Bjørn Hernæs (H): I mitt spørsmål skal det
i hvert fall ikke ligge den underliggende og grunnleggende mistillit
til Regjeringen som lå i det forrige spørsmålet,
så jeg vil i all enkelhet få lov å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Justisdepartementet har avslått
en klage fra Triangel Consult AS vedrørende omgjøring
av vedtak om underkjenning av skrapelodd. I denne saken bør
det stilles spørsmål ved forvaltningens vilje
til å foreta en reell klagebehandling og ikke bare videreføre
et vedtak på lavere forvaltningsnivå. Sivilombudsmannens
flengende kritikk av saksbehandlingen blir ignorert.
Kan statsråden forsvare en slik saksbehandling
i sitt departement?»
Presidenten: Presidenten vil understreke at man
i spørretimen ikke skal gi uttrykk for meninger om spørsmål
som har vært stilt før, men gå rett på sak.
Statsråd Aud-Inger Aure: Skrapelodd stiller særdeles store
krav til sikkerhet, og det er avgjørende at loddsedlene
er sikret mot manipulasjon og forfalskning. Det nedlegges derfor
et omfattende og teknisk komplisert arbeid fra Kripos" side
basert på en helhetlig vurdering. Jeg vil bemerke at selv
om et vedtak fattet av underinstansen opprettholdes i klageinstansen,
innebærer ikke det at det ikke foretas en reell klagebehandling.
Justisdepartementet opprettholdt 7. mai 1996
Kriminalpolitisentralens vedtak om ikke å godkjenne fire
loddsedler produsert av Triangel Consult.
Etter ytterligere henvendelser fra Triangel
Consult vurderte departementet saken på nytt i mai og juni
samme år, men fant ikke grunnlag for å omgjøre
tidligere vedtak i saken. Saken ble etter dette innklaget for Sivilombudsmannen,
som i januar i år, etter omfattende korrespondanse med
departementet og Triangel Consults advokat, anmodet departementet
om å foreta en ny vurdering av saken.
Sivilombudsmannen reiste bl.a. spørsmål
om departementet hadde foretatt en helhetsvurdering av saken, herunder
de sikkerhetselementer som klageren påpekte mot de svakheter
man mente forelå ved den enkelte loddseddels overtrykk
og bakgrunnstrykk. Justisdepartementet etterkom Sivilombudsmannens
anmodning og foretok i mars i år ytterligere ny og fullstendig
gjennomgang av saken. Også etter dette ble den tidligere
avgjørelsen opprettholdt, fordi departementet etter en
helhetsvurdering fremdeles mente at loddsedlene ikke tilfredsstilte
gjeldende krav til sikkerhet.
I juli i år uttalte Sivilombudsmannen
i brev til klagers advokat følgende:
«I denne
saken har departementet altså etterkommet min anmodning
om å se på saken på nytt, og såvidt sees
vurdert de argumenter som er fremsatt.»
I september mottok departementet på nytt
anmodning om fornyet behandling av saken fra Triangel Consults advokat.
Departementet fant ikke grunnlag for å etterkomme anmodningen,
under henvisning til at det ikke forelå nye momenter i
saken, og viste til Sivilombudsmannens uttalelse. Jeg ser det derfor
slik at denne saken samlet sett er undergitt en særdeles
grundig behandling i Justisdepartementet, og at departementet har
etterkommet Sivilombudsmannens anmodning.
Jeg vil avslutningsvis opplyse at Justisdepartementet vil
vurdere å etablere en ordning der Kripos kan forhåndsgodkjenne
loddsedler basert på en prøveproduksjon. Endelig
godkjenning må gis på grunnlag av den produksjon
som skal omsettes. Dette vil redusere usikkerheten med hensyn til
om en loddseddel vil bli godkjent, som bransjen har gitt uttrykk
for.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil ikke legge skjul på at svaret
var en skuffelse. Det er mitt bestemte inntrykk at mesteparten av
norsk forvaltning synes å legge stor vekt på Sivilombudsmannens
uttalelser. Kritikken fra Sivilombudsmannen er så bastant
at jeg synes det blir for enkelt å avvise den med at Sivilombudsmannen
i et senere brev nærmest har bemerket at han har registrert
at departementet har vurdert saken på nytt. Slik som jeg
ser det, er det ikke mulig å påstå at
det er foretatt en reell ny saksbehandling i denne saken. Det som
er det alvorlige her, er at Triangel Consult ikke er et hvilket
som helst firma. Det er eid av KFUM og KFUK, som står for
et viktig frivillig arbeid i Norge, og som gjennom en rigorøs
tolkning av bestemmelsene er blitt fratatt en vesentlig del av sin
inntekt.
Jeg vil tillate meg å spørre
statsråden en gang til: Er statsråden villig til å se
på saksbehandlingen en gang til og med nye øyne?
Statsråd Aud-Inger Aure: Det som her blir kalt Sivilombudsmannens «flengende
kritikk», var en henstilling fra Sivilombudsmannen om å vurdere
saken på nytt. Det ble gjort, og Sivilombudsmannen har
selv sagt seg fornøyd med at det ble etterkommet på en
korrekt måte. Med den grundige saksbehandlingen som jeg
redegjorde for i mitt første svar, må jeg bare
si at jeg ikke finner det riktig at vi bruker ytterligere resursser
på en sak som har blitt så godt og grundig utredet
som denne saken.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil meget bestemt avvise at Sivilombudsmannen
har sagt seg fornøyd med saksbehandlingen i departementet.
Han har tvert imot rettet det jeg vil fastholde ikke kan oppfattes
som annet enn en «flengende kritikk». Det finnes
ikke andre dekkende ord for det. Det vil enhver se som leser Sivilombudsmannens brev.
Jeg går ut fra at statsråden
og jeg er enige om at det arbeidet som gjøres av f.eks.
KFUM og KFUK er verdifullt, og at det ikke må legges hindringer
i veien for de muligheter de har til å få inn
penger. Når man da får en slik saksbehandling
i departementet som den man har sett her, som i realiteten gjør
dette nesten umulig, blir det eneste som står tilbake for
en relativt ressurssvak organisasjon – relativt i forhold
til staten – å gå til rettssak. Dette
er tragisk. Og jeg håper ikke at det relativt arrogante svar
som en av statsrådens kollegaer gav før i dag,
at det står enhver fritt å gå til rettssak
mot staten, er grunnlaget for denne avvisende holdningen. Det må jo
være slik at man i forvaltningen forsøker å være
imøtekommende overfor organisasjoner som utfører
samfunnsgagnlig arbeid. Det er etter min mening ikke tilfellet i
denne saken.
Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil gjerne vise til siste del av mitt
svar til spørsmålsstilleren, der jeg sier at vi
vil vurdere å etablere en ordning der Kripos kan forhåndsgodkjenne
loddsedler basert på en prøveproduksjon. Dette
vil etter vår mening redusere usikkerheten med hensyn til
om en loddseddel vil bli godkjent, som bransjen har ønsket
seg. Det rokker selvfølgelig ingenting ved det jeg har
sagt om denne konkrete saken. At man forsøker å ha best
mulig og ryddigst mulig sikkerhet i forhold til loddsedler, ber
jeg om ikke blir tatt som mistillit til de enkelte ideelle organisasjoner
som driver med den type lotteri. Det blir helt feil.