Stortinget - Møte onsdag den 18. mars 1998

Dato: 18.03.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 35

Bent Hegna (A): Jeg skal stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

En rekke bedrifter som bruker mye kraft i sin produksjon driver aktivt arbeid for økt grad av energigjenvinning. Blant annet Becromal Norway A/S på Notodden er opptatt av dette. Slike prosjekter er ikke enkle å komme i gang med.

Hva gjør departementet for å få økt oppmerksomhet omkring dette, og hvilke støtteordninger finnes for på denne måten å skaffe til veie egen kraft?

Statsråd Marit Arnstad: Det er anslått at mer enn 1 TWh ny kraft kan produseres ved varmegjenvinning i kraftintensiv industri. Det vil i så fall være et viktig bidrag til kraftbalansen.

Kraftintensiv industri og treforedlingsindustri med kontrakter basert på St.prp.nr.104 (1990-1991), er underlagt vilkåret om at all kraft skal brukes i industrivirksomhet i konsernet. Kraft som genereres i varmegjenvinningsanlegg, er imidlertid unntatt fra dette behovsvilkåret, og kan dermed selges i markedet. Et slikt unntak fra behovsvilkåret gir industrien incentiver til å gjennomføre lønnsomme gjenvinningsprosjekter.

Kraft som produseres i varmegjenvinningsanlegg har siden 1992 vært fritatt for el-avgift. Ved salg til kunder som er avgiftspliktige, vil kraft produsert i denne type anlegg oppnå en konkurransemessig fordel tilsvarende den avgiften som betales av kjøper.

Industrien er i dag fritatt for el-avgift. Når en produsent skal nyte godt av et fritak for en forbruksavgift, får en en del praktiske problemer med hvordan bedriftene skal innrette salget av kraft fra slike anlegg for å oppnå den økonomiske fordelen. Departementet er nå i gang med å vurdere muligheten for å etablere en god prosedyre når det gjelder spørsmål om refusjon av el-avgiften.

Bent Hegna (A): Jeg må si jeg er ganske fornøyd med svaret, for jeg oppfatter svaret sånn at statsråden nå vurderer å komme med en ordning som sørger for at det blir refusjon av el-avgift. Det er kanskje det som gjør at ikke en rekke industribedrifter setter i gang arbeidet med energigjenvinning.

Nå sier statsråden at det er nærmere 1 TWh energi som kan gjenvinnes. Da bør staten absolutt gjøre det mulig å få refusjon av el-avgiften for å få fortgang i dette. Jeg oppfattet at det var det statsråden nå sa at hun ville gjøre.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først for ordens skyld få lov til å si at 1 TWh sjølsagt var et anslått potensial. Jeg skal ta alle forbehold om muligheten til å få realisert et slikt potensial, men jeg tror nok at muligheten for en refusjonsordning når det gjelder el-avgift er en av de tingene som kan bidra.

Departementet vurderer muligheten for å etablere en prosedyre, men det byr på en del praktiske problemer og utfordringer når en skal prøve å gi en produsent kompensasjon for en forbruksavgift, og særlig når halvparten av forbruket er unntatt avgiften. Da blir det også en del praktiske problemer i forhold til hvordan salget av kraft innrettes, og hvordan en slik ordning kan organiseres.

Bent Hegna (A): Akkurat spørsmålet om hvor mye det er mulig å gjenvinne, er kanskje ikke det mest interessante. Den kraftkrevende industrien selv mener at dersom de får refusjon av el-avgift, vil det utløse prosjekter som gir 700 GWh. Det er betydelige mengder.

Regjeringen, som er imot ny vannkraftutbygging og imot gasskraft, bør jo nå benytte denne muligheten til å få fram en betydelig mengde av den mest miljøvennlige kraften. Det tilsvarer 300-400 vindmøller, og det tilsvarer kanskje et Alta-kraftverk, så vi snakker uansett om store mengder som Regjeringen absolutt bør gjøre det mulig å få fram.

Statsråd Marit Arnstad: Som jeg tidligere har vært inne på, vurderer vi mulighetene for en prosedyre når det gjelder refusjon av el-avgiften, men som jeg også har understreket i mine tidligere svar, byr det på en del praktiske utfordringer hvordan man skal klare å innrette en slik ordning når man skal prøve å refundere en forbruksavgift til en produsent.

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at tida for formiddagsmøtet etter reglementet no er omme. Presidenten vil derfor føreslå at vi behandlar ferdig dagens kart i eit utvida møte - og ser det som vedteke.