Jon Olav Alstad (A): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«I Stortinget i fjor ble det understreket
at Regjeringen må se på rammebetingelsene til
avisene, slik at vi ikke får en omfattende avisdød.
Det ble lovt å samordne dette slik at hver statsråd
med ansvar for ulike rammebetingelser også så helheten,
slik at Regjeringens politikk ikke fikk uante konsekvenser. Nå ser
vi at avisene igjen får sine rammer forverret blant annet
gjennom ytterligere portoøkninger.
Fører Regjeringen en bevisst politikk
for å svekke avisene, eller skyldes dette manglende samordning?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg ser selvfølgelig et klart behov
for at alle Regjeringens politikkområder med betydning
for pressens rammebetingelser ses i sammenheng. Det er representanten
Alstad vel kjent med.
Når dette er sagt, vil jeg vise til
at Statskonsult i rapporten om pressestøtten som ble lagt
fram i januar i år, konkluderte med at den statlige pressestøtten
i dag treffer svært presist de avisene som har behov for
støtte. Dette viser etter min mening at Regjeringens pressepolitikk faktisk
tar hensyn til alle de rammebetingelser som er med på å avgjøre
avisenes økonomiske situasjon.
Når det særlig gjelder spørsmålet
om avisporto, vil jeg peke på at ansvaret for alle portosatser
unntatt A-post i dag er delegert til Posten. Det nye styringssystemet
for Posten gjør at satsene i begrenset grad kan styres
politisk. På tross av dette kan jeg vise til at Posten,
bl.a. etter henvendelser fra Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet,
har vedtatt å la de små bygdeavisene beholde avisporto
i stedet for å måtte betale porto på lik
linje med ukeblader. Dette er et konkret eksempel på slik
samordning som jeg oppfatter at Alstad etterlyser.
Jeg kan i denne sammenheng også nevne
at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 1999 har gått
inn for å øke produksjonstilskuddet for dagsaviser
med 6,45 mill. kr i forhold til 1998-budsjettet.
Jeg anser det som helt nødvendig å legge
vekt på pressepolitiske hensyn når man vurderer
andre saksområder som har vesentlig betydning for avisenes
rammebetingelser, og vil så langt jeg kan, bidra til at
dette også blir gjort.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er godt å høre at det på visse områder
har skjedd en samordning, som igjen gir gode resultater ut til avisene.
Den Statskonsult-rapporten som statsråden refererte til,
som for øvrig ble lagt fram i vår på bakgrunn
av en undersøkelse gjort ut fra foregående år,
viser at pressestøtten treffer veldig godt. Men når
nivået på den blir nedjustert, bl.a. gjennom at
pressestøtten kuttes, slik som Regjeringen var med på i
fjor, hjelper ikke det avisene så veldig mye mer. Kuttene
treffer jo også ganske bra.
Pressestøtten er økt i år,
har statsråden påpekt. Det kunne vært
interessant å høre om man regner med at den på lengre
sikt skal legges på et nivå som er 15 mill. kr under
fjorårets nivå. Det vil i hvert fall medføre
at en del aviser får problemer, for midt oppi pressestøttekuttene ser
man også en utvikling der annonsemarkedet er i nedgang,
og lokalavisene taper på kjededanningen. Og regjeringspartiene
er foruroligende lite prinsipielle i momsspørsmålet,
så jeg er av den grunn ikke helt beroliget når
det gjelder avisenes framtid.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg tror representanten Alstad og jeg langt
på vei er enig i beskrivelsen av de utfordringene vi står
overfor når det gjelder å opprettholde en mangfoldig
og differensiert presse, og egentlig de utfordringene som er knyttet
til den markedstenkningen som griper om seg på alle samfunnets
områder, og som gjør at helhetlig tenkning blir
vanskeliggjort. Det er jo derfor det er viktig å se på pressestøtteordningene
og sikre at de treffer der vi ønsker at de skal treffe,
og det er, som Alstad vel vet, de landsdekkende, meningsbærende avisene,
det er de små lokalavisene, og det er nr. 2-avisene.
Når det gjelder annonsenedgang og
andre utfordringer som pressen er preget av, er jeg klar over det.
Vi kan ikke garantere at det ikke skjer endringer, men mitt mål
er i hvert fall at man skal søke å opprettholde
et differensiert og mangfoldig pressemønster som det vi
har i dag, og som er enestående i internasjonal sammenheng.