Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Anne Enger Lahnstein

• statsråd Gudmund Restad

• statsråd Aud-Inger Aure

• statsråd Guro Fjellanger

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

En del representanter har meldt seg på forhånd med ønske om å få stille spørsmål. De representanter som i tillegg til disse er interessert i å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Takk.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Grethe G. Fossum.

Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille kulturministeren følgende spørsmål:

Om knapt et år går vi inn i år 2000, og dette skal selvfølgelig feires av alle. Ingen skal være alene, hvis de ikke da selv vil det. Fra det statlige selskapet Tusenårsskiftet Norge 2000 AS meldes det at de drukner i tusenårsprosjekter. De sitter med tusenvis av tusenårstanker, og direktøren forteller faktisk at det er kommet inn 1 357 søknader om til sammen om lag 770 mill. kr. Det er ingen tvil om at forventningene rundt omkring i landet er skyhøye nettopp for å ta del i de statlige kulturkronene, som er på ca. 200 mill. kr. Det er bra med entusiasme, og det er faktisk ikke så lett å forklare folk ute at det ikke finnes mer penger enn til ca. en fjerdedel av prosjektene. Kulturministeren har selv vært med på å øke entusiasmen, men hun vil også få et problem her når det gjelder å dempe den. Hva har kulturministeren tenkt å gjøre når det ikke finnes mer penger enn 200 mill. kr?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg er glad for den entusiasme og det engasjement som er lagt for dagen når det gjelder å få fram ulike prosjekter i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet. Det er jo også slik at selskapet Tusenårsskiftet som Grethe G. Fossum viser til, er etablert som et statlig AS, men med eget styre, og de har en del penger til disposisjon. De er nok også ute etter å få noe mer penger. Samtidig er det viktig at vi får kanalisert den aktiviteten som nå er, slik at man også ser på andre muligheter for å utløse både midler og aktivitet. Jeg har brukt å peke på at det i veldig mange organisasjoner, i institusjoner og i offentlig og privat sammenheng, i næringslivssammenheng, vil være planer knyttet til tusenårsskiftet. Jeg har tro på en synergieffekt. Foreløpig har jeg ikke sett det som noe problem at man legger store planer. Jeg ser for så vidt at det kan bli et problem hvis alle tror at alt skal dekkes over de offentlige budsjettene, men det har aldri vært en forutsetning. Så jeg ser dette som uttrykk for at folk ser at tusenårsskiftet er en viktig og stor markering, og at de vil være med på å skape noe nytt og legge grunnlaget for stor aktivitet.

Grethe G. Fossum (A): På tross av den store interessen for å bruke statlige kulturkroner, har dette selskapet faktisk funnet det nødvendig å bruke 2 mill. kr på helsides annonser i riksavisene like før nyttårshelgen 1998-99. Det er jo interessant nok med en annonse som går på at folk skal ta kontakt, men når man har så mange prosjekter som står i kø, synes ikke kulturministeren at det er litt rart å bruke 2 mill. kr av kulturpengene til å annonsere for noe som folk faktisk er veldig opptatt av på forhånd? Ville det ikke kanskje være mer fornuftig å bruke disse pengene nettopp til å få folk til ikke å være alene?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Nå var vel noe av poenget med annonsekampanjen nettopp å peke på dette med kontakt, men jeg håper at representanten Fossum er enig med meg i at det vil være helt umulig for meg som statsråd å gå inn i de enkelte avveininger og vurderinger som dette selskapet har gjort og gjør. Jeg har som kulturminister et overordnet ansvar, men når vi har opprettet et statlig AS med et eget styre og en egen administrasjon, så vil jo det, innenfor de rammer som Stortinget har trukket opp, foreta vurderinger av hvordan man skal prioritere.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Jan Simonsen (Frp): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

I desember måned var det en ransbølge i Oslo. TV2 kunne da opplyse at justisministeren nå ville ta tak i problemene og sørge for å gjennomføre strakstiltak. I det påfølgende intervjuet uttalte justisministeren at hun straks ville nedsette et utvalg sammen med næringsdrivende i Oslo. Mener justisministeren på ramme alvor at å nedsette et utvalg er et strakstiltak? Eller hadde hun andre strakstiltak i tankene? Og i så fall: Når i perioden som har gått etter dette, er disse tiltakene satt ut i livet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er riktig som spørsmålstilleren påpeker, at det har vært en beklagelig utvikling når det gjelder ran, og vi har også fått avdekket at det til dels er barn og unge som begår disse.

Når det gjelder strakstiltak mot ran, er et av virkemidlene det samme som også gjelder for vold. Det går ut på mer synlig politi i gatene. Justisdepartementet er i nært samarbeid med Oslo politidistrikt godt i gang med dette på flere måter, man frigjør synlig politi til utadrettet arbeid samtidig som man går inn og oppretter flere stillinger.

Når det gjelder ran, i likhet med veldig mange andre kriminelle handlinger, er forebygging en viktig del, og at næringsdrivende og Justisdepartementet går sammen om å opprette utvalg, har tidligere vist seg å ha god effekt, fordi man kommer opp med gode løsninger som man kan samarbeide om. Derfor vil jeg bare påpeke at i kampen mot kriminalitet, hvor ran er et av de svært vanskelige og svært uønskede utslag vi ser, kan vi ikke avskrive de tiltak som også vil virke på litt sikt. En ransbølge kommer sjelden plutselig, bortsett fra hvis narkomane finner ut at dette kan være en bedre måte enn den de ellers har brukt. I dette arbeidet har vi hatt samarbeid og nær kontakt både med bankvesenet, med postverket og med kiosker, og vi ønsker å få på plass et samarbeid også med drosjenæringen. Det er et samvirke der vi satser på forebygging, samtidig som vi satser på mer synlig politi. Det er virkemiddel som vi regner med vil virke, både på kort og lang sikt.

Jan Simonsen (Frp): Nå spurte jeg om strakstiltak. Et slikt strakstiltak kunne selvfølgelig ha vært å gjøre det lettere for politiet å foreta ransaking av ungdom som man mistenker for å gå med våpen, men det har jo justisministeren i brev til Riksadvokaten gått imot, mens Fremskrittspartiet har fremmet et slikt forslag for Stortinget.

