Erik Solheim (SV):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
En rekke serbere fra Øst-Slavonia er
kommet til Norge. Det rapporteres om betydelig trakassering av serbere når
det gjelder arbeid, bolig, rettsvesen osv.
Hvordan vil Norge legge press på
Kroatia for å få landet til å respektere Dayton-avtalen og grunnleggende
menneskerettigheter?
Utenriksminister Knut Vollebæk:
Årsaken til at kroater av serbisk herkomst forlater Øst-Slavonia er
sammensatt. Samtidig som den økonomiske situasjonen i området er vanskelig,
blir etniske serbere utsatt for diskriminering gjennom administrative
tiltak. Etniske serbere utsettes dessuten for trakassering, som skaper
utrygghet.
Erdut-avtalen av 12. november 1995
mellom kroatiske myndigheter og lokale serbiske representanter skulle sikre
en fredelig reintegrering av Øst-Slavonia i Kroatia og forplikter partene
til å arbeide for et fleretnisk samfunn i området. Kroatiske myndigheter
har dermed påtatt seg et ansvar for å sikre at denne målsettingen
realiseres.
Norge har fulgt situasjonen i
Øst-Slavonia i en årrekke. Etter Dayton-avtalen støttet Norge opprettelsen
av FNs overgangsadministrasjon i Øst-Slavonia, UNTAES, og gikk inn med
personell.
FN/NATO-nærvær la grunnlag for en
stabilisering av regionen som gjorde at Kroatia kunne overta Øst-Slavonia.
Vi gav uttrykk for tilfredshet med den stabilisering som var oppnådd.
Samtidig har vi ved en rekke
anledninger understreket våre synspunkter og forventninger til Kroatias
håndtering av reintegreringsprosessen. Dette har bl.a skjedd gjennom
bilaterale kontakter. Norges bekymring over situasjonen i Øst-Slavonia og
vår forventning om at Kroatia overholder inngåtte avtaler og internasjonale
konvensjoner ble eksempelvis fremhevet av den interdepartementale
delegasjonen som nylig besøkte Kroatia. Norske synspunkter ble senest i går
understreket overfor Kroatias ambassade i Oslo. Norske synspunkter vil også
i tiden fremover formidles gjennom vår fortløpende dialog med kroatiske
myndigheter.
Vi vil følge opp utviklingen i
Øst-Slavonia i multilaterale fora. Norges OSSE-delegasjon tok opp
grunnleggende problemer i regionen allerede under et rådsmøte den 29.
januar. Kritikken ble utvidet og understreket av OSSE-delegasjonen den 12.
februar.
Gjennom Norges deltakelse i
OSSE-troikaen har vi en spesiell mulighet til å ta opp situasjonen.
OSSE-sendelagets rapportering viser at det er en stigende engstelse og en
redusert tillit til kroatiske myndigheter blant den serbiske befolkningen,
samtidig som de tviler på myndighetenes intensjoner og evne til å demme opp
for det stigende presset mot serberne. Dette har Norge tatt opp i
OSSE-sammenheng.
Samtidig har OSSE-formannskapet tatt
opp et kontroversielt kroatisk dekret om utleie av leiligheter i
Øst-Slavonia. Dekretet ble opphevet av kroatiske myndigheter den 12.
februar.
Etter mitt syn viser dette at det
nytter å legge press på myndighetene i Kroatia.
Europarådets overvåkningsmekanisme gir
også mulighet til å påtale brudd på forutsetningene for medlemskap i
organisasjonen. Norge vil benytte den muligheten til å rette søkelyset på
utviklingen i Øst-Slavonia også i tiden fremover.
I den nåværende situasjon er det
viktig at det internasjonale samfunn fortsatt viser interesse og engasjement
i Øst-Slavonia. Norge vil være en aktiv medspiller for å sikre at
menneskerettigheter og avtalemessige forpliktelser overholdes av kroatiske
myndigheter.
Erik Solheim (SV):
Hukommelsen i
norsk politisk debatt har lett for å være veldig kort. Jeg husker hvordan
Thorvald Stoltenberg mange ganger i Stortinget advarte oss mot situasjonen i
Øst-Slavonia som en av de farligste situasjonene i hele det tidligere
Jugoslavia, og - jeg skal ikke si gråtende, men i alle fall tynt - bad oss
gjøre hva vi kunne for å få satt søkelyset på den.
Så kommer det han advarte mot, en
farlig situasjon, og mange serbere kommer til Norge. Og vi i Norge har bare
diskutert hvorvidt det er for mange som kommer hit, og ikke hva som er den
reelle situasjonen der nede, nemlig kroatisk trakassering. Da var
utenriksministerens svar positivt, syns jeg. Det viser vilje til å gjøre
noe på en bred front. Skulle jeg ønske en videre utdyping, måtte det være
om det går an å si mer konkret hva det er mulig å bruke OSSE-formannskapet
til. Det er jo spredt et inntrykk av at Kroatia slipper mye billigere fra
kritikk når det gjelder menneskerettighetsbrudd enn hva Serbia gjør. Det er
ingen tvil om at de serbiske menneskerettighetsbruddene er de aller største,
men det kan aldri unnskylde at kroatene bruker samme og liknende metoder.
Utenriksminister Knut Vollebæk:
Jeg
er enig med representanten Solheim i at vår politiske hukommelse, men
kanskje også annen hukommelse, er kort, og at det er viktig å ha
oppmerksomheten mot disse spørsmålene. Og situasjonen i Øst-Slavonia
fortjener vår oppmerksomhet - eller krever det, er det kanskje riktigere å
si.
Når det gjelder hva vi kan bruke OSSE
og vår deltakelse i formannskapet der til, tror jeg at vi kan bruke det til
en rekke ting. OSSE har sine sendelag. Det er et OSSE-sendelag i
Øst-Slavonia i dag. Det betyr at vi har fortløpende informasjon om
situasjonen. Den informasjonen formidles til OSSEs hovedkvarter i Wien, og
på den måten kan vi - forhåpentligvis - komme raskt ut når vi merker at det
er endringer i situasjonen. Men jeg synes også vi skal huske, som
representanten Solheim sier, at det at det kommer 500-600 kroater av serbisk
opprinnelse til Norge, betyr ikke at det er en masseflukt. Vi skal også ha
det med oss når vi ser på situasjonen. Den er bekymringsfull, og vi skal
følge den opp. Jeg tror at OSSE gir oss en mulighet til det.