Øyvind Vaksdal (Frp):
Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:
I Nasjonalhjelpens Fond for Krigens
ofres regelverk heter det at tillegg til hjelp i huset får bare
krigsinvaliden når han har en ektefelle som på grunn av sykdom ikke makter å
gjøre vanlig husarbeid. Men hvis krigsinvaliden er enslig, enkemann,
fraskilt eller lignende, kan han ikke søke om dette.
Vil sosialministeren ta initiativ til
å få endret denne åpenbare urimelighet i regelverket, slik at også enslige
krigsinvalider kan søke om økonomisk hjelp til husarbeid?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Den ordninga representanten Vaksdal viser til, har vore i
krigspensjoneringslovene sidan innføringa i 1946. Eg viser til § 6 i lova
om krigspensjonering for militærpersonar, som lyder:
Er
invalidens ektefelle varig arbeidsudyktig, eller er invaliden enkemann (enke)
eller fraskilt og har omsorgen for barn under 18 år, kan det tilstås invaliden
et tillegg til hjelp i huset på inntil 20 prosent av pensjon etter pensjonsgrunnlag
kr 8.000.
Ei tilsvarande lovføresegn finn ein i
§ 12 i lov om krigspensjonering for heimestyrkepersonell og sivilpersonar.
Reglane kom inn i lovene om
krigspensjonering i staden for ei ordning med hustrutillegg, som òg blei
vurdert. I forarbeida til lovene heiter det bl.a:
| « Utvalget
har vært inne på tanken om et alminnelig hustrutillegg til invalidepensjonen,
men fant ikke å burde foreslå dette. Utvalget så det slik at en invalid som har
en frisk og arbeidsfør hustru, har en verdifull støtte i henne som setter ham
i en bedre stilling enn mange ungkarer. |
| Annerledes
stiller saken seg hvis invalidens hustru er syk og varig arbeidsufør. Det samme
gjelder hvis invaliden er enkemann eller fraskilt og har omsorgen for mindreårige
barn. I slike tilfelle er det rimelig at invaliden får et særskilt tillegg som
han kan skaffe seg nødvendig hjelp i huset for. » |
Grunnlaget for ytingar etter desse
reglane er såleis at invaliden sin ektefelle er varig arbeidsufør og ikkje i
stand til å utføra husarbeid. Det er helsa til ektefellen, ikkje helsa til
krigsinvaliden, som er avgjerande for om yting skal bli tilkjent. Det er
òg årsaka til at ytinga fell bort når ektefellen fell frå eller blir varig
innlagd i institusjon.
Grunnlaget for ytinga kan òg vera at
invaliden er enkjemann, enkje eller fråskild og har omsorg for barn under 18
år. Her er det eineomsorg for mindreårige barn som er avgjerande for om
yting skal bli tilkjent. Når invaliden ikkje lenger har omsorga for
mindreårige barn, fell ytinga bort.
Tillegg til hjelp i huset blei
tidlegare lite nytta, fordi det ikkje var så mange krigsinvalidar med ein
ufør ektefelle eller med eineomsorg for barn. I dag gir ein tillegget
vesentleg grunna nedsett helse hos ektefellen på grunn av høg alder.
Eg har forståing for at det kan verka
hardt å mista denne tilleggsytinga når ektefellen fell frå. I forhold til
andre som er åleine, kan det likevel bli oppfatta som lite rimeleg dersom
attlevande ektefelle får behalda ei yting innvilga på grunn av ein ufør
ektefelle.
Når det gjeld hjelp i huset, vil eg
minna om at dei kommunale heimebaserte tenestene skal gje nødvendig hjelp
til personar som bur heime.
Ein einsleg krigspensjonist kan elles
ha rett til såkalla hjelpelausetillegg dersom pensjonisten sjølv treng
særleg tilsyn og pleie.
Per Ove Width hadde her overtatt
presidentplassen.
Øyvind Vaksdal (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg er både overrasket og skuffet over det. Det
jeg tar opp nå, gjelder ganske få, og det vil ikke bli de store økonomiske
uttellingene for samfunnet. Det er både fornuftig og riktig at en
krigsinvalid får støtte dersom hans ektefelle er syk. Men dersom ektefellen
blir så syk at hun dør, så bortfaller også den økonomiske støtten. Denne
åpenbare urettferdighet må vi etter mitt skjønn få slutt på, slik at de
hedersmenn som har bidratt aktivt til vår fred og frihet, får den hjelp de
så absolutt fortjener.
Ser virkelig ikke statsråden at det er
en urimelighet her, og at vi må gjøre noe med regelverket for virkelig å gi
den hjelp disse menneskene fortjener?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
Dette er eit regelverk som er vedtatt i ei anna tid, og dette tillegget skal
etter krigspensjonslovene vera for dei med ufør kone, som difor treng hjelp
i huset. Det er ikkje vanskeleg å skjøna at regelverket kan synast urimeleg
for dei det gjeld. La meg då minna om at vi i dag har ei godt utbygd
kommunal, heimebasert teneste. Som kjent er òg ei meir verdig eldreomsorg
eit viktig satsingsområde for Regjeringa. Det er i eldreplanen lagt opp til
6.000 nye årsverk i heimetenesta dei neste fire åra - både til heimehjelp og
til heimesjukepleie. Det vil òg koma krigspensjonistane til gode.