Et utvalg som skal finne fram til tiltak, kan neppe kalles for et strakstiltak, og mer synlig politi i gatene krever mer penger til politiet, altså ekstrabevilgninger. Til nå har det ikke kommet noe slikt forslag fra departementet etter at statsbudsjettet ble vedtatt. Så mitt tilleggsspørsmål blir ganske enkelt: Når har justisministeren tenkt å gå av og overlate stillingen til en politiker som har den nødvendige handlekraft til å bekjempe kriminalitet?

Statsråd Aud-Inger Aure: Hvis representanten Simonsen var interessert i å finne ut hva Justisdepartementet har gjort under min ledelse både når det gjelder å legge fram planer og å komme med konkrete forslag, som vi også til dels har satt ut i livet, så ville det ikke være noe problem å se at stemplet om å være handlingslammet og ikke handlingsrettet nok, er fullstendig feil. Men jeg konstaterer er det ikke er interesse for å få fram realitetene i det som gjøres innenfor mitt ansvarsområde. Det er meget bekvemt for representanten Simonsen og andre å sette det stemplet på en justisminister som har store utfordringer, som tar dem og forsøker å løse dem på best mulig måte. Synlig politi er ikke bare spørsmål om mer penger, men det er også spørsmål om hvordan politiet, som har 57 pst. av Justisdepartementets samlede budsjett, 5,5 milliarder kr, bruker de ressursene de har.

Når det gjelder ransaking, er påstanden om at vi (presidenten klubber) er imot det forslaget som kom fra Riksadvokaten, ikke riktig (presidenten klubber) i forhold til Riksadvokatens siste forslag. Vi vil tvert imot (presidenten klubber) utrede det.

Presidenten: Presidenten ber om at statsråder og representanter holder seg innenfor den tildelte taletid.

Kristin Halvorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vet jeg ikke har lov til å blande meg inn i den forrige dialogen mellom justisministeren og representanten Simonsen, men jeg har lyst til å minne representanten Simonsen på at det jo er Fremskrittspartiet som har æren for at denne regjeringen sitter. Jeg må derfor si at det var et ganske usmakelig dobbeltspill og personangrep på justisministeren fra forrige taler.

Fra Handel og Kontor har man tatt opp hvor ubeskyttet de som er alene på jobb i storkiosker og på bensinstasjoner, er på kveldstid og nattetid, og de har tatt til orde for en lovbeskyttelse som innebærer at de skal være sikret to personer på jobb på disse utsatte tidspunktene.

Den ransbølgen som har vært i forhold til kiosker og bensinstasjoner, har nok i stor grad skyldtes at man fra kriminelle miljøers side har flyttet oppmerksomheten til de mer ubeskyttede områdene etter hvert som banker og andre som tidligere var utsatt for ran, har fått strengere sikkerhetsrutiner. Vil justisministeren i tillegg til det som nå gjøres for å få flere politifolk ut på gatene, også se på andre tiltak, f.eks. støtte Handel og Kontors krav om at man skal få lovfestet at det skal være to på jobb på såkalt utsatte tidspunkter?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg har full forståelse for Handel og Kontors bekymring for den utviklingen som har vært, men jeg synes nok vi må være forsiktig med å gå inn med lovreguleringer som kan medføre at enkelte næringsdrivende fratas livsgrunnlaget på grunn av økte utgifter. Jeg merker meg med interesse det samarbeidet som vi har etablert med næringen, der bl.a. sikring ved hjelp av alarmsystem o.l. er en vei å gå. Det er klart vi vil ha oppmerksomhet rundt disse tingene, og jeg avviser ikke det forslaget, men kan heller ikke si at vi vil gå inn på det. Vi ser også problemet med utro tjenere som selv arrangerer ran og ikke utløser den alarmen som finnes i forhold til ransforsøk, så her er det veldig mange forhold som spiller inn, og det må vi ta hensyn til.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til justisministeren, og jeg vil tilbake til Oslo-kriminaliteten og Regjeringens strategier der.

Det er ikke mange måneder siden innvandrerleder Aslam Ahsan var ute og advarte mot den økte gettoiseringen vi ser i Oslo, med økt voldskriminalitet, gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet blant innvandrere. Vi har visst lenge at innvandrerne i Norge, og spesielt i Oslo, har vært overrepresentert på kriminalitetsstatistikken når det gjelder en del grove kriminelle handlinger. Nå har et regjeringsoppnevnt utvalg konkludert med det samme, og med at kriminaliteten vil øke generelt, og at innvandrerkriminaliteten vil øke spesielt i tiden som kommer. Hvilken strategi har Regjeringen valgt for å møte den økende innvandrerkriminaliteten i Oslo?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at oppfølgingsspørsmål skal holdes innenfor rammen av hovedspørsmålet. Ønsker statsråd Aure å svare?

Statsråd Aud-Inger Aure: Ja, jeg kan svare ut fra at det her kommer en rekke påstander. Det nevnes bl.a. et regjeringsoppnevnt utvalg, og det er for så vidt riktig, men det er et underarbeid som foregår, og det er et prosjekt som overhodet ikke er ferdig. Så når det gjelder de konklusjonene som representanten Hedstrøm er klar til å trekke på et ganske svakt grunnlag, vil jeg si at her har vi ennå ikke nok oversikt. Men vi tar alt dette på alvor, og de beskyldningene som er kommet mot enkelte innvandrermiljøer, kan være riktige, men når det blir spørsmål om gettoisering og gjengkriminalitet, skal vi være klar over at vi kommer ingen vei ved å gå ut og stemple enkelte grupper som de største problemene. Dette er et generelt problem blant en del ungdomsmiljøer i Norge, og hvilken nasjonalitet de har, får være av underordnet betydning i forhold til å finne effektive virkemidler.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg har et spørsmål til justisministeren. Politiet har små ressurser og lite folk. Derfor trekker Stortinget, bl.a. i justisinnstillingen, opp noen hovedprioriteringer som vi vil politiet skal bruke tiden sin på. Det er grov vold, gjengangerkriminalitet, voldtekt, drap, organisert kriminalitet, for å nevne noe. I denne situasjonen der riktig prioritering er så viktig, er det også viktig at Regjeringen gir entydige signaler om hva som skal prioriteres.

