Karin Andersen (SV):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til helseministeren:
I Stortingets spørretime 28. januar
1998 sa helseministeren at det kan bli nødvendig å ta opp igjen
helseplanarbeidet i helseregion 1 når Stortingets vedtak om at Akershus og
Oslo skal tilhøre samme helseregion, gjennomføres. Et helt annet
plangrunnlag kan bety helt andre løsninger enn de en nå jobber med. Det kan
bety mye bortkastet arbeid i en sak som er vanskelig nok i seg selv.
Ville det ikke være riktig å stille
planarbeidet i bero til saken er avklart og en vet hva en skal planlegge for
og med?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Regional
helseplanlegging ble startet i alle landets helseregioner på midten av
1990-tallet. I alle regioner er det gjennom den regionale
helseplanleggingen nedlagt en betydelig innsats i arbeidet med å utvikle
strategier og tiltak for å gi befolkningen i regionen et kvalitativt bedre
helse- og sykehustilbud. Resultater fra denne planleggingen var også en
viktig premiss for
St.meld.nr.24 (1996-1997)
, Tilgjengelighet og faglighet, og for Stortingets behandling av denne
meldingen. Alle helseregionene har nå utarbeidet forslag til regionale
helseplaner for sin region. Den politiske behandlingen av planforslagene er
imidlertid ikke sluttført i alle regioner.
Det regionale planarbeidet, særlig på
Sørøstlandet, står overfor spesielle utfordringer på grunn av den kommende
endringen i regioninndelingen. Det er likevel svært viktig at de regionale
prosessene ikke stopper opp nå, men at man bygger videre på det gode
grunnlaget som er lagt gjennom faggruppenes og helseutvalgenes arbeid
hittil. Det samme vil gjelde for hele landet, selv om lovgrunnlaget for et
sterkere formalisert regionalt samarbeid ennå ikke er på plass, og
utredningen om akutt-tjenestene ved Haga-utvalget ikke er ferdigstilt. Slik
sett er det også for de andre regionene en del premisser som vil bli lagt
etter hvert.
På Sørøstlandet vil det neppe være
alle regionale tiltak som berøres direkte av en endret regioninndeling. I
begge de nåværende helseregionene 1 og 2 er det lagt planer for det
regionale samarbeidet framover. Jeg er viss på at de regionale
helseutvalgene i disse regionene kan velge ut arbeidsoppgaver som det er
viktig å løse, og som ikke i sterk grad vil bli påvirket av en endret
regioninndeling. Et positivt konkret eksempel er det nylig fattede vedtaket
i helseregion 2 om å utrede mulighetene for å opprette et elektivt
sykehustilbud innen ortopedi.
Vi arbeider med sikte på en
fremleggelse av ny regioninndeling på Sørøstlandet for Stortinget i
vårsesjonen for å bidra til en rask avklaring, slik Stortinget har bedt om.
Selv om det vil være behov for justeringer i planene etter denne
avklaringen, ser jeg det ikke som hensiktsmessig at man legger hele
planarbeidet til side.
Karin Andersen (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det var nødvendig å få denne avklaringen, fordi
helseministerens svar den 28. januar kunne tyde på at store forandringer
kunne komme, og at mye av planarbeidet kunne være bortkastet. Jeg er glad
det ikke er slik. Men jeg føler meg fremdeles litt urolig, fordi
planarbeidet som nå utføres, heter « Tre fylker - en helsetjeneste », og ikke
fem fylker.
Statsråden sier også i sitt svar at
det neppe vil være alle tiltak som berøres, og at han er viss på at de
regionale helseutvalgene vil velge ut arbeidsoppgaver. Betyr det at
departementet ikke har vurdert hvilke oppgaver som kan utredes innenfor det
plangrunnlaget man nå har, og hvilke oppgaver som bør stilles i bero?
Statsråd Dagfinn Høybråten:
Det er
fylkeskommunene og de regionale helseutvalgene som nå har ballen når det
gjelder planlegging. Den ballen departementet sitter med i øyeblikket, er
Stortingets oppdrag om å sørge for at Oslo og Akershus kommer i samme
helseregion. Vi har ikke trukket noen endelige konklusjoner om hvordan den
nye helseregioninndelingen på Sørøstlandet skal se ut, og dermed er det
heller ikke mulig å si helt eksplisitt og konkret hvordan en slik ny
regioninndeling vil berøre f.eks funksjonsfordelingen mellom ulike fylkers
sykehus og institusjoner. Men det vi vil sørge for, er at denne avklaringen
kommer raskt, og at man får belyst de konsekvenser en ny regioninndeling
har. De regionale helseutvalg og tilhørende fylkeskommuner må arbeide
videre som best de kan, ut fra de premisser som nå foreligger.