Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

Når beboere i asylmottak med generell eller midlertidig arbeidstillatelse tar en midlertidig jobb og tjener 10.000 kr pr. måned, vil arbeidstakeren sitte igjen med en gevinst på 830 kr pr. måned (i 9 måneder). Dette er et sterkt signal om at « svart » arbeid lønner seg.

Kan statsråden se på muligheten av å forandre regelverket slik at det blir mer attraktivt å ta arbeid?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Utlendingsdirektoratet har det økonomiske ansvaret for å dekke utgifter til livsopphold for beboere i statlige mottak når disse ikke har egen inntekt eller formue som kan dekke deres utgifter til livsopphold. Formålet med denne hjelpen er å sikre ensartete økonomiske ytelser til beboere i statlige mottak som ikke på annen måte er i stand til å dekke sine økonomiske behov. Dette er, som sosialhjelp, en behovsprøvd ordning som skal gi økonomisk sikkerhet til dem som ikke kan dekke utgiftene til livsopphold i Norge. Det vil være urimelig om det offentlige skal gi økonomisk støtte til livsopphold til personer som ikke har behov for slik hjelp.

Ved lønnet arbeid beholder beboere i mottak sin lønn. Lønnsinntekten reduserer imidlertid beboerens behov for økonomisk hjelp til livsopphold. De økonomiske ytelsene reduseres eller bortfaller derfor når beboeren er lønnsmottaker.

For at det likevel skal lønne seg å arbeide, er reglementet som regulerer ytelsene til personer i statlige mottak, utformet slik at ytelsen ikke avkortes krone for krone. Sammenlignet med en situasjon uten egen inntekt skal personer med lønnsinntekt sitte igjen med et tillegg i disponibelt beløp som tilsvarer 25 % av nettoinntekten.

På samme måte som jeg tror det er enighet om at det er urimelig å fortsette utbetalingen av sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd når en person er kommet i arbeid, tror jeg det vil være vanskelig å skape forståelse hos folk flest for at personer i statlige mottak som har lønnsinntekt, skal få dekket sine utgifter til mat, klær, medisiner osv. fra det offentlige. Jeg kan derfor ikke se at dagens regelverk oppmuntrer til « svart » arbeid.

Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke fornøyd med det. Vi er her ved kjernen av et problem, at vi er med på å sette et galt stempel på dem som er asylsøkere og flyktninger. Hvis vi har et regelverk som er slik at det ikke gjør det attraktivt å komme seg ut av mottakene og begynne å jobbe, har vi et skikkelig problem i dette landet. Derfor føler jeg at statsråden bør ta tak i denne saken, se gjennom den og se om det er muligheter for å forandre regelverket slik at det blir mer attraktivt å ta lønnet arbeide utenfor mottaket. Det er jo hele vitsen. Og det vi strir mest med i vårt samfunn, er at vi ikke får nok asylsøkere og innvandrere i lønnet arbeid. Det er et skikkelig problem. Hvis vi her har en motivasjonsfaktor, synes jeg statsråden skal bruke den.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er enig med representanten Johnsen i at hovedutfordringen er å få flyktninger og asylsøkere i lønnet arbeid, og det arbeidet prioriterer faktisk Regjeringen. Vi har planer for hvordan vi skal følge opp akkurat den delen. Samtidig tror jeg det er viktig at vi har et regelverk for asylsøkere og flyktninger når det gjelder sosialstøtte, eventuelt lønnet arbeid eller kombinasjon av dette, som ikke avviker fra det som er den vanlige regelen for det vi ellers følger i Norge. Jeg tror det er viktig at de lærer seg fra starten hvilke retningslinjer som gjelder i vårt samfunn, og at de lærer seg til å innrette seg på det.

Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for statsrådens svar, men jeg er fortsatt ikke fornøyd. Jeg synes det er ganske bemerkelsesverdig at hun ikke ser at det ligger et motivasjonspoeng i denne saken. Når en lar en som er i et av disse mottakene, få 830 kr pr. måned for å jobbe i en hel måned - i ni måneder får han det - da har vi et problem. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at ikke Regjeringen og statsråden ser dette poenget, så jeg vil om igjen inderlig be om at de setter seg ned og ser på dette. Og er det muligheter for å gjøre dette mer attraktivt, så gjør det! Problemet for oss i Norge er å få disse folkene i arbeid.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Ja, nå er det allerede lagt inn i systemet et motivasjonspoeng. De får altså i henhold til reglementet beholde 25 %, som jeg orienterte om innledningsvis. Og jeg er fortsatt av den oppfatning jeg var da jeg gav svaret mitt, at vi verken hjelper asylsøkere og flyktninger eller bidrar til en mer positiv holdning hos befolkningen generelt hvis vi skal ha andre regler for disse gruppene enn det vi har for bl.a våre egne sosialmottakere og dem vi ellers gir arbeidsledighetstrygd i perioder de ikke har arbeid. Hvis vi gir disse gruppene særordninger, tror jeg det i neste omgang vil føre til at vi får en negativ reaksjon hos vår egen befolkning, og det er ikke asylmottakere og flyktninger tjent med på lengre sikt.