Vidar Bjørnstad (A):
Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til justisministeren:
I dag befinner det seg i Norge flere
hundre tamiler som mange har fått avslag på oppholdstillatelse, og en del
som ikke har fått sine søknader ferdigbehandlet. Det er et grunnleggende
prinsipp i norsk flyktning- og asylpolitikk at ingen sendes tilbake til
opprinnelseslandet hvis det er risiko for forfølgelse og fare for liv og
sikkerhet.
Hvordan vurderer justisministeren
sikkerheten for tamiler som sendes tilbake til Sri Lanka?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Søknader om
asyl fra srilankiske tamiler undergis en konkret og individuell vurdering.
Alle tamiler som på individuelt grunnlag har behov for beskyttelse, vil få
oppholdstillatelse i Norge. Ingen vil bli returnert til Sri Lanka dersom
det er grunn til å anta at de vil ha behov for sikkerhetsmessig oppfølging.
Tamilske asylsøkere som ikke innvilges flyktningstatus eller fyller øvrige
vilkår for opphold, må returnere til hjemlandet.
Praksisen er basert på en bred
vurdering av situasjonen på Sri Lanka, spesielt de forhold som har betydning
for sivile tamilers generelle sikkerhets- og menneskerettighetssituasjon, og
den er i samsvar med praksis i de øvrige nordiske og andre europeiske land.
FNs høykommissær for flyktninger har gitt uttrykk for at situasjonen på Sri
Lanka ikke er til hinder for tilbakesendelse til hjemlandet for dem som får
avslag på sine asylsøknader etter en slik grundig individuell vurdering.
Når faren for liv og sikkerhet
vurderes, er det viktig å skille mellom situasjonen i de nordlige og østlige
områder, og situasjonen i de områder det er trygt å returnere til.
I områdene i øst og nord pågår det i
dag krigshandlinger. Det er ingen tvil om at dette har hatt alvorlige
følger for sivilbefolkningen der. Til disse områder returneres ingen.
Samtidig er det et faktum at
sivilbefolkningen i de regjeringskontrollerte områdene i sør, herunder
Colombo, ikke er direkte berørt av krigshandlinger. På grunn av faren for
enkeltstående terrorhandlinger også i sør vil imidlertid tamilbefolkningen
kunne bli undergitt omfattende kontrolltiltak. Bakgrunnen er srilankiske
myndigheters antagelse om at LTTE står bak og er ansvarlig for slike
terrorhandlinger.
Et sentralt sikkerhetstiltak er
arrestasjon og kortvarig fengsling for å bringe den arrestertes identitet og
bakgrunn på det rene. For dem som pågripes, innebærer dette at de blir
holdt i arrest inntil undersøkelser er foretatt. I de langt fleste
tilfellene går dette relativt raskt, og de arresterte blir løslatt i løpet
av 1-24 timer.
De srilankiske tamiler som må reise
tilbake til Sri Lanka, er personer som har fått sine søknader om asyl
grundig vurdert i to instanser. Noen har også fått sine saker prøvd for
norsk domstol. I deres saker er det konstatert at det ikke foreligger
risiko for forfølgelse.
Jeg kan til slutt opplyse at ca 100
tamiler siden 1994 har måttet reise tilbake til Sri Lanka etter avslag på
sine søknader om asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Norske myndigheter
er ikke kjent med at noen av disse har vært utsatt for overgrep etter
hjemkomsten, og jeg gjentar at norsk politikk på dette området er i samsvar
med Høykommissærens vurderinger.
Vidar Bjørnstad (A):
Jeg takker
justisministeren for svaret. Jeg tar til etterretning Regjeringens
vurdering i forhold til sikkerhetssituasjonen ved spørsmål om
tilbakesending, og legger særlig vekt på at man ikke vil sende noen tilbake
hvis det er behov for beskyttelse. Men her ligger det en stor grad av
skjønn, og det er Regjeringen som har det endelige ansvaret.