Mange politimestere har gjort det klart at etterforskning av brustadbulovbrudd ikke vil høre med til de prioriterte områdene. Jeg ble derfor glad da justisministeren på nyhetene i går sa at hun ikke vil gi politiet pålegg om å håndheve brustadbuloven, men la det enkelte politikammer selv prioritere. Betyr det at justisministeren støtter de politikamrene – i Oslo og i Trondheim – som har sagt at dette ikke er et prioritert område?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg beklager at det ikke er mulig å svare enten ja eller nei på det spørsmålet. Det skulle jeg gjerne ha gjort. Men det betyr rett og slett at departementet forholder seg i forhold til spørsmålet om Brustad-bua som man gjør til andre saker der det er overlatt til det enkelte politidistrikt å prioritere. Her er det ressurser og her er det problemstillinger der det skal tas lokale hensyn i forhold til prioriteringen, og jeg understreker at politiet og publikum skal forholde seg til norsk lov vedtatt av et flertall i Stortinget, og så blir det en vurdering hvordan det enkelte politidistrikt reagerer. Og selv om et politidistrikt ikke hadde kontroll med dette den første helgen, vil ikke jeg trekke den konklusjonen at det er nedprioritert. Men jeg forventer både av egne tjenestemenn og av andre at det som er vedtatt av et flertall i Stortinget, blir etterfulgt.

Så må jeg få lov til å føye til at påstanden om at politiet har små ressurser og lite folk, selvfølgelig ikke er riktig. Det finnes knapt noen etat i dette landet som er tilført så mye ressurser gjennom mange år – det kom jo fram i mitt forrige svar, der jeg gjorde oppmerksom på at det er 5,5 milliarder kr vi snakker om – og vi har en rekke dyktige tjenestemenn som både departementet og det enkelte politidistrikt er stadig mer opptatt av at vi skal bruke på riktig måte.

Presidenten: Kristin Krohn Devold til oppfølgingsspørsmål.

Kristin Krohn Devold (H): Det er riktig at justisministeren i sitt forrige svar sa at hun mente at politiet har nok ressurser. Men justisministeren sa også at det er et viktig spørsmål hvordan politiet bruker de ressursene de har, og her kommer prioriteringene av ulike politiske saker inn.

Når Stortinget gjennom justisinnstillingen trekker frem den grove kriminaliteten som det viktigste prioriteringsområdet for politiet, trodde jeg justisministeren var helt enig i det. Politimestrene rundt omkring på de enkelte kamrene må kunne vite om de skal forholde seg til statssekretær With, som sier at politiet umiddelbart skal gripe inn mot brustadbulovbrudd, eller om de skal forholde seg til de retningslinjer som er gitt fra justispolitikerne, der det sies klart at det er den grove kriminaliteten, den grove volden som er det hovedprioriterte området politiet skal bruke sine ressurser til først.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg må først korrigere et av representanten Krohn Devolds utsagn. Hun tolket meg slik at jeg mente at politiet har nok ressurser. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at politiet har ikke små ressurser og lite folk. Men hva som blir nok i denne sammenhengen, vil det hele tiden være samfunnsutviklingen som avgjør.

Når det gjelder de prioriteringene som justiskomiteen gav uttrykk for i sin budsjettinnstilling, er det klart at dette er store og viktige hovedprioriteringer, og der går departementet gjerne ut. Men det finnes veldig mange andre oppgaver som politiet er tildelt, og det vil bli helt galt å gå ut fra sentralt hold og pålegge det enkelte politidistrikt å prioritere etter f.eks. hvordan behovene måtte være i Oslo eller andre steder. Så den friheten som politidistriktene har fått til selv å vurdere, er ikke i strid med det som er hovedhensikten, nemlig at norsk lov skal overholdes.

Presidenten: Bjørn Hernæs – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørn Hernæs (H): Strid om ord: Statsråden sa i hvert fall at politiet ikke har små ressurser. Og vi må kunne bli enige om at det er vi nødt til å se på i forhold til de oppgavene politiet har. I forhold til de oppgavene synes jeg representanten Krohn Devold var helt presis ved å si at politiet har for små ressurser.

Det som på en måte er enda verre, er at justisministeren synes å mangle vilje til å sende ut signaler om hva som er de viktigste oppgavene for politiet. Tidligere har justisministeren gitt uttrykk for at hun også kunne tenke seg å hente inn politifolk fra andre deler av Norge for å løse de overhengende problemene i Oslo. Det må jo bety at hun mener at hvis det er politikamre som har ressurser til å drive etterforskning av relativt «bagatellmessige» forseelser eller forbrytelser, bør det prioriteres etter de grove situasjonene f.eks. i Oslo.

Så spørsmålet blir: Hvilke signaler om prioriteringer vil justisministeren tross alt sende ut? Det kan ikke være slik at det enkelte politikammeret alene skal vedta hva som er viktig og hva som ikke er viktig.

Presidenten: Presidenten gjør igjen oppmerksom på at spørsmål skal stilles innenfor rammen av hovedspørsmålet – hvis ikke, blir klubben brukt mye raskere.

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg regner med at det er unødvendig for meg å gjøre representanten Hernæs, som er medlem av justiskomiteen, oppmerksom på at etterforskning og den delen av arbeidet er det Riksadvokaten som har ansvaret for. Det er et nært samarbeid mellom Justisdepartementet og Riksadvokaten på mange områder, men vi overlater til Riksadvokaten å gi de direktiver for etterforskning som han finner riktige – og det vet jeg han gjør. Dette vil selvfølgelig være en sak som går helt uavhengig av oss.

Men vi gir signaler, og det vil vi fortsatt gjøre. Da har det liten relevans her å late som om dette er et problem for Justisdepartementet. Vi har sagt at norsk lov skal overholdes, og der har politiet sin viktige rolle. Og vi har sagt at det er ønskelig med en annen fordeling av ressursene i Politi-Norge. Det kan påvises ved hjelp av statistikk. Det er intet problem å påvise det. Dette er et arbeid som departementet er i gang med.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til justisministeren.

