Bent Hegna (A):
Jeg skal stille
følgende spørsmål:
Det er en selvfølgelig oppgave å sikre
landet nok strøm. Samtidig er det et ansvar å sikre naturkvaliteter mot
inngrep og ikke bygge ut vassdrag for enhver pris.
Vil olje- og energiministeren utsette
en konsesjonsbehandling av Mjølnerødfoss i vassdraget Enningsdalselva og
Kynne älv i Østfold og Sverige, for å få saken bedre belyst?
Statsråd Marit Arnstad:
Stortinget
vernet i 1993 Enningsdalselva. I forbindelse med behandlingen av
verneproposisjonen hadde Stortinget ingen merknader til spørsmålet om at
vernet ikke måtte være til hinder for en eventuell konsesjonsbehandling av
et kraftverk i Mjølnerødfossen. Olje- og energidepartementet uttalte også i
proposisjonen at forholdet til laksen ville bli tilfredsstillende ivaretatt
ved en eventuell konsesjonsbehandling.
Nå foreligger det planer om en
utbygging av Mjølnerød minikraftverk med en årlig produksjon på vel 3 GWh.
Saken er til behandling i NVE. NVE skal først fastsette hva en søknad skal
inneholde.
Enningsdalselva er et grensevassdrag.
I henhold til loven som følger opp konvensjonen mellom Norge og Sverige om
vassdragsrettslige spørsmål, må en søknad også oppfylle de krav som
forlanges av svenske myndigheter. Deretter skal søknaden underlegges
ordinær konsesjonsbehandling, samtidig som kravene i konvensjonen også må
følges opp. Flere interessegrupper på både svensk og norsk side har
allerede tatt opp konflikten mellom en utbygging og verneinteressene i
vassdraget.
I denne sammenheng har jeg vanskelig
for å forstå hvorfor representanten Hegna vil utsette konsesjonsbehandlingen
for å få saken bedre belyst. Det er jo nettopp gjennom en grundig
konsesjonsbehandling at vi har muligheter til å få saken tilstrekkelig
belyst. En utsettelse vil derimot ikke belyse noe som helst. Saken bør
derfor gå sin gang i tråd med kravene i vassdragsloven og i konvensjonen.
Hva resultatet vil bli, er det altfor tidlig å si noe om. Departementet må
først få saken til behandling, og det får det når det foreligger en
innstilling fra NVE.
Ursula Evje hadde her overtatt
presidentplassen.
Bent Hegna (A):
Det vi snakker om
her, er en kraftmengde som ifølge Stortingets behandling av Verneplan IV er
definert som helt ubetydelig. Det er da et spørsmål om hvorfor vi skal
gjøre relativt store miljøinngrep i et særegent naturområde i en av de bedre
lakseelvene i Sør-Norge, som det er stor lokal interesse for å verne mot
videre utbygging, når det er helt ubetydelige kraftmengder som kommer fram.
Saken har heller ikke vært behandlet
av svenske myndigheter. I Sverige er det stanset en utbygging som er åtte
ganger så stor, hvor det dreier seg om 27 GWh, i deler av det samme
vassdraget. Hvorfor vil ikke myndighetene her vente på Sverige? Da vi
diskuterte prøveboring i Skagerrak, tok vi til og med hensyn til hva den
svenske presteforeningen mente, så i dette bildet her bør vi kanskje også
lytte til hva svenske myndigheter mener?
Statsråd Marit Arnstad:
Representanten Hegna ser ut til å mene at myndighetene ved å åpne for
konsesjonsbehandling på en måte har tatt stilling til realitetene i saken.
Det har vi ikke.
En kan sjølsagt mene at Stortinget
burde ha gjort vernet komplett i 1993, men det ble ikke gjort. Dermed er
det åpnet for å søke om konsesjon, og da ser jeg ingen mening i at en skulle
utsette spørsmålet ved å vente med konsesjonsbehandlingen. Jeg tror nettopp
at konsesjonsbehandlingen kan belyse en rekke av de konflikter som er
knyttet til utbyggingen.
Konsesjonsbehandlingen må også ivareta
kravene i konvensjonen mellom Norge og Sverige når det gjelder de
vassdragsrettslige spørsmål. I så måte vil konsesjonsbehandlingen gi oss
muligheter til å følge opp forholdet til svenske myndigheter i denne saken.