Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille statsministeren
følgende spørsmål:
«Arbeidsdirektoratet regner nå med
at om lag 65 000 mennesker kommer til å stå uten
jobb i februar, og det er 2 000 flere enn på samme tidspunkt
i fjor. For første gang på flere år øker
nå ledigheten. Statsministeren uttalte i finansdebatten
før jul: «Det er Regjeringens hovedoppgave nr.
1 i den økonomiske politikken ytterligere å redusere
ledigheten.»
Hvilke tiltak vil statsministeren foreslå for å snu
den utviklingen vi nå ser, slik at Regjeringens uttalte
hovedoppgave nr. 1 kan oppfylles?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: I nasjonalbudsjettet i fjor høst anslo
Regjeringen at arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen
fra Statistisk sentralbyrå, ville ligge på om
lag 3 ¼ pst. som gjennomsnitt både
i 1998 og 1999. I fjerde kvartal i 1998 ligger det an til at ledigheten,
når en justerer for normale sesongvariasjoner, kan bli
i underkant av 3 pst. Sysselsettingen har fortsatt å øke
selv om veksttakten er noe mer moderat enn tidligere.
52 400 personer var registrert ledige
ved arbeidskontorene ved utgangen av 1998. I gjennomsnitt var ledigheten
i fjor på ca. 56 000 personer. Vi ligger altså nå noe under
dette gjennomsnittet ved årets utløp. Fra 1997
til 1998 avtok den registrerte ledigheten med nesten 18 000 personer.
Den registrerte ledigheten har økt noe de siste månedene,
når en justerer for normale sesongvariasjoner. Det skyldes
bl.a. at det har vært en viss økning i antall permitterte
de siste månedene, samtidig som det har vært en
reduksjon i de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.
Sesongmessige forhold tilsier at den registrerte
arbeidsledigheten vil øke med om lag 10 000 personer
fra desember til januar. Arbeidsdirektoratet antar at det ytterligere
vil bli en viss økning i den sesongjusterte ledigheten
fra januar til februar. Dette skyldes bl.a. redusert tilgang på nye
ledige stillinger. Gjennom sin dialog med næringslivet
har arbeidsmarkedsetaten også fått rapporter om
at flere bedrifter planlegger permitteringer og nedbemanning av
arbeidsstokken som følge av dårligere lønnsomhet.
Bygg og anlegg og deler av industrien er svært
konjunkturfølsomme, og innen disse næringene er
sysselsettingssvingningene størst. Etter en lang periode
med svært høy aktivitet merker arbeidsmarkedsetaten
nå at etterspørselen etter arbeidskraft innen
bygg og anlegg og industri er redusert. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet er
særlig utbredt innen bygg og anlegg, noe som har bidratt
til å dempe presset innen denne næringen de siste årene.
Redusert aktivitet vil bidra til å snu utviklingen med økt
tilstrømming av arbeidstakere fra andre nordiske land som
vi har hatt de siste årene. Dette vil bidra til å dempe
virkningen på ledigheten.
I nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn
at den økonomiske utviklingen stabiliseres, og at presset
i økonomien gradvis dempes. Veksten i etterspørselen
etter arbeidskraft ble antatt å avta vesentlig, slik at
nedgangen i arbeidsledigheten stopper opp.
Som jeg tidligere har pekt på, og
som det også ble understreket i nasjonalbudsjettet, er
imidlertid usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen
og sysselsettingen framover svært stor. En kan ikke utelukke
en svakere utvikling enn prognosene i nasjonalbudsjettet tilsier.
Situasjonen vil derfor bli fulgt nøye. Utviklingen av
rentenivået kan også påvirke sysselsettingen.
En gradvis reduksjon av nivået, noe jeg forventer, vil
motvirke en økning av ledigheten.
Som presisert i nasjonalbudsjettet vil tiltaksnivået
for andre halvår 1999 bli vurdert nærmere i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett i lys av utviklingen på arbeidsmarkedet.
Da kan også eventuelt andre tiltak settes inn dersom ledighetsutviklingen
tilsier det. Hvis vi skulle få en urovekkende utvikling
som viser at ledigheten klart vil måtte overstige det nivå som
er anslått i nasjonalbudsjettet for gjennomsnittsledighet
i 1999, kan Regjeringen også fremme forslag til tiltak
på andre, eventuelt tidligere tidspunkt.
Det er et mål for Regjeringen at arbeidsledigheten holdes
lav. For å få det til må bedriftene
i fastlandsøkonomien være konkurransedyktige.
Høyere lønnskostnader som følge av lønnsoppgjøret
i fjor vår, kombