Kjell Opseth (A):
Eg skal på vegner
av Schjøtt-Pedersen få stille følgjande spørsmål til nærings- og
handelsministeren:
A/S Sydvaranger har gjennom årene
mottatt store statlige tilskudd for å videreføre virksomheten i
Sør-Varanger. Stortinget har sluttet seg til at selskapet skal avvikle sin
naturbaserte virksomhet og at statens engasjement skal opphøre innen
utgangen av 1998. Avviklingen synes imidlertid å skje i strid med
Stortingets intensjoner, og hemmer nødvendig omstilling og utvikling av ny
aktivitet.
Kan statsråden bekrefte at Stortingets
forutsetninger for avviklingen står fast, og at departementet vil følge opp
dette?
Statsråd Lars Sponheim:
Stortinget
gav 20. juni 1996 sin tilslutning til regjeringens forslag om avvikling av
jernmalmvirksomheten ved Sydvaranger i løpet av 1996. Det ble forutsatt at
selskapet selv skal ha ansvaret for gjennomføringen av avviklingen,
inkludert sikring av anlegg, realisering av aktiva og dekning av utestående
forpliktelser. Videre ble det lagt til grunn at statens engasjement i
Sydvaranger skulle opphøre innen utgangen av 1998.
I proposisjonen om saken -
St.prp.nr.62 (1995-1996) - ble det sagt at departementet tok sikte på at
anleggene til Sydvaranger kan utnyttes til ny virksomhet, og at målet var at
fristilte kaier, industriområder og bedriftsbygninger skal brukes aktivt i
arbeidet med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet i Sør-Varanger.
I senere framlegg for Stortinget er
det forutsatt at en vesentlig del av de midler som vil tilfalle staten som
eier i forbindelse med avviklingen av Sydvaranger, skal benyttes til
videreutvikling av Sør-Varanger-samfunnet og satsingen mot
Nordvest-Russland. Kirkenes Utvikling AS ble stiftet i desember 1996 og har
som formål å forestå det løpende omstillingsarbeidet og drive aktiv
næringsutvikling i Sør-Varanger. Selskapet er nå kommet godt i gang med
dette arbeidet.
Når det gjelder selve
jernmalmvirksomheten, er situasjonen den at malmproduksjonen i gruvene, samt
produksjonen av pellets og spesialprodukter, ble stanset i 1996 som
forutsatt. En begrenset produksjon av superslig, basert på allerede
oppskutt malm, fortsatte noen måneder inn i 1997, hvoretter også den ble
stanset. Skipningene av produktene fortsatte imidlertid gjennom hele 1997
og blir først avsluttet i disse dager.
Som følge av bortfall av leveranser av
superslig fra Sydvaranger i 1997 og 1998 har svenske Höganäs AB fremmet et
erstatningskrav på 47 mill. kr. Leveransebortfallet var en konsekvens av
avviklingen av jernmalmvirksomheten.
Sydvaranger har i løpet av 1997
avhendet en del større bygninger og solgt diverse gruveutstyr og
driftsmidler. Selskapet har også gjennomført omfattende opprydningsarbeider
i gruveområdet og ved prosessanleggene. Arbeidet med avhendelse av
tomtearealer i Kirkenes sentrum er igangsatt, og selskapet er nå i ferd med
å gjennomføre salg av ca 400 festetomter.
Salg av eierandelen i Pasvik Kraft til
en akseptabel pris har imidlertid ikke latt seg gjennomføre hittil, da den
andre eieren i kraftselskapet ikke har villet godkjenne et fremforhandlet
salgsopplegg.
Som aksjonær i Sydvaranger mottok
staten i desember 1997 et aksjeutbytte på 36 mill. kr. Disse midlene har bl.a
dannet grunnlag for bevilgninger til videreføring av omstillingsarbeidet i
Sør-Varanger. Tilsvarende opplegg vil bli fulgt etter hvert som ytterligere
verdier ved Sydvaranger frigjøres.
Avviklingsarbeidet ved Sydvaranger har
- ikke uventet - vist seg å være en meget omfattende og tidkrevende prosess.
Som jeg allerede har pekt på, er viktige deler av avviklingen nå
gjennomført, men fortsatt er det mye som gjenstår. (Presidenten klubber.) -
Hvis jeg får et minutt til, så vil jeg komme gjennom hele svaret - Det synes
derfor klart at avviklingen av statens engasjement i Sydvaranger vil måtte
ta noe lengre tid enn forutsatt i St.prp.nr.62 (1995-1996). De viktigste
grunnene til dette er avtalen med ABM og det forhold at salget av andelen i
Pasvik Kraft er blitt hindret. Dessuten vil det nødvendigvis medgå tid for
at selskapet skal kunne oppfylle sine miljømessige og andre forpliktelser.
Forholdet til svenske Höganäs må også finne sin løsning.
En nærmere redegjørelse for status og
tidsplan for avviklingsarbeidet vil bli gitt i forbindelse med fremleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett.
Kjell Opseth (A):
Sjølv om statsråd
Sponheim ikkje gav eit heilt klart og eintydig svar på om han var innstilt
på å etterkome Stortinget sine føresetnader for omstillinga av A/S
Sydvaranger, så oppfatta eg svaret slik at det er intensjonen. Dersom det
er ei galen oppfatning av svaret, vil eg gjerne ha det stadfesta.
Det som er viktig i denne saka, er at
Kirkenes-samfunnet får rimeleg tid til å møte dei utfordringane som
samfunnet står overfor i samband med den svære omstillinga som går føre seg.
Og når lokale politiske styresmakter er ottefulle for at dette ikkje går som
det skal, så bør statsråden ta dei signala og innleie eit nært og godt
samarbeid med dei kommunale og fylkeskommunale styresmaktene på dette
området.
Statsråd Lars Sponheim:
Tidspresset
gjorde at jeg ikke fikk tid til avslutningen på svaret mitt. Jeg regnet med
å få anledning til å ta den nå.
Det er selvsagt slik at departementet
nøye vil følge opp Stortingets intensjoner og forutsetninger vedrørende
omstillingsarbeidet i Sør-Varanger. Beslutningen om at statens engasjement
i Sydvaranger skal avvikles så raskt som mulig, gitt en forsvarlig
ivaretakelse av samfunnsmessige interesser, står selvfølgelig fortsatt ved
lag. Det er det ingen tvil om. Det går så fort som vi klarer, men det er i
hovedsak to faktorer, som har kommet til etter stortingsvedtaket om
avvikling, som har ført til en tidsforskyvning. Den ene gjelder det forhold
at et utenlandsk selskap har kommet inn og fått lov til å undersøke
grunnlaget for en privat forretningsmessig drift. Det har forsinket det
hele. Vi vet for øvrig at selskapet pr. 23. april har valgt å gjøre sin
opsjon gjeldende, slik at det er kommet nærmere realisering. Det andre
forholdet er at eieren av de andre 50 % av Pasvik Kraft satte seg imot den
kjøperen som AS Sydvaranger kom opp med. Disse to forholdene har gjort at
det blir noe forsinket, men vi arbeider så fort vi klarer med spørsmålet.
Kjell Opseth (A):
Eg får takke
statsråd Sponheim for svaret, som klart gjev uttrykk for at det er
Regjeringa sin intensjon å følgje opp Stortingets vedtak. Når Stortinget
til overmål får dette spørsmålet til handsaming i revidert nasjonalbudsjett,
har ein høve til å kome tilbake til saka dersom ein skulle føle at det er
behov for det.