Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg
tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til arbeids- og
administrasjonsministeren:
Vil statsråden ta initiativ til at
statlege bygg kan få oppvarming basert på gass i område der slik energi er
eller vert tilgjengeleg?
Statsråd Eldbjørg Løwer:
Som
ansvarlig minister for forvaltningsbedriften Statsbygg vil jeg i mitt svar
til representanten i hovedsak ta utgangspunkt i statlige bygg som er under
Statsbyggs forvaltning.
Jeg understreker derfor at det finnes
en rekke statlige bygg som forvaltes av andre enn Statsbygg, f.eks fengsler
under Justisdepartementet, universitetsbygg under Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet, sykehus under Helsedepartementet, bygninger eiet av
selskaper som Telenor, Statoil og NSB BA samt en rekke eiendommer under
Forsvarets forvaltning.
Statsbygg er imidlertid en stor og
viktig statlig aktør både innenfor områdene oppføring av statlige bygg og
forvaltning av statlige eiendommer. Det er derfor gledelig å kunne
konstatere at hele 90 % av det bygningsmessige areal Statsbygg har hatt
ansvar for å oppføre de siste tre årene, er varmet opp ved hjelp av
energifleksible vannbårne systemer. Dette er et meget høyt tall
sammenliknet med andre i bransjen.
Når det gjelder statlige bygg som eies
og forvaltes av Statsbygg, vurderes i utgangspunket alle løsninger når
energiform skal velges. Med større investeringsrammer kunne det også være
mulig å installere energifleksible varmesystemer i mindre bygg enn i dag.
Dette er et forhold som vil bli vurdert av Regjeringen i det enkelte
tilfellet når kostnadsrammer for nye byggeprosjekter kommer til behandling.
Valg av energiform blir basert på
langsiktig økonomisk lønnsomhet for staten, dvs. at investeringskostnader og
årlige drifts- og energikostnader blir sett på samlet over byggets levetid.
Valget baseres på en såkalt årskostnadsvurdering der det tas hensyn til
investering, levetid, vedlikehold og energikostnader. I et slikt
regnestykke er det de aktuelle energikostnadene som er avgjørende for
valget. Hvis prisen på gass kan konkurrere med andre alternative
energiformer, vil gass kunne bli foretrukket.
Investering i gassfyrte
oppvarmingsanlegg kommer imidlertid ikke inn under de offentlige
støtteordningene og må følgelig dekkes av den enkelte bruker.
Støtteordningene dekker i dag kun fornybare energikilder som f.eks
bioenergi, solenergi og varmepumper. Å basere oppvarmingen på gass i
tilfeller hvor den ikke kan konkurrere med andre energiformer, vil derfor
være opp til den enkelte brukers - eller leietakers - betalingsvillighet.
Regjeringen vil tillegge
miljøperspektivet betydelig vekt ved igangsetting av nye byggeprosjekter, og
vil derfor se nærmere på om det kan være forhold ved dagens system som i
enkelte tilfeller medvirker til at miljøriktige løsninger likevel ikke blir
valgt. Regjeringen ønsker selvsagt at de miljømessig beste løsningene skal
velges. I denne sammenheng må en også kunne ta hensyn til regionale
forhold. I en slik sammenheng kan gass være et alternativ f.eks i Rogaland.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg vil
takka statsråden for svaret, som eg synest var positivt, om ikkje så veldig
forpliktande.
Eg vil minna om at Noreg dekkjer sitt
energiforbruk med meir forureinande energiformer enn olje, og at me er
nettoimportør av energi til dels produsert av kol og kjernekraft. Derfor er
gass eit miljøvennleg alternativ, og det er særleg aktuelt i Rogaland,
Hordaland og Sør-Trøndelag. Det er faktisk konkrete planar om ein
rørleidning frå Haugesund til Stavanger.
Gassbasert energi i bygg er dyrare i
investeringar og billegare i drift, altså billegare på lang sikt, og ut frå
det statsråden seier, skulle det innebere at gass vil verta valt når det kan
godtgjerast. Så kan ein jo spørje: Kvifor vart det ikkje valt i Haugesund?
Men det løpet er no kjørt. Det er viktig i slike spørsmål at staten går
føre, og det kan verta aktuelt i større område enn Haugesund.
Eg kunna òg tenkja meg å spørja - men
kanskje ein annan statsråd - om ein frå styresmaktene si side vil støtta opp
under infrastrukturen, slik Arbeidarpartiet har kome med framlegg til i sitt
program.
Statsråd Eldbjørg Løwer:
I mitt svar
sa jeg at det er mulig å gjøre dette på en fleksibel og framtidsrettet måte
hvis vi har den rette innstillingen til dette regnestykket - altså hvilken
dimensjon i tid vi legger til grunn når vi først velger varmeform.
Når det gjelder Haugesund, husker jeg
at jeg på det spørsmålet svarte at man må komme inn på det tidspunkt hvor
det velges energiform, og ikke så langt ute i løpet som det var snakk om den
gangen. Hvis det hadde vært snakk om en annen energiform i utgangspunktet,
kunne den vært valgt i Haugesund. Men ellers har vi de forutsetningene som
foreligger for framtidige valg her, hvor også gass kan brukes i regioner
hvor det er fornuftig.