Tunge faglige høringsinstanser som Advokatforeningen og Datatilsynet er sterkt kritisk til flere sider ved de mange lovendringer som følger av at Norge tiltrer EUs Schengen-samarbeid. Det sies rett ut at rettssikkerheten og personvernet vil bli sterkt svekket. Kritikken er konkret og går bl.a. på at lovgivningen er uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Datatilsynet blir satt på sidelinjen som kontrollorgan. Det kan oppstå mistanke om at SIS, Schengen Information System, blir misbrukt når hovedansvaret for informasjonssystemet legges til Kripos. Mitt spørsmål til justisministeren blir: Deler justisministeren Advokatforeningens syn eller alvorlige bekymring med hensyn til rettssikkerheten og personvernet ved en eventuell tiltredelse i Schengen?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg understreker gjerne at rettssikkerhet og personvern er av de ting som denne regjeringen er svært opptatt av. Det vil selvfølgelig bli ivaretatt også ved det nye lovgivningsarbeidet.

Det som er situasjonen er at det er utsendt et høringsutkast, og det er nå i ferd med å komme inn svar fra de ulike instanser som har fått dette til uttalelse. Det er også riktig at det i en del av disse høringssvarene stilles en del kritiske spørsmål til det utkastet som foreligger. Det burde være rimelig kjent i denne forsamling at når høringssvarene kommer inn, begynner departementet med sin bearbeiding for å få fram et godt resultat, og jeg kan forsikre om at de spørsmål som her er tatt opp i forhold til rettssikkerhet og personvern, vil bli tillagt meget stor vekt når Justisdepartementet nå går inn i prosessen med å ferdigstille arbeidet med Schengen-regelverket.

Tor Nymo (Sp): Av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen går det også fram at det ikke ser ut som om Justisdepartementet argumenterer særlig godt for at Datatilsynet skal ha samme kontrollfunksjon overfor den nasjonale delen av SIS, altså informasjonssystemet, som det har overfor andre nasjonale registre. Denne påstanden skremmer meg og sikkert flere andre. Kan justisministeren her og nå bekrefte at dette ikke er departementets intensjon?

Statsråd Aud-Inger Aure : Jeg ber om forståelse for at jeg ikke her akter å fortsette den saksbehandlingen som departementet nå er inne i, men Stortinget skal få seg forelagt det resultatet vi kommer fram til.

Vi vil behandle hver enkelt høringsuttalelse med den respekt som det krever. Når vi har høring, er det nettopp fordi departementet og Regjeringen ønsker å få inn synspunkter for å få et best mulig sluttresultat, og dette arbeidet er vi midt inne i.

Presidenten: Kristin Halvorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Noe av det siste som skjedde i fjor, var at Stortinget fikk en redegjørelse fra utenriksminister Vollebæk som konkluderte med at etter de nye forhandlingene kom Regjeringen til å anbefale Schengen-avtalen for Stortinget. Derfor lurer jeg på hva slags handlingsrom Regjeringen egentlig har lagt opp til i forhold til den høringsrunden som nå foregår om Schengen, og de vesentlige og viktige innvendingene som kommer fra Advokatforeningen. Er det ikke rett og slett slik at Regjeringen har framforhandlet en avtale, at det er «take it or leave it», og at den norske påvirkningen på dette er minimal, eventuelt bare på detaljnivå?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg konstaterer at her blander man sammen de institusjonelle sakene som det nå har vært forhandlet om, og hvordan vi tilpasser dette i forhold til regelverket i Norge. Vi ønsker selvfølgelig og har full anledning til å ivareta både rettssikkerhetshensyn og personvernhensyn, som jeg sa i mitt forrige svar. Dette skjer i et samarbeid mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, og det skal være på en måte som er i samsvar med denne regjeringens opprinnelige syn, men også i full respekt for det flertallet i denne sal har vedtatt tidligere i saken.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tore Nordtun (A): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Også finansministeren må ha sett problemene vi har fått etter at ordningen med frakutjamning for bensin er fjernet. Som kanskje ikke så mange har fått med seg, foreslo regjeringen Bondevik i statsbudsjettet å fjerne fraktutjamningsordningen uten at en ny ordning var forberedt og på plass. Samtlige partier på Stortinget utenom sentrumspartiene har avvist Regjeringens alternative, avgiftsbaserte ordning fordi den var dårlig utredet. Spørsmålet mitt til finansministeren i dag er: Vil finansministeren foreslå å videreføre den gamle fraktutjamningsordningen for bensin, slik at vi ikke nå blir stående uten noen ordning i det hele tatt?

Satsråd Gudmund Restad: Det er riktig at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet foreslo å avvikle den ordningen vi i mange år hadde hatt for fraktutjevning finansiert over statsbudsjettet, men også å erstatte den med en selvfinansierende fraktutjevningsordning, hvor det ble innbetalt til et fond et beløp pr. liter omsatt drivstoff. For alt drivstoff som omsettes, ville det bli innbetalt et visst antall øre pr. liter fra alle oljeselskapene, og fra dette fondet ville oljeselskapene så kunne få dekket sine faktiske fraktutgifter – altså en selvfinansierende fraktutjevningsordning. Fordelene med forslaget var punkt 1 at man ville spare utgifter over statsbudsjettet, og punkt 2 at man ville få en full fraktutjevning og ikke en bare delvis fraktutjevning, som den gjeldende ordningen hadde gått ut på.

Jeg konstaterte med beklagelse at det ble flertall i Stortinget for å avvikle den ordningen vi hadde, men at man ikke fulgte opp med å erstatte dette med en ny ordning, og jeg er ikke overrasket over at dette har vakt en del oppstyr rundt om i distriktene. Nå er jo denne saken ennå ikke ferdigbehandlet. Det foreligger en innstilling fra finanskomiteen som går ut på å sende saken tilbake til ytterligere utredning og vurdering og også høring. Saken skal behandles i Stortinget den 21. i denne måned, og jeg må i hvert fall avvente behandlingen der før jeg kan ta stilling til den.

Jeg har fortsatt den forhåpning at det etter den oppsikt denne saken har vakt i distriktene, vil være vilje i Stortinget til å sørge for at man får en fraktutjevningsordning, og helst da den nye ordningen som etter min oppfatning på mange måter vil være bedre enn den ordningen som vi hadde fram til årsskiftet.

