Gunnar Kvassheim (V):
Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til statsråden:
En rekke verdifulle historiske funn
fra hele landet finnes i dag i historiske samlinger knyttet til
universitetene i Oslo og Bergen. Samtidig finnes betydelig arkeologisk og
konservatorisk kompetanse andre steder, f.eks ved Arkeologisk museum i
Stavanger.
Bør det ikke være slik at historiske
funn i større grad enn i dag gjøres tilgjengelig for publikum i museer som
ligger nærmest funnstedene, så sant forholdene er tilfredsstillende når det
gjelder sikkerhet og bevaring av gjenstandene?
Eldbjørg Løwer:
Kulturminne skal
vernast fordi dei inneheld verdifull kunnskap. Stadig fleire innser at
behova for å føle identitet og samanheng i omgjevnaden har mykje å seie for
velferda og trivselen til den enkelte.
Tilgang til historiske funn i museum
som ligg nær funnstadene, er med på å dekkje behov i lokalsamfunn og grupper
for å kjenne eiga historie. Hovudtyngda av verksemda i det desentraliserte
museumsmangfaldet er formidlingsarbeid, i første rekkje utstillingar. Eg er
samd med spørjaren i at plassering av gjenstandsmateriale i desse musea vil
gje kort veg til eit samansett publikum.
Utstillingar og samlingar ved
universitetsmusea vil i ein del tilfelle ikkje ha den same lokale
tilknytinga til funnstader. Dette må vegast mot universitetsmusea sine
heilt spesielle posisjonar som vitskaplege institusjonar og ansvarsmuseum.
Nasjonen som heilskap må ta vare på eit utval kulturminne som kan gje eit
mest mogleg samla bilete av ulike epokar og steg i landets utvikling og
historie. Kulturminne er derfor viktig og til dels uerstattelege kjelder
for forsking om vår historie.
Universitetsmusea skal både drive brei
forskingsaktivitet, gje undervisning på høgt vitskapleg nivå og drive
forskingsbasert formidling. Noreg har, i motsetnad til ei rekkje andre
land, ikkje eit nasjonalmuseum, og når det gjeld dei arkeologiske musea
spesielt, er dei primært å finne innafor universitetsstrukturen. Unntaket
frå dette er nettopp Arkeologisk museum i Stavanger, som i likskap med
universitetsmusea har status som ansvarsmuseum og derfor også skal utføre
forvaltingsoppgåver i høve til kulturminne.
Forskarane opplever det som eit
problem om samlingar vert delte opp etter kor i landet dei ulike funna er
gjorde. Universitetsmusea må likevel vege omsynet til forsking opp mot
ønsket om formidling gjennom m.a langsiktige deponeringsavtalar og velvillig
handsaming av spørsmål om utlån av gjenstandar til dei lokale musea.
Eg vil ta initiativ til å få vurdert
nærare eventuelle endringar i ansvars- og oppgåvefordelinga mellom dei fem
ansvarsmusea for arkeologisk materiale og dei andre musea, særleg med omsyn
til spørsmålet om formidlings- og konserveringsoppgåver kan verte utførte på
ein føremålstenleg måte. Det bør i denne samanhengen visast til at det i
NOU 1996:7, MUSEUM - Mangfald, minne, møtestad, er lagt fram forslag som tek
sikte på ei spreiing av naturhistoriske museumstilbod.
Når det gjeld det konkret nemnde
forholdet til Arkeologisk museum i Stavanger, er eg kjend med at det er ein
dialog med Bergen Museum om initiativ overfor dei andre statlege musea og
museum med større samlingar for å greie ut spørsmåla knytte til permanent
tilbakeføring av museumsmateriale. Resultatet av desse drøftingane vil
departementet handsame som ei fagleg tilråding om retningsliner for
framtidig handtering av slike spørsmål.
Generelt er eg i utgangspunktet samd
med representanten Gunnar Kvassheim i at historiske funn i større grad enn i
dag bør kunne gjerast tilgjengelege for publikum i museum som ligg nærare
funnstadene. Føresetnaden må sjølvsagt vere at dei tekniske forholda er
tilfredsstillande. Eg vil likevel streke under at dette og tilsvarande
spørsmål for dei kulturhistoriske musea må vurderast nærare i samband med
arbeidet med stortingsmeldinga om musea som Regjeringa vil leggje fram.
Gunnar Kvassheim (V):
Jeg vil takke
for det som jeg oppfatter som et positivt svar. Jeg er enig med statsråden
i at når det gjelder dette spørsmålet, er det tale om en viktig balansegang,
slik det ble beskrevet i svaret.
Det er likevel klart, som statsråden
sier, at historiske funn i større grad bør gjøres tilgjengelig i museum nær
funnstedene. Det er positivt at dette utgangspunktet skal legges til grunn
når en nå skal gå gjennom ansvars- og oppgavefordelingen med sikte på å få
til endringer. Jeg håper statsråden kan bekrefte at dette er en oppgave som
en ser på som viktig, og som vil bli prioritert i departementet.
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Det ville
antakelig være feil av meg her nå å prioritere på vegne av statsråd
Lilletun. Men jeg kan forsikre representanten om at hans ønske om at dette
skal prioriteres høyt vil bli formidlet videre til statsråden. Så får vi se
hva han gjør med det.