Ågot Valle (SV):
Jeg har dette
spørsmålet til arbeids- og administrasjonsministeren:
En undersøkelse fra Institutt for
samfunnsforskning viser at kvinner forbigås ulovlig ved ansettelser, særlig
til lederstillinger. De fleste tilfellene gjelder offentlig sektor.
Hva vil statsråden, som ansvarlig for
statlig personalpolitikk, gjøre med dette problemet?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Institutt
for samfunnsforskning ved forsker Mari Teigen har gjennomført en studie av
ansettelsessaker som ble klaget inn for Likestillingsombudet i perioden 1985
- 1995. Teigen har undersøkt til sammen 381 saker. Cirka 62 % av disse
sakene gjelder kommunal og fylkeskommunal virksomhet, 30 % er fra statlig
sektor og 7 % er fra privat virksomhet.
Teigen mener at åpenhet rundt
ansettelsesprosessene i offentlig sektor er en viktig grunn til at så mange
saker kommer fra offentlig sektor. Søkere til stillinger i offentlig sektor
får tilgang på informasjon om de andre søkerne og kan til en viss grad
vurdere sine egne kvalifikasjoner i forhold til de andre søkerne.
Det er viktig å poengtere at de
færreste kvinner som har søkt en lederstilling uten å få den, faktisk klager
til Likestillingsombudet. Utvalget i denne undersøkelsen er dermed ikke
representativt, og gir ikke grunnlag for å si noe om omfanget av eventuell
diskriminering av kvinner i arbeidslivet og kan heller ikke si noe generelt
om hvordan det går med kvinner som søker lederstillinger.
Hvordan står det så til i offentlig
sektor? Det finnes liten kunnskap om rekruttering av kvinner til
lederposisjoner i kommunene.
Når det gjelder staten som
arbeidsgiver, har Mari Teigen i 1996 gjennomført en delundersøkelse av tre
virksomheter i statlig sektor. Ansettelser som er undersøkt, er
hovedsakelig fra 1995, supplert med saker fra 1994 og 1993.
Undersøkelsen konkluderer med at
kvinner og menn i hovedsak er like godt kvalifisert ut fra formelle
kriterier. Dette gjelder både i søkermassen generelt og for dem som er
innstilt på førsteplass.
Ut fra formelle kvalifikasjoner finnes
det ikke dekning for å hevde at kvinner generelt sett må være bedre
kvalifisert enn menn for å oppnå lederstillinger. Det er en høyere andel
kvinner som blir innstilt på førsteplass, enn det er kvinner i søkermassen.
Det er vanskelig å generalisere ut fra
tre virksomheter. Derfor har Arbeids- og administrasjonsdepartementet tatt
initiativ til en oppfølgingsundersøkelse av tilsettinger i
topplederstillinger i staten.
I statsforvaltningen utgjør kvinnene
over 41 % av arbeidsstokken, og antall mellomledere varierer mellom
departementsområdene. Det er likevel et godt antall kvinner å hente ledere
fra. Den største utfordringen vil være følgende: Ledere med
tilsettingsansvar må gjennomgå de kvalifikasjonskravene som stilles ved
utlysning og den tilsettingsprosessen som skjer, for å se om det er noe som
hemmer rekruttering av kvinner i egen organisasjon.
Sist onsdag besvarte barne- og
familieministeren et spørsmål fra representanten Alstad om rekruttering av
flere kvinnelige toppledere i det offentlige. I hennes svar ble det gjort
rede for de tiltak mitt departement har tatt initiativ til for øke antallet
kvinnelige topp- og mellomledere i staten. Jeg ønsker her bare å henvise
til at innen utgangen av år 2001 skal kvinneandelen av samtlige ledere i
staten ha økt fra 22 % til 30 %.
Ågot Valle (SV):
Jeg takker for
svaret og må si at det kan vel ikke være noen som helst tvil om at både
undersøkelsen og klagene til Likestillingsombudet viser at diskriminering
skjer, og at samfunnet og offentlig sektor kaster vrak på kvinneressursene
som faktisk finnes.
Jeg er klar over svaret fra barne- og
familieministeren i forrige uke. Jeg er også klar over hva slags
handlingsplaner departementet har. Til det er å si at departement og
statlig sektor har hatt haugevis av handlingsplaner, men det går altfor
langsomt. Noen av oss er utålmodige og vil ha mer handling. Jeg er glad
for at statsråden nå har tatt initiativ til en oppfølging av tilsettinger i
topplederstillingene, og at en også ser på om prosedyrene faktisk
diskvalifiserer kvinner, og om det er ting der som gjør at kvinner ikke når
opp.
Vil statsråden se på bruken av
konsulenter der menn sitter med nettverket sitt og rekrutterer menn, og også
om kvoteringsregler faktisk blir brukt?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg er også
utålmodig - i likhet med representanten Valle. Jeg prøvde i mitt svar å gi
uttrykk for at denne undersøkelsen ikke i ett og alt viste én konklusjon som
entydig kunne fortelle oss hva som har vært gjort galt. Derfor ønsker jeg å
få departementet til å gå igjennom og se på hvilke kriterier som hindrer at
kvinner blir ansatt hvis de søker. Og hvis det å bruke utenforstående
byråer til en slik gjennomgang er et av disse hindrene, er det selvfølgelig
noe vi bør se nærmere på.
Ellers er jeg helt overbevist om at de
prosjektene som er satt i gang i staten, bl.a det som heter « Kvinner,
kvalitet og kompetanse i staten », vil bidra til at vi både får fram gode
kvinnelige søkere og når målet vårt: å få ansatt minimum 30 % kvinnelige
ledere i staten innen 2001. Jeg mener at vi skal ta med alle gode tiltak
videre og jobbe målbevisst mot samme mål.
Ågot Valle (SV):
Jeg takker igjen for
svaret.
Det er bra at vi er flere som er
utålmodige. Jeg kan love at vi er mange utålmodige kvinner som vil følge
opp og bakke opp statsråden i dette arbeidet.
Jeg vil tilbake til bruken av
kvotering, fordi undersøkelser viser at det utvises stor iver for å få menn
inn i kvinnedominerte yrker, mens kvotering av kvinner der kvinner er
underrepresentert, er veldig lite brukt. Det gjelder også
topplederstillinger.
Vil statsråden sammen med barne- og
familieministeren ta initiativ i Regjeringa til å få en klarere og
tydeligere bestemmelse om positiv særbehandling av kvinner inn i
likestillingslova?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Jeg kan ikke
svare på vegne av likestillingsministeren, det skjønner representanten Valle
sikkert. Men hvis det å se på regelverket kan bidra til at man fjerner
hindringer for å nå det målet man har, er det selvfølgelig noe vi kan se på.