Tore Nordtun (A): Det er mange måter å gi et svar på i denne saken her, men jeg må minne finansministeren på at det var Regjeringen som foreslo å fjerne den gamle ordningen vi har hatt for fraktutjamning over statsbudsjettet. Jeg vil også minne finansministeren på at det er Regjeringen som nå må ta ansvaret for at de la fram for Stortinget en alternativ, avgiftsbasert ordning som var så dårlig forberedt at samtlige partier unntatt sentrumspartiene ikke fant det forsvarlig å behandle saken på så kort tid før jul. Regjeringen har dermed ansvaret for at vi nå ikke har noen ordning for fraktutjamning for bensin, og det rammer selvfølgelig distriktene. Men Regjeringen skal vite at kommer den til Stortinget med et opplegg for å videreføre den gamle ordningen, vil de få Arbeiderpartiets støtte. Men dette må skje raskt. Vil finansministeren gjøre det?

Statsråd Gudmund Restad: Det forslaget som var fremmet, var ikke mer komplisert enn at den utredningen og vurderingen som var foretatt, var tilstrekkelig etter min oppfating, men jeg tar til etterretning at et flertall i Stortinget er av en annen oppfatning hvis nå innstillingen blir vedtatt av Stortinget. Og da får vi gjøre det som Stortinget ber om. Men jeg synes det er urimelig å pålegge Regjeringen ansvaret for at vi ikke har en fraktutjevningsordning i dag. For hvis stortingsflertallet var av den oppfatningen at det forslaget til ny fraktutjevningsordning som var fremmet, var for dårlig og ikke kunne vedtas, burde man ikke ha fulgt opp Regjeringens forslag om å avvikle den gamle ordningen, men sørget for å bevilge de nødvendige midler for å videreføre den ordningen vi hadde fra før.

Presidenten: Ranveig Frøiland – til oppfølgingsspørsmål.

Ranveig Frøiland (A): Regjeringa la ikkje inn nokon pengar i statsbudsjettet for neste år til å vidareføra den gamle ordninga, og etter det forliket som kom i stand mellom Regjeringa, Framstegspartiet og Høgre, skulle ein ikkje auka skattar og avgifter. Den nye ordninga må vel sjåast på som ein avgiftsauke. Men det vil i alle tilfelle ta tid før ei ny ordning kjem på plass, og i mellomtida må partane høyrast og alt gjerast som skal til for å få ei ny ordning på plass, og vi har inga fraktutjamning. No sa nett Tore Nordtun at Arbeidarpartiet vil støtta ei ordning der ein vidarefører den gamle fraktutjamningsordninga, og då spør eg igjen: Vil det ikkje då vera betre at vi har ei fraktutjamningsordning til den nye eventuelt kjem på plass, og vil Regjeringa ta eit initiativ overfor Stortinget slik at vi kan ha den gamle fraktordninga inntil ei ny, betre ordning kjem på plass? Arbeidarpartiet har ikkje avvist noko ny ordning, men den som i dag er lagd på bordet, er for dårleg utgreidd.

Statsråd Gudmund Restad: Regjeringen har fremmet sitt forslag og fått det behandlet, i hvert fall i komiteen – foreløpig ikke i Stortinget, det skjer som sagt den 21. Jeg finner det ikke rimelig å foregripe Stortingets behandling selv om det foreligger en innstilling. Det er riktig at Regjeringen ikke foreslo noen midler for å videreføre ordningen etter 1. januar. Det skyldes at vi hadde et forslag om en ny og bedre ordning fra 1. januar, og hadde den ordningen blitt vedtatt, hadde det ikke vært noe problem å iverksette den med virkning fra 1. januar. Det som var foreslått av bevilgninger for inneværende år, var det som i 1999 kommer til utbetaling for de to siste månedene med den gamle ordningen. Men som sagt, jeg forholder meg rent formelt til at man nå får avvente Stortingets behandling, og så får man vurdere situasjonen når vi ser resultatet den 21.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil stille spørsmål til finansminister Restad. Egentlig burde jeg vel ha stilt spørsmål om når han har tenkt å sette ned renta, men av frykt for at han skal prate renta opp igjen, skal jeg ikke gjøre det. La meg spørre om den forestående turné som han og statsministeren skal ut på, knyttet til det norske forhold til euroen. Mitt spørsmål til Restad er om han har en selvstendig mening om dette, eller om det er stortingsflertallet som skal diktere synet. Det har de siste dager kommet fram en vesentlig kritikk mot norsk tilknytning til euro, ikke minst fra tidligere sentralbanksjef Skånland, og også en hel rekke framstående økonomiprofessorer advarer mot en norsk tilknytning til euro på bakgrunn av bl.a. de forskjellige konjunkturelle forhold, på bakgrunn av råvareavhengighet m.v. Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Mener han at det vil være i norsk økonomisk interesse at vi får en nærmere tilknytning til euro som definert av Høyre og Arbeiderpartiet, altså at man skal følge de samme konjunkturelle forhold som eurolandene nå vil underkastes?

Statsråd Gudmund Restad: Jeg hadde en ganske omfattende redegjørelse for den utvidede utenrikskomite for en tid siden der jeg gav uttrykk for min vurdering av om det er ønskelig eller ikke å få en nærmere tilknytning til euro. Jeg synes imidlertid det er et spørsmål som vi foreløpig skal la ligge. Det er et faktum at Stortinget har vedtatt at det skal tas initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Det heter i det samme vedtaket at man i denne forbindelse også bør undersøke muligheten for å knytte krona nærmere til euroen. Regjeringen vil selvfølgelig følge opp vedtak fattet i Stortinget – det skulle bare mangle. Som et ledd i denne oppfølgingen vil statsministeren og jeg ha en tur til Brussel – for statsministerens del også til Bonn – den 19. og 20. januar. Det vi der vil undersøke, er hvilke muligheter man kan tenkes å få sett fra EUs side, og eventuelt hvilke betingelser som måtte bli knyttet til en ordning enten med en utvidelse av de kredittavtaler vi allerede har, eller en støttekjøpsavtale, som kanskje også bør vurderes. Det er for øvrig noe uklart for meg hva de som har fremmet forslaget og stemt for det, egentlig ber om at vi skal undersøke. I et forsøk på å få det klarlagt har vi hatt samtaler – for min del hadde jeg senest i går samtaler med de finanspolitiske talsmenn i de to partiene som stod som forslagsstillere, altså Høyre og Arbeiderpartiet. Men vi vil følge opp og helhjertet forsøke å finne ut hva som er mulig, og deretter kan man komme tilbake og diskutere hva som eventuelt måtte være politisk ønskelig.

