Stortinget - Møte mandag den 7. desember 1998 kl. 12

Dato: 07.12.1998

Dokument: (Budsjett-innst. S. nr. 10 (1998-99), jf. St.prp. nr. 1 (1998-99))

Sak nr. 1

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 vedkommende rammeområde 14, enkelte kapitler under Finans- og tolldepartementet

Talarar

Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder): Bare noen korte merknader i forbindelse med budsjettet for rammeområde 14, som er det budsjettet som gjelder Stortinget med de underliggende enheter Riksrevisjonen, Kontrollutvalget for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

La meg først få lov til å rette opp en liten feil. Det er på side 2 i første spalte nest siste avsnitt. Der står det:

«For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget kr 2 300 000, hvilket innebærer en reduksjon …»

Det skal ikke stå «reduksjon»; det er en økning i forhold til bevilget beløp for 1998 på 4,7 pst. som det skal justeres med for å få dette i takt med prisstigningen.

Det er for øvrig den eneste budsjettposten som har den økningen, alle de andre budsjettposter har stort sett en økning som er større enn den normale kostnadsutviklingen. Det har sammenheng med at det har skjedd mye, særlig innenfor Stortinget og Stortingets administrasjon, men også innenfor Riksrevisjonen, som har gjort at det i de senere år har vært en formidabel vekst i disse institusjoners budsjetter – da sett i relasjon til de budsjettstørrelser vi her snakker om.

Det er ikke tvil om at den utbyggingen som har skjedd i Stortingets administrasjon de senere år, har vært med på å gjøre arbeidsvilkårene for stortingsrepresentantene betydelig bedre, særlig i tilknytning til komitearbeidene. Spesielt har omleggingen til nye budsjettsystemer gjort at man innenfor Stortingets administrasjon har vært nødt til å være spesielt årvåken med hensyn til å kunne tilby et bedre apparat til oppfølging for komiteene, da spesielt finanskomiteen. Men dette har også kommet de andre komiteene til nytte.

Det er imidlertid grunn til å understreke at det nok vil være noen i Stortinget som er av den oppfatning at noe mer av denne økningen burde kommet på de enkelte politiske partiers sekretariater, fordi mange stortingsrepresentanter har vel så god hjelp og støtte i sine partigrupper i sitt daglige arbeid, som ikke alltid er relatert til komitearbeidet. Det vil nok derfor være behov for at vi i de årene som kommer, kanskje også er litt opptatt av å diskutere hvordan ressursene innenfor det støtteapparat som tilbys til stortingsrepresentantene, egentlig skal fordeles, for det er jo det det i og for seg går på. Det budsjett som settes opp for Stortinget og Stortingets administrasjon, skal primært være slik at stortingsrepresentantene skal være i stand til å gjøre en best mulig jobb på de områdene som man er satt til å forvalte, og selvsagt også pleie den nødvendige kontakt med befolkningen, som er Stortingets foresatte på mange måter.

Utover dette er det grunn til å understreke at den byggeaktivitet og de materielle investeringer som Stortinget helt nødvendig foretar, nok vil minske i de årene som kommer. Det vil da være en mulighet for at man på et så bredt grunnlag som mulig foretar en omfattende diskusjon om de videre satsingsområdene.

Når det gjelder Riksrevisjonens område, har også denne sektoren en forholdsvis stor vekst. Det har sammenheng med at Riksrevisjonen i henhold til bestemmelser fattet av Stortinget i stor grad utvider sitt arbeidsområde når det gjelder dette med forvaltningsrevisjon. Det er grunn til å understreke at det ikke har vært noen samlet debatt i Stortinget om hvor langt man skal drive kontrollvirksomheten fra Stortingets side. Det er nok behov for at man på sikt har en mer gjennomgående diskusjon om hvilke krav man skal stille til Riksrevisjonen, og hvilke krav man skal stille fra Stortinget selv når det gjelder detaljeringsgraden i utnyttelse av Stortingets kontrollfunksjoner. Fra tid til annen vil det være behov for mer generelle diskusjoner angående dette, fordi det lett kan oppfattes som om Stortinget på mange måter griper inn i det som er Regjeringens og forvaltningens arbeidsområde. Likevel er Stortingets kontrollfunksjon en viktig del av Stortingets arbeid, og vi må være opptatt av hvordan vi skal få gjort dette så seriøst og ordentlig som mulig.

Riksrevisjonen forbereder en ny lov om revisjonsaktiviteten, og det vil da bli mulig for Stortinget å komme tilbake til en generell diskusjon om Riksrevisjonens arbeidsområder og arbeidsmetoder når man skal behandle denne loven. Jeg ser fram til at Stortinget ved den anledning kan ta en generell debatt som ikke bare berører selve lovarbeidet rundt dette med revisjon, men som også berører omfanget og graden av detaljering i den revisjons- og kontrollvirksomhet som skal foretas.

Med disse ord vil jeg på vegne av komiteen få anbefale Stortinget å slutte seg til de tilrådinger som komiteen har gjort vedkommende rammeområde 14.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se nedenfor )