Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«Mener nærings- og handelsministeren
at norske kommuner bør kunne nedlegge generelle forbud
mot etablering av nye tilbud innenfor enkelte næringsområder, for
eksempel gjennom å sette et tak på antallet bedrifter/salgsenheter
innenfor en bransje i kommunen?»
Statsråd Lars Sponheim: Kommunene kan bare sette tak på antall
bedrifter/salgsenheter innenfor en bransje når
det er hjemlet i lov. Dette gjelder bare unntaksvis, som bl.a. alkoholloven.
Arealplaner og reguleringsplaner etter plan-
og bygningsloven gir som hovedregel bare muligheter til å disponere
arealer til næringsformål, boligområder,
friområder mv. Når kommunen selv eier grunnen,
kan de imidlertid legge føringer på utnyttelsen
ved at de bestemmer hvem grunnen selges til.
Jeg synes ikke at norske kommuner bør
kunne sette et tak på antall bedrifter/salgsenheter
innenfor en bransje i kommunen. Dette vil kunne påvirke
konkurransesituasjonen, og i enkelte tilfeller vil det sågar
kunne innebære at det etableres markedsaktører
med altfor sterk monopolistisk stilling.
Jeg synes at kommunene skal arbeide aktivt
for å tilrettelegge for næringsutvikling. Dette
er viktig for at eksisterende bedrifter skal kunne utvide og nye
etableres. En aktiv tilrettelegging er en forutsetning for et livskraftig
næringsliv og dermed et livskraftig samfunn.
Erna Solberg (H): Jeg har lyst til å takke næringsministeren
for et positivt og klart svar på spørsmålet.
Bakgrunnen for at spørsmålet
fra min side er tatt opp, er at Bergen kommune for øyeblikket
har på høring et spørsmål om å etablere
et tak når det gjelder etablering av bensinstasjoner. Men
slik jeg forstår statsrådens svar, har man egentlig
ikke lovhjemmel for å etablere denne typen tak, som innebærer
at for å få lov til å sette opp en ny
bensinstasjon et sted, må en annen gå konk, stort
sett.
Jeg er fornøyd med at statsråden
også har prinsipielle vurderinger knyttet til spørsmålet
om at kommunene faktisk bør legge til rette for næringsvirksomhet
i stedet for å regulere det vekk.
Mitt lille oppfølgingsspørsmål
blir: Vil det være slik at det kan innarbeides slike generelle
vurderinger i en reguleringsplan, eller vil man også i
reguleringsplanene kun kunne forholde seg til de faktiske, fysiske
problemene som er knyttet til den enkelte næringsvirksomheten som
blir etablert? Eller kan det på noen måte legges
premisser innenfor en reguleringsplan som kan medføre at man
legger tak uten at det i praksis er vedtatt?
Statsråd Lars Sponheim: Det er min oppfatning, som jeg forstår
helt ut deles av spørreren her, at plan- og bygningslovens
regler på dette området kan brukes til å regulere
og bestemme relativt grovt formålet for bruk av arealer,
f.eks. næringsareal. Utover det kan man ikke bestemme mer
i detalj.
Nå er det slik at kommuner svært
ofte i tillegg eier arealer. Da har man nok i betydelig større
grad mulighet til å bestemme hvem som skal kjøpe
arealene. Og man kan selge med et bestemt formål, slik
vi kjenner det i andre problemstillinger som er reist, og som er
til behandling i Stortinget. Men det er ikke lovhjemmel for, slik
jeg vurderer det, og slik departementet vurderer det, å bruke plan-
og bygningsloven på noen måte til å kunne
begrense antall bensinstasjoner.