Presidenten: Dette spørsmålet,
som er retta til samferdselsministeren, blir svara på av
kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren på vegner av
samferdselsministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Ulykkene på våre
veier ser ikke ut til å avta. I diskusjonen om årsak
til disse har det blant annet blitt hevdet fra mange hold at overgangen
fra piggdekk til vinterdekk er en sterkt medvirkende årsak
ved ulykker på vinterveier. Det har også blitt
hevdet at det ikke er brukbar landstatistikk på dette området.
Hvis så er tilfelle, vil statsråden
ta et initiativ for at vi i fremtiden får et holdbart statistisk
materiale å forholde oss til?»
Statsråd Jon Lilletun: På vegner av samferdselsministeren
har eg æra av å svare representanten Jan Johnsen:
Stortinget har med klart flertall vedtatt at
dersom det ikke oppnås en tilstrekkelig frivillig overgang
til bruk av piggfrie vinterdekk i de fire største byområdene
i Norge, vil det bli innført restriksjoner på bruk
av piggdekk i disse områdene. Bakgrunnen for dette er beregninger
som lå til grunn for Norsk veg- og vegtrafikkplan, og som
viser at miljø- og helseproblemene i disse områdene
på grunn av piggdekkbruk er vesentlig større enn
de trafikksikkerhetsmessige gevinster som oppnås ved å bruke
piggdekk. Senere har det skjedd en ytterligere forbedring av de piggfrie
dekkene, eller friksjonsdekkene som de også kalles.
Samferdselsdepartementet bad høsten
1997 Vegdirektoratet om å følge opp utviklingen
når det gjelder bruk av piggfrie vinterdekk og trafikkulykker.
Denne oppfølgingen har vist at andelen piggfrie vinterdekk
har økt de seneste årene og da særlig
i Oslo, Bergen og Stavanger, hvor andelen av trafikkarbeidet som
utføres av kjøretøy med piggfrie vinterdekk,
nå ligger rundt ca. 50 pst. Ellers i landet er denne andelen
vesentlig lavere. Vegdirektoratet har også engasjert SINTEF
til å utvikle utstyr som automatisk registrerer om kjøretøyene
har piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Nye registreringer blir
foretatt i begynnelsen av februar i år.
Når det gjelder oppfølgingen
av trafikkulykkesutviklingen på vinterføre, har
Justisdepartementet nå instruert politiet om å angi
hvilken dekktype ulykkeskjøretøyene har hatt.
Dette vil kunne gi Vegdirektoratet mulighet til å analysere
ulykkene mer i detalj, men det forutsetter at politiet følger
opp dette ved rapportering av ulykker. Det er imidlertid så langt
ikke tegn i ulykkesutviklingen som skulle antyde store endringer.
I Oslo, hvor piggfriandelen er klart høyest, var det ingen
endringer i antall trafikkulykker fra 1997 til 1998.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.
Grunnen til at jeg har stilt dette spørsmålet,
er at det enkelte steder viser seg at det er en økning
i ulykkesstatistikken ved bruk av andre dekk enn piggdekk, spesielt
på vinterføre.
I Oppland ble det i fjor gjort en undersøkelse
som var helt klar i sin uttalelse: Det var et økende antall
ulykker med biler som da ikke hadde piggdekk. Den samme erfaring
har de i Sverige og i Finland, og dette er to land som det er naturlig å sammenlikne
seg med, spesielt når det gjelder vinterføre.
I disse landene er det helt klart påvist at ulykkesstatistikken
går opp når piggdekk ikke tillates i trafikken.
Grunnen til at jeg presiserer dette, er at
jeg ønsker at det skal være en skikkelig registrering,
og det er ikke skikkelig registrering når en bare tar med
ulykker som politiet er innblandet i (presidenten klubber). Vil
statsråden bekrefte at også andre ulykker tas
med i registreringen?
Presidenten: Presidenten vil understreke at taletida
er eitt minutt, og ber representantane om å halde seg til
det.
Statsråd Jon Lilletun: I eit teknologisk samfunn må ein
svært ofte vege problem og ulykkesrisiko opp mot kvarandre.
Her er det altså helseskadar som oppstår ved bruk
av piggdekk, som må vegast opp mot ein eventuell auka trafikkfare.
Eg er heilt samd med representanten Johnsen i at det er nødvendig å få eit
skikkeleg statistikk- og forskingsmateriale på dette området.
Eg kan nemne at uavhengig av dei registreringane
eg allereie har nemnt, vil Vegdirektoratet så snart data
for 1998 ligg føre, gjere ei undersøking av utviklinga
av vinterulykkene dei seinaste fem åra. Vi har valt ut
dei fem betre byluftbyane, og vel også ut seks-sju andre
byområde i landet. Vi vil då undersøkje
om det er nokon påviseleg samanheng mellom vinterulykker
og utviklinga av delen av piggfrie dekk i dei ulike områda.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg syntes det
var et greit svar.
Jeg forstår det slik at andre ulykker,
som ikke politiet er innblandet i, men som bare ordnes mellom de
to ulykken gjelder, og som eventuelt rapporteres til forsikringsselskap,
også vil bli tatt inn i denne statistikken. Det er nokså viktig å få hele
denne bredden inn, slik at vi får et helt klart bilde av
hvor det bærer i vei.
Og hvis det er riktig forstått, er
jeg tilfreds med det svaret jeg har fått.
Statsråd Jon Lilletun: Slik eg har forstått det, utan å kjenne
sakene i detalj, skal alle ulykker registrerast i den siste undersøkinga
som eg nemnde.
Eg er samd med representanten Johnsen i at
det er nødvendig å få nok kunnskap om
dette. Etter Regjeringas meining er det så langt ikkje
tilstrekkeleg dokumentert at det har den typen negative konsekvensar
som det som er referert i nokre andre undersøkingar. Men
det er heilt rett at ein bør få skikkeleg greie
på dette, og at ein så må vege desse
to forholda opp mot kvarandre, som eg nemnde i stad, nemleg det
ein tener på mindre helseskadar med betre luft kontra trafikkulykker.
Så difor: Vi ventar med interesse på å sjå resultata
når undersøkinga ligg føre.