Jeg stilte spørsmålet på bakgrunn av
innvendinger fra organisasjoner som NOAS, Amnesty International,
Mellomkirkelig Råd og British Refugee Council, om at det ikke er trygt for
tamiler å returnere til Sri Lanka. Fra disse organisasjonenes side hevdes
det at spenningen på Sri Lanka snarere har økt det siste halve året. Det
stilles spørsmål om regjeringskontrollerte områder i Colombo-regionen er
trygge, og det er eksempler på at det etter terrorhandlinger f.eks er blitt
stengt internater, noe som har betydd at 600 tamiler er satt på gaten, og
det rapporteres om rassiaer overfor tamilmiljøer, med arrestasjoner,
varetekt og forsvinninger.
Det kan stilles spørsmål ved den
humanitære holdning ved tilbakesending i dagens situasjon. Jeg går ut fra
at Regjeringen her vil ha en kontinuerlig vurdering, og at man legger vekt
på behov for beskyttelse for den enkelte.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Jeg kan
forsikre spørsmålsstilleren om at dette følges veldig nøye av norske
myndigheter, og det overordnede prinsippet er at ingen returneres hvis det
betyr fare for dem. Det står ved lag. Høykommissæren er jo den vi i første
rekke støtter oss til, både i denne og lignende saker. Bare for få uker
siden var statssekretær i Justisdepartementet til stede på et møte med FNs
høykommissær for flyktninger i Genève og fikk igjen bekreftet at slik som
situasjonen var, ble det ut fra Høykommissærens vurderinger ansett som trygt
å returnere. Men det er klart at dersom det kommer nye opplysninger,
vurderer vi det på nytt. Fra norsk side returnerer vi ingen hvis det er
noen fare.
Vi fikk høre at to tamiler som hadde
reist tilbake, hadde vært arrestert i to dager, men tilbakemeldingen fra dem
var at de ikke hadde vært utsatt for noen problemer.
Vidar Bjørnstad (A):
Når det gjelder
enkeltsaker, er spørsmålet om tilbakesending Regjeringens ansvar, og
Regjeringen legger vekt på å følge Høykommissærens anbefalinger. Fra
Høykommissæren vektlegges det at ingen skal sendes tilbake uten at de har
godkjente srilankiske reisedokumenter.
Jeg er kjent med eksempler der noen
som ikke har blitt utstyrt med slike reisedokumenter, har blitt sendt
tilbake. Spørsmålet mitt er: Vil justisministeren sørge for at de får slike
reisedokumenter?
Det andre spørsmålet mitt gjelder en
forsikring for dem som sendes tilbake. Når justisministeren sier at hun
ikke er kjent med at noen har lidd overgrep, kan hun da gjøre kjent hvilken
dokumentasjon hun har for det, og kan hun eventuelt sørge for at den enkelte
i hvert fall for framtiden vil være sikret en etterfølgende kontroll om at
ingen av de enkeltpersoner som sendes tilbake, lider overgrep?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Det er
riktig at Høykommissæren anbefaler at hjemreisen foretas med
reisedokumenter, og det er også et syn norske utlendingsmyndigheter deler.
Men den erfaring vi har, er at det ikke er fare for overgrep ved hjemkomsten
selv om den returnerte ikke har reisedokumenter. Når tamilske asylsøkere
får avslag på sine søknader i Norge, oppfordres de i vedtaket til å skaffe
seg hjemlandets dokumenter, og der stiller norske myndigheter opp og bistår
praktisk med dette. Men de som unnlater å følge norske myndigheters
oppfordring og selv velger å passere hjemlandets grenser uten
reisedokumenter, får heller ikke problemer. Det har vi god erfaring for.
Dette vil bli taklet på en betryggende måte fra norske myndigheter, og vi
har en løpende kontakt med miljøet som kjenner situasjonen der nede.