet. Man ville gjøre miljøet en bjørnetjeneste og bringe hele reformen
i miskreditt ved at folk ville føle at dette var en del av en kraftig økning
av skatte- og avgiftsnivået.
Statsråden uttalte at en slik
omlegging skal baseres på « om lag » provenynøytralitet. Kan statsråden
tallfeste litt nærmere hva han legger i begrepet « om lag »? Målet med at det er
forurenser som betaler, er jo at man skal opptre mer miljøvennlig. Kan
statsråden også bekrefte at en slik omlegging ikke fører til at skattenivået
vil øke hvis man begynner å forurense mindre?
Statsråd Gudmund Restad:
Det var ikke
min hensikt i spørretimen for en uke siden å gi noe annet signal enn det jeg
gav i det korte svaret til Børge Brende nå i stad. Regjeringen er bundet av
Voksenåsen-erklæringen, og jeg siterte helt ordrett derfra. Når jeg er
blitt tolket på en litt annen måte, er det fordi jeg den gangen ikke fant
det rimelig å låse seg på hender og føtter i tilfelle man skulle få en
utvikling i økonomien som gjorde det nødvendig å vurdere eventuelt behov for
innstramming. Men jeg skjønner at det blir misforstått, og derfor kan jeg
nå gjerne stryke ordet « om lag ». Det vil bli lagt fram en reform hvor man har
provenynøytralitet ved omleggingen.
Børge Brende (H):
Jeg er glad for at
finansministeren nå fastslår at omleggingen til grønn skattereform ikke skal
bidra til et høyere skatte- og avgiftsnivå. Det var flere som ikke forstod
ham slik i forrige uke, men det er greit å få det klarlagt nå.
Finansministeren er jo veldig opptatt
av innstramming om dagen. Er det slik at finansministeren mener at hans
eget budsjett ikke er stramt nok i forhold til de utfordringene vi ser i
norsk økonomi? Onsdag i forrige uke antydet han at det kunne være grunnlag
for å stramme inn gjennom grønn skattereform. Dagen etter antydet han at
hvis lønnsoppgjøret gikk av skaftet, måtte man også komme med
innstramminger. I dag ser man at Regjeringen antyder at man skal legge om
rederibeskatningen og eventuelt ikke videreføre ordningen med refusjon for
sjøfolk. Hvilke planer har finansministeren i forhold til innstramminger i
norsk økonomi? Og er det slik at det budsjettet som finansministeren fremla,
og som ble vedtatt før jul, ikke er stramt nok i forhold til de
utfordringene vi nå ser i økonomien?
Presidenten: Presidenten mener vel
for så vidt at tilleggsspørsmålet var noe på siden av hva hovedspørsmålet
dreide seg om.
Statsråd Gudmund Restad:
Det var
greit at presidenten påpekte det, ellers hadde jeg gjort det. Dette var
ganske langt fra det spørsmålet egentlig dreide seg om. Jeg kan derfor ikke
si noe annet at enn at det selvsagt ikke er uten betydning for norsk økonomi
at man etter at budsjettet ble vedtatt her i Stortinget før jul, har fått
opplysninger om at det vil bli overskridelser i investeringer på sokkelen,
kanskje i størrelsesorden 13 milliarder kr.