Øystein Djupedal (SV): Mitt spørsmål til statsråden var hva Regjeringens syn var, for Regjeringen kan jo ikke i så viktige spørsmål la seg diktere av et stortingsflertall som åpenbart er av en annen oppfatning enn finansministeren og Regjeringen. Hvis en tenker på statsrådens egen fortid som EU-motstander i Senterpartiet, er det klart at det er påfallende at man lar seg diktere i så viktige spørsmål. La meg bare få lov til å utdype følgende: Betyr det at statsråden vil dra til Brussel og også akseptere politiske betingelser for en eventuell støttekjøpsavtale? Jeg deler statsrådens syn med hensyn til at det er veldig uklart hva dette faktisk skal bety, om det betyr en låneordning, som vi i dag har, eller om det betyr en mer omfattende politisk avtale som gjør at vi fra norsk side må gi politiske konsesjoner for å få en type avtale for å støtte vår egen valuta. Derfor kunne det i hvert fall vært interessant å få en veldig klar bekreftelse fra statsråden på at det ikke vil være aktuelt – det vil være i strid med folkeavstemningsresultatet i 1994 – å gi politiske konsesjoner for en avtale om støttekjøp av norsk valuta.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg akter ikke ved mitt besøk i Brussel å inngå noen avtaler over hodet på Stortinget, men jeg akter å undersøke hvilke muligheter som eventuelt finnes. Jeg er ikke overoptimistisk når det gjelder de mulighetene – jeg skal innrømme det – men Stortinget har bedt om at man undersøker hvilke muligheter for en nærmere tilknytning til euro som måtte finnes, og vi vil undersøke det. Hvilke muligheter finnes, og hvilke betingelser vil i så fall knyttes til de muligheter som man da blir tilbudt? Så får vi, som jeg sa, komme tilbake til hjemmebane og diskutere hvorvidt disse mulighetene bør benyttes, om betingelsene er akseptable osv, altså hva som er ønskelig ut fra nasjonale forhold.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til justisministeren.

Det å bli uskyldig dømt er noe av det vondeste et menneske kan bli utsatt for. I den forbindelse har det fra flere hold vært rettet søkelys på muligheten for at en gjenopptakelse av straffesaker blir vurdert av en annen domstol enn den man ble dømt av. Dette har viktige rettssikkerhetsmessige sider ved seg. Hvordan vurderer justisministeren mulighetene for en endring av dagens situasjon?

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er ikke vanskelig for noen av oss å forstå at opplevelsen av å være uskyldig dømt må være noe av det verste et menneske kan komme ut for. Dette har vi fått illustrert gjennom en del avisoppslag i den senere tid, hvor folk som er mistenkt, siktet eller tiltalt i en sak, men ennå ikke dømt, forteller hvilken skrekkelig opplevelse det har vært, selv om saken endte med frifinnelse. Her er vi borti et veldig viktig og stort rettssikkerhetsproblem i Norge.

I et av mine tidligere svar i dag har jeg understreket at spørsmålet om rettssikkerhet er svært viktig for denne regjeringen. Derfor har vi også et arbeid i gang i forhold til nettopp hvem som skal behandle begjæring om gjenopptakelse. Dagens ordning, der det er den domstolen som ila den fellende dom, er kanskje ikke den rette. Her har departementet nå ute en sak til høring. Dette er en av de sakene departementet håper å kunne komme tilbake til Stortinget med om ikke altfor lang tid, for jeg deler den oppfatning at dette er et problem rettssikkerhetsmessig.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg setter pris på det som justisministeren her sier. Betyr det at vi kan forvente at vi kanskje i løpet av inneværende år får denne saken til behandling?

Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg er nok litt redd for å gi tidsgarantier fra denne talerstol, men mitt håp og min målsetting er at dette skal komme ganske raskt.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

I den senere tid har det blitt skapt en del uro ute blant en del av de 270 lokalradioer vi har. Dette skyldes faren for å miste den største inntektskilden de har, nemlig radio-bingo, som for øvrig ble innført i Norge i 1986. Samlet sett utgjør dette ca. 60 mill. kr i årlig omsetning, eller sagt i prosenter: ca. 30 av totalen. Men for de minste radioene ute i distriktene, hvor f.eks. reklameinntektene er minimale, kan bingoens inntekter utgjøre opptil 80-90 pst. Det vil si at radioens være eller ikke være er helt avhengig av om man får lov til å fortsette med bingoen.

Jeg er selvfølgelig klar over at selve håndteringen av lotteriloven ligger i et annet departement enn det hvor kulturministeren sitter. Men her er jeg ute etter å høre hva kulturministeren vil gjøre for å hjelpe lokalradioene, for det er vel ikke noen som er i tvil om at en lokalradio er en god kulturbringer.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er rett som spørsmålstilleren peker på, at lotteriloven, som omhandler dette tema, ligger under Justisdepartementet. Justisministeren får et spørsmål om dette senere i dag, og jeg syns det er naturlig å henvise til justisministeren å besvare dette spørsmålet her eventuelt, og også til hennes svar senere.

Per Roar Bredvold (Frp): Det kan være riktig. Men en bygderadio og en lokalradio er jo også en kulturpolitisk sak.

Presidenten: Ønsker statsråden å svare?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Hvis Bredvold med dette mener å spørre om lokalradioenes finansielle situasjon generelt, kan jeg gjerne si at jeg syns det ut fra et kulturpolitisk syn er viktig at lokalradioene får gode arbeidsvilkår. Radio-bingo vil altså statsråd Aure svare på senere i dag.

Jeg er selvfølgelig kjent med at mange lokalradioer har økonomiske problemer. Da vil jeg vise til at vi ved konsesjonsbehandlingen av de ulike radioene da dette kom opp, valgte å legge oss på en veldig liberal og åpen holdning. Nesten alle som ville, fikk lov til å begynne med lokalradio. Da sier det seg sjøl at det er en del som ikke greier seg. Jeg har tidligere signalisert at jeg ikke har planer om å legge opp til en spesiell støtteordning for å sikre lokalradioenes økonomi, sjøl om jeg altså mener at de representerer et verdifullt bidrag i kulturpolitikken.

