John I. Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister
følgende spørsmål:
«Manglende utrednings- og operasjonskapasitet
ved henholdsvis Statens senter for epilepsi og nevrokirurgisk avdeling
ved Rikshospitalet påfører mange epileptikere uopprettelig
hjerneskade i ung alder.
Vil statsråden i revidert nasjonalbudsjett
til våren foreslå nødvendige tilleggsressurser
for operativ behandling av epileptikere?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved Statens senter for epilepsi – SSE – er
det gjennom lengre tid bygd opp en betydelig kompetanse for behandling
og utredning. I samarbeid med Rikshospitalet kan også enkelte
pasienter tilbys operasjon, en behandling som ofte gir gode resultater.
Det er imidlertid viktig å understreke at operasjon bare
er mulig for en relativt liten gruppe pasienter. De fleste epilepsipasienter
som trenger behandling, vil bli anfallsfrie eller få en
akseptabel anfallskontroll ved hjelp av medikamenter.
Epilepsikirurgien foretas av Rikshospitalet
i samarbeid med Statens senter for epilepsi, som står for
utredningen. De fleste pasientene blir anfallsfrie etter operasjonen,
og risikoen ved inngrepet er begrenset. Dette er med andre ord en
gledelig utvikling i de medisinske behandlingsmulighetene som kommer
denne pasientgruppen til del. Ventetiden for operasjon ved Rikshospitalet er
også blitt kortere. Den har gått ned fra ca. to år
til ca. et halvt år siden 1996.
I perioden 1996-1998 ble det årlig
utredet mellom 100 og 115 operasjonskandidater ved SSE. Av disse
opereres ca. 30 pasienter i året. Sykehuset peker på at
det er behov for en større utredningskapasitet, angitt
til anslagsvis 80 flere utredninger pr. år. Igjen vil jeg
påpeke at ventetiden for operasjon er gått ned,
så det er altså ikke dette som først
og fremst er flaskehalsen, men framfor alt utredningskapasiteten.
Sykehuset peker på manglende utredningskapasitet. Delvis
skyldes dette at den enkelte undersøkelse tar lengre tid
enn tidligere. Det stilles økte krav til nøyaktighet, noe
som den teknologiske utviklingen også gir et godt grunnlag
for å oppfylle. Sykehusets budsjett for 1999 er imidlertid
styrket med 2 mill. kr til utstyr, som jeg vil
signalisere skal brukes for å bedre utredningsmulighetene.
Kapasitetsproblemene har sykehuset også flere
ganger foreslått løst gjennom en utbygging anslått
til 10 15 mill. kr. Så langt
er opprettelsen av et senter for tuberøs sklerose prioritert
i de budsjettmessige disposisjoner når det gjelder nybygg.
Som jeg varslet i budsjettproposisjonen, vil
organiseringen av tilbudet på Statens senter for epilepsi
være gjenstand for videre vurdering. Jeg vil samlet vurdere alle
de forhold som kan øke den totale behandlingskapasitet
og utnyttelse av den samlede kompetansen. Jeg vil i den sammenheng
også konkret se på hvordan utredningskapasiteten
for operasjoner kan økes. Jeg vil komme tilbake til dette
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det blir behov
for det.
Flere utredninger vil i neste omgang kunne
føre til økt behov for operasjoner ved Rikshospitalet.
Jeg vil allerede nå signalisere at kapasiteten for nevrokirurgiske
operasjoner totalt ved Rikshospitalet bør bli bedre gjennom
en samordning av sykehustilbudet i Oslo/Akershus.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og sier
meg glad for at han er oppmerksom på disse problemene.
Ca. 3 000 epileptikere av et totalt
antall på ca. 30 000 har en alvorlighetsgrad i
sine epileptiske anfall som ikke kan kontrolleres med medisiner,
og trenger kirurgisk behandling for å unngå uopprettelig
hjerneskade. Åtte av ti opererte blir helt anfallsfrie og friske,
og kan således leve et tilnærmelsesvis normalt
liv.
Operasjonskapasiteten ved Rikshospitalets nevrokirurgiske
avdeling er i dag på ca. 30 - 50 pasienter
i året. Det synes jeg er bortimot skandaløst,
særlig når jeg tenker på at det er svært
mange unge epileptikere som får hjerneskade, noe som kunne
ha vært unngått ved et operativt inngrep.
Mitt oppfølgingsspørsmål
blir da som følger: Vil helseministeren vurdere å søke
hjelp i utlandet når det gjelder både utredning
og kirurgisk behandling, mens en venter på tilstrekkelig
kapasitet i Norge?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil i tråd med det jeg svarte
innledningsvis, prioritere arbeidet med en bedre organisering, en
bedre kapasitet gjennom tilførsel av de ressurser jeg viste
til, og gjennom den prosessen vi nå er i gang med når
det gjelder en samordning av sykehustilbudet i Oslo/Akershus,
som kan gi økt kapasitet ved Rikshospitalet. Dette vil
være min hovedstrategi. Jeg har ikke i dag grunnlag for å svare
verken ja eller nei på det spørsmålet
som representanten Alvheim nå reiser, men jeg vil ta det
med meg i et alvorlig arbeid med å forbedre situasjonen
på dette området.
John I. Alvheim (Frp): Jeg merket meg at helseministeren i sitt første
svar sa at han eventuelt ville komme tilbake til utredningskapasiteten
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Jeg vil nok måtte kunne si at jeg
er noe forundret og litt skuffet over at det i forbindelse med det
siste statsbudsjettet vi behandlet, ikke var anført noe
om disse problemene, slik at sosialkomiteen, og for så vidt
Stortinget, ikke hadde muligheter for å gå inn
og eventuelt påplusse ressurstilgangen, verken til Statens
senter for epilepsi i Sandvika eller til Rikshospitalet. Kan en
da forvente at også dette med større ressurstilgang
i denne sammenheng vil bli tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg finner det helt naturlig på bakgrunn
av de spørsmål som er reist i denne saken, at
vi uansett fra departementets side redegjør for vårt
arbeid med disse spørsmål i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Hvorvidt vi etter det arbeidet vi da har gjort, finner grunnlag
for å foreslå endringer i ressurstilførselen
for 1999, kan jeg ikke ta standpunkt til her og nå, men
det vil bli vurdert fra departementets side.