Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne stille fylgjande spørsmål
til justisministeren:
«Av Aftenposten 9. november 1998 går
det fram at ein fersk doktorand i matematikk ved NTNU for tida arbeider
vidare med sitt fag som sivilarbeidar ved Institutt for matematiske
fag. Samstundes brukar annan norsk ungdom eit år av sitt
liv til å kvalifisere seg til å kunne forsvare
landet i samsvar med Grunnlovas pålegg, eller til å kunne
ta del i internasjonale fredsoperasjonar.
Innser ikkje statsråden at slik forskjellsbehandling
vil undergrava førestanden for å ha eit vernepliktforsvar
i Noreg?»
Statsråd Aud-Inger Aure: I Aftenposten den 9. november 1998 ble det
offentliggjort en oversikt over personer som har tatt dr. scient.-graden
ved NTNU. En av disse avtjente samtidig siviltjenesten ved Institutt
for matematiske fag ved universitetet.
Ifølge retningslinjene for tjenesteoppdrag
for sivile vernepliktige kan en sivilarbeider ikke settes til tjeneste
i sin ordinære stilling. I visse tilfeller lar man imidlertid en
sivil vernepliktig få avtjene siviltjenesten hos sin ordinære
arbeidsgiver. Det er da et vilkår at det kan sondres klart
mellom de oppgavene mannskapet utfører i sitt ordinære
arbeid, og det han skal gjøre som sivilarbeider.
Vedkommende som ble avgitt til det aktuelle
oppdraget ved NTNU, skulle ifølge vedtaket om godkjennelse av
oppdraget bl.a. arbeide som forskningsassistent og veilede studenter.
Før han møtte til siviltjeneste var han doktorgradstipendiat
ved Institutt for matematiske fag. Dette innebærer at
han som sivilarbeider har utført oppgaver som er av tilnærmet
samme karakter som de han utførte ved universitetet før
tjenesten. Etter retningslinjene for tjenesteoppdrag for sivile
vernepliktige skulle han derfor ikke ha vært avgitt til
det aktuelle oppdraget. Jeg er enig med representanten Godal i
at det er spesielt uheldig at han som sivilarbeider fikk anledning
til å fortsette å arbeide med sine ordinære
arbeidsoppgaver. Vedkommende dimitterte fra tjenesten 31. desember
1998, da den var avtjent.
I forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 22 for 1995-96, Om sivil tjenesteplikt, oppfordret Stortinget Justisdepartementet
om ikke lenger å avgi sivile vernepliktige til tjenesteoppdrag
som har et utpreget vitenskapelig eller kulturelt formål,
med mindre oppdraget samtidig har et formål som er i overensstemmelse
med hovedmålet med innholdet i siviltjenesten. Dette er
fulgt opp av departementet i tildelingsbrevet til siviltjenesteadministrasjonene
for 1999, hvor vi har bedt om at det ikke lenger avgis sivilarbeidere
til slike oppdrag, forutsatt at det er andre ledige og inntektsgivende
oppdrag å avgi mannskapene til. For tiden er det ikke
tilstrekkelig ledige oppdrag til å stoppe avgivelsen til
de kultur- og forskningspregede oppdragene fullstendig,
men det arbeides nå aktivt for å skaffe flere
oppdrag innenfor de sektorene tjenesten skal konsentreres om, bl.a.
helse- og sosialsektoren, natur- og miljøsektoren og volds-
og konfliktforebyggende arbeid.
Ingvald Godal (H): Eg takkar for eit svar som eg synest var positivt
i den forstand at ein har gripe fatt i eit heilt uhaldbart tilfelle.
Eg synest det er viktig at Justisdepartementet
arbeider vidare med denne saka ut frå den realiteten at
dersom me skal pålegge delar av norsk ungdom å gje
eit år av livet sitt til militær verksemd for å kunna
vera kvalifiserte til å forsvare landet eller ta del i
internasjonale fredsoperasjonar, så er det heilt nødvendig
med ein rimeleg grad av likskap. Dersom me ikkje kan praktisere
ein likskap, må me skrote heile vernepliktsystemet og gå over
til ein profesjonell hær, noko som eg synest ville vera
veldig uheldig av ei rekkje grunnar, både forsvarsmessig
og når det gjeld å ha eit nært forhold
mellom Forsvaret og folket. Så eg vil be statsråden
jobbe vidare med dette, slik at mest mogeleg av det som dei vernepliktige,
anten det gjeld sivilteneste eller militær teneste, driv
med, er vernerelatert, og at belastinga blir mest mogleg lik.
Statsråd Aud-Inger Aure: Jeg vil gjerne understreke at dette var et
meget uheldig tilfelle, og at det må betraktes som en glipp.
Jeg går ut fra at det er en engangsforeteelse som vi ved
hjelp av presiseringer skal greie å unngå for
ettertiden.
Jeg kan forsikre spørsmålsstilleren
om at arbeidet med å gjøre kjent innskjerpingen
i forhold til Stortingets tidligere vedtak i denne saken, vil gå videre
i departementet, og vi vil gjøre vårt ytterste
for ikke å få denne type uheldige enkelttilfeller,
som kan gi uttrykk for en ikke ønsket holdning fra det
norske samfunns side.