Presidenten: Presidenten er ikke sikker på om dette ble bingo!

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Den kriminalpolitiske debatten det siste halve året har vært preget av alvorlige voldstilfeller og ran, ofte med unge og barn involvert. Vi skal ikke lene oss tilbake og trøste oss med statistikk som viser at utviklingen som helhet ikke er så ille, men vi skal heller ikke overreagere og praktisere en avansert form for Jeopardy, der det gjelder hurtigst mulig å foreslå løsninger mer eller mindre på stående fot.

Regjeringen la i fjor høst fram en tiltaksplan mot vold med god bredde, mener jeg, med både forebygging og reaksjon. Statsministeren sa i sin nyttårstale at Regjeringen vil ta «initiativ til en bred mobilisering mot vold», og jeg antar at han da også regnet ran blant barn og unge inn i dette.

Vi har tidligere tatt til orde for en samlet presentasjon for Stortinget når det gjelder forebygging og bekjempelse av kriminelle handlinger blant barn og unge. Kan justisministeren lette litt på sløret i forhold til oppfølgingen av statsministerens nyttårstale om nye initiativ? Og kan justisministeren tenke seg å bidra til en samlet plan for innsats og tiltak i forhold til barn og ungdom når det gjelder å bekjempe kriminelle handlinger?

Statsråd Aud-Inger Aure: På siste spørsmål, om jeg kan tenke meg å bidra til å få en slik handlingsplan, er svaret ja.

Det er også riktig at den utviklingen vi har sett med ran og vold der barn og unge er inne i bildet, er meget urovekkende. Statsministerens utsagn på dette området i nyttårstalen er allerede under drøftelse i departementet. Allerede i høst satte vi i gang et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet nettopp for å finne måter å ta fatt i dette problemet på og prøve å få barn og unge over på riktig side av loven før en kriminell løpebane har fått feste seg. Så dette er et svært viktig spørsmål. Jeg er, for å gi utrykk for det, veldig opptatt av at det særlig for de gruppene som er over den kriminelle lavalder, er veldig viktig å få rask avklaring av hva som har skjedd, og få en reaksjon på det som har skjedd, så raskt som mulig. Så rask rettergang er ett av de virkemidlene som jeg kommer til å legge svært stor vekt på. Men så har vi barna under kriminell lavalder som vi må legge opp til en plan for i samarbeid med Barne- og familiedepartementet. Kanskje vi også skal trekke inn Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og det kan være andre som er aktuelle, men jeg ønsker å følge opp akkurat de intensjonene som det ble spurt om.

Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker justisministeren for et positivt svar når det gjelder en samlet plan.

Ved bekjempelse av kriminalitet har selvsagt politiet en viktig rolle å spille. Politietaten har da også fått tilført store ressurser gjennom hele 1990-tallet. Men vi skal ikke bare være opptatt av totalsum, vi må også være opptatt av hvordan ressursene brukes. Når nå midler skal fordeles til forskjellige deler av politietaten, hvordan vil justisministeren bidra til at økte midler fører til mer synlighet, mer tilgjengelighet, politi på plass på de tidspunkter og de steder der kriminell aktivitet foregår? Opplysninger gjennom media kan tyde på at det går med store ressurser til intern virksomhet og ressurser som ikke gir seg utslag i tilgjengelighet og synlighet i bl.a. gatebildet.

Statsråd Aud-Inger Aure: Det er riktig som det er blitt sagt her, at det er blitt avdekket at det kan settes spørsmålstegn ved ressursbruken. Dette grep politisk ledelse i departementet fatt i på et tidligere tidspunkt, og vi har gitt signaler om at ressursene ikke skal brukes til flere kontorstillinger fra kl. 8-16, men de må settes inn på dager og på tidspunkt da problemene er til stede. Så dette er under oppfølging allerede.

Når det gjelder det som er blitt avdekket om kursbruken i justissektoren, men særlig i politiet, er det også et felt som vi har tatt fatt i. Dette ønsker vi å videreføre. Men jeg vil gjerne også rette oppmerksomheten på noe som lederen i Lensmannslaget understreker gang på gang, at når det ropes på politi og lensmann, har noen måttet gi tapt før. Derfor er det også et meget stort kommunalt ansvar å forebygge på et tidlig tidspunkt.

Presidenten: Astrid Marie Nistad – til oppfølgingsspørsmål.

Astrid Marie Nistad (A): Statsråden sa at nokon har gitt tapt før når ein ropar på politi og lensmann, og det er heilt korrekt. Det førebyggjande arbeidet er veldig viktig. I budsjettinnstillinga når det gjeld Justisdepartementet skreiv ein samla komite at dei ønskte seg ei offentleg utgreiing om heimevalden, vald som vert utført i heimane. Som vi veit, går det mest ut over kvinner og barn, og barn lærer der å verte valdelege. Vil departementet sette i gang dette utgreiingsarbeidet fort for å skaffe oss det grunnlaget som vi bør ha for å kunne sette inn tiltaka på breiast mogleg måte også på dette området?

Statsråd Aud-Inger Aure: Da kan jeg opplyse at et bredt sammensatt statssekretærutvalg allerede gjennom lengre tid har vært i arbeid for å gripe fatt i hjemmevolden og de store mørketallene som er der. Det er helt klart ut fra det vi i dag vet, at hjemmevold er et langt større problem enn vold i gaten. Dette er vi i gang med, og statssekretærutvalget er kommet langt i sitt arbeid. På bakgrunn av det ønsker jeg også at vi ser nærmere på hva som blir gjort her, for jeg tror det er helt riktig som spørsmålstilleren sier, at barn som lærer vold i hjemmet, har et meget dårlig utgangspunkt. Vi må starte så tidlig som mulig, og det ønsker Regjeringen å bidra til gjennom det arbeid som allerede er i gang,

Presidenten: Vi går da videre med neste hovedspørsmål.

Børge Brende (H): Jeg har et spørsmål til finansministeren.

