Stortinget - Møte onsdag den 18. mars 1998

Dato: 18.03.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 30

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

I et oppslag i Aftenposten 10. mars 1998 blir det referert til at Rikstrygdeverket med helseministeren i ryggen avviser å betale for ryggoperasjoner i Sverige. Behandlingsmåten skal være omstridt blant norske leger. Pasienter med tilsvarende lidelser bosatt i Oslo får allikevel dekket behandling i Sverige på statlige pasientbromidler. Behandlingen som tilbys i Sverige, har gitt gode resultater.

Synes helseministeren at bosted er et tilfredsstillende kriterium for å få dekket operasjoner i utlandet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg innledningsvis presisere at bosted selvfølgelig ikke er - eller skal være - noe kriterium for å få dekket operasjoner i utlandet. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at vi fra departementets side - gjennom et leserinnlegg fra statssekretæren i Aftenposten 13. mars og i dag - har imøtegått Aftenpostens fremstilling 10. mars 1998. Jeg kan bekrefte at Ullevål sykehus opplyser at de nå for pasientbromidler sender pasienter til Sverige for ryggoperasjon. Det er de « tyngste og mest kompliserte » ryggtilfellene som nå blir sendt til Sverige. Dette gjøres fra Ullevåls side på grunn av kapasitetsproblemer. Det er altså pasienter som ellers ville ha fått sitt tilbud ved Ullevål sykehus, det dreier seg om.

De pasientene som har søkt om å få refundert utlegg til operasjon i Sverige, har fått utført lignende inngrep - avstivningsoperasjoner - men med en annen medisinsk begrunnelse eller indikasjon. Det er dette som er problemets faglige kjerne: Det er uenighet mellom det toneangivende faglige miljø i Norge og enkelte sykehus i Sverige. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at det tilbudet som en del norske pasienter selv har benyttet seg av, også er faglig omdiskutert i Sverige. For meg som helseminister er det viktig at pasienter i Norge får mest mulig likeverdige tilbud. Hovedregelen for bidrag til sykebehandling i utlandet er at det skal foreligge henvisning fra spesialist på regionsykehusnivå. Dessuten skal dette gjelde behandling som ikke kan foretas i Norge på grunn av manglende kompetanse. I disse tilfellene har det norske fagmiljøet ikke funnet indikasjon for operasjon, dvs. fagmiljøet har ikke vurdert operasjon som riktig behandling. Det er lagt stor vekt på faglige råd fra Helsetilsynets faggruppe for ryggsykdommer. Det er riktig at pasientene som er operert for egen regning, hevder å ha hatt gode resultater. Nettopp for å få vite mer om hvordan det går med disse pasientene, er det fra departementets side tatt initiativ til en evaluering av disse pasientene i samarbeid med Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Jeg forventer at denne evalueringen blir avsluttet i løpet av våren 1998. Inntil videre vil myndighetene måtte basere seg på råd fra det norske fagmiljøet. Fagmiljøet i Norge mener at en kan utføre de aktuelle operasjoner i Norge dersom det er indikasjon for operasjon. Når fagmiljøet ikke tilrår operasjon, er det ut fra en vurdering av risiko og forventede resultater på kortere og lengre sikt.

Avslutningsvis kan jeg opplyse at departementet for tiden arbeider med flere forslag med tanke på et bedre behandlingstilbud til norske ryggpasienter. Disse forslagene vil bli lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år, statsbudsjettet for 1999 og i forbindelse med stortingsmeldingen om rehabilitering, som departementet tar sikte på å legge fram i løpet av 1998.

Tor Nymo (Sp): Ryggproblemer er et omfattende problem i Norge. Omtrent 50 pasienter søkte i perioden 1994-97 om å få dekket operasjoner i utlandet. Alle fikk avslag. Ikke bare for den enkelte som opplever en slik lidelse som en sterk svekkelse av sin livskvalitet, men også - ikke minst - samfunnsøkonomisk er det av største viktighet at pasienter med rygglidelser får tilgang til nødvendig medisinsk ekspertise uten at byråkratiske bestemmelser eller andre forhold hindrer dette eller unødig forlenger pasienters ventetid for å få behandling.

Jeg er også kjent med at det er faglig uenighet om denne type behandling, og at det nå er tatt et initiativ, som statsråden gav utrykk for, til en evaluering av de pasientene som på eget initiativ og for egen regning er operert i Sverige. Kan statsråden svare på om pasienter etter en slik evaluering vil kunne få dekket sine utgifter til operasjon?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først gjøre oppmerksom på at de byråkratiske regler som representanten Nymo viser til, så sent som for få uker siden var gjenstand for behandling her i Stortinget gjennom en proposisjon som tok for seg hvordan klagebehandlingen i denne type saker skulle finne sted. Disse regler må selvfølgelig trygdeetaten, og i siste instans departementet, forholde seg til.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke konsekvenser departementet skal trekke av den evaluering som vi nå har satt i gang for i større grad å bringe på det rene de faglige spørsmål på dette området, vil jeg ikke gå inn på det nå. Evalueringen får komme på bordet først, og så får vi se hva den inneholder, og trekke konklusjonene deretter.