Den 30. desember gjennomførte Finansdepartementet en dramatisk endring i forskriftene om konserninterne overføringer. Endringene hadde ikke vært på høring slik som forvaltningsloven krever. At en slik høring hadde vært på sin plass, understrekes av at departementet bare ni dager etterpå trakk deler av forskriften etter påtrykk fra Høyre. Som om ikke dette er nok, har departementet i en tidligere stortingsmelding varslet at det ble arbeidet med saken. En enstemmig komite uttalte da at den forutsatte at departementet kom tilbake til Stortinget med saken før endringen ble iverksatt. Mitt spørsmål til finansministeren blir da: Hvorfor har departementet valgt å se bort fra Stortingets entydige forutsetning om å bli forelagt saken, og er ikke finansministeren enig i at det mest ryddige nå vil være å trekke hele forskriftsendringen for deretter å gi saken en grundig behandling med høring og presentasjon for Stortinget?

Statsråd Gudmund Restad: Den saken Børge Brende nå tar opp, dreier seg om meget omfattende og relativt kompliserte skattespørsmål som det er umulig å redegjøre for på tilfredsstillende vis i løpet av den tid som stilles til disposisjon for svar i den muntlige spørretimen.

Når det gjelder selve saksbehandlingen, som var det som var hovedpoenget i Børge Brendes spørsmål, både så langt og også den videre prosessen for saksbehandling, har jeg i korte trekk redegjort for det i et svar til Siv Jensen i går. Hvis ikke Børge Brende allerede har sett det, henviser jeg til det i brevet.

Når det gjelder den mer begrensede endringen i konsernforskriftene som ble foretatt den 30. desember i fjor, og som altså gjaldt tetting av hull i regelverket, har jeg gitt en relativt grundig redegjørelse for det i et svar til Brendes partifelle Per-Kristian Foss den 8. januar. Jeg viser også til det, hvis det er interesse for å gå inn på den omfattende saken. Siden spørsmålet mer gjaldt prosedyren og hvorfor man angivelig ikke skal ha etterlevd en merknad fra en enstemmig finanskomite i Innst. S. nr. 93 for 1997-98, vil je si følgende: Jeg for min del har vurdert den aktuelle merknaden i innstillingen til ikke å omfatte den endringen som ble foretatt den 30. desember – altså en tetting av hull. Denne merknaden var i tilknytning til en ganske lang utredning om mulige andre, mer omfattende endringer, som går i motsatt retning. De endringene vil vi nå vurdere. De vil bli sendt ut på høring og deretter forelagt Stortinget som forutsatt. Så det har ikke vært min mening å overse en komitemerknad om å få seg forelagt ting. Men jeg har vurdert det slik at den endring som ble foretatt 30. desember, ikke var omfattet av den oppfordringen vi fikk til å forelegge Stortinget saken før endringer iverksettes.

Børge Brende (H): Først må jeg si at jeg er fornøyd med at statsråden har trukket deler av denne forskriften, som hadde ganske dramatiske konsekvenser og ikke minst tilbakevirkende kraft i forhold til en del selskaper.

Når det gjelder prosedyren, og det var det spørsmålet jeg valgte å ta opp i dag, fremgår det klart av innstillingen og av meldingen fra departementet at man vurderer å tette igjen noen hull, og departementet vurderer en innstramming. Så sier statssekretær Skjørestad i dag i og for seg noe av det samme som finansministeren sier, at man har oppfattet det slik at man bare skulle fremlegge disse endringene for Stortinget hvis det var snakk om en utvidelse av adgangen til avskrivninger. Men poenget er at det departementet omtaler her, også er innstramminger for å tette skattehull. Stortinget tok det til etterretning, men en samlet komite ønsket disse eventuelle endringene om innstramminger forelagt seg. Så jeg har litt vanskelig for å forstå hva finansministeren egentlig legger opp til her.

Statsråd Gudmund Restad: Jeg oppfattet det slik den gangen denne saken ble behandlet, at Stortinget var opptatt av at departementet ikke gikk for langt i å gi en forskrift som uthulet skatteplikten når man oppnår gevinst ved å selge ut driftsmidler fra et selskap, og at det var for å kontrollere at det ikke gikk for langt i den retning at man for sikkerhets skyld ville ha seg forelagt forslag til forskriftsendringer før de iverksettes. Men det som altså foregikk i slutten av desember, var det motsatte – å tette igjen et åpenbart hull i regelverket slik det forelå. Hvis nå Stortinget mot formodning skulle ønske å videreføre den praksisen vi har hatt de siste par årene, som jeg vil karakterisere som et hull i regelverket, vil det være anledning for Stortinget å si fra om det når den større, omfattende endringen som skal vurderes, vil bli forelagt Stortinget i løpet av 1999, og da før skatteplikten i tilfelle oppstår.

Presidenten: Siv Jensen – til tilleggsspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Det er åpenbart at statsråden her har feiltolket merknaden fra den enstemmige finanskomite og Stortinget knyttet til denne saken. Jeg vil også minne statsråden på at budsjettforliket både for 1998 og 1999 inngått med Høyre og Fremskrittspartiet la betydelig vekt på skatte- og avgiftsspørsmål. Så sitter det altså noen byråkrater i Finansdepartementet en mørk nattetime lille nyttårsaften og foretar en forskriftsendring med tilbakevirkende kraft, som i realiteten betyr en økning av skatteinntektene til staten på flere hundre millioner kroner.

Så vet man at det i Stortinget sitter to partier som har inngått to budsjettforlik med Regjeringen, og som er sterkt imot dette. Synes statsråden at dette er parlamentarisk skikk og bruk og i god takt og tone overfor sine budsjettkollegaer i Stortinget, når det dreier seg om skatter og avgifter? Man kan godt si at dette er å tette et hull. Men det er fortsatt slik at det henvises til en forskriftsendring, i en sak hvor finanskomiteen har vært helt enstemmig.

Statsråd Gudmund Restad: For det første er det slik at alt som foregår i Finansdepartementet, er finansministerens ansvar. Så det er ikke noen byråkrater som skal ha ansvar for det som foregår der, det er mitt ansvar.

Som sagt tolker jeg ikke det som har foregått nå, som å være i strid med den merknaden jeg har henvist til. Det å tette åpenbare skattehull for å unngå utilsiktede og urimelige skatteunndragelser, som jeg vil kalle det, anser jeg heller ikke å være i konflikt med den avtalen om budsjettet for 1999 som regjeringspartiene inngikk med Høyre og Fremskrittspartiet.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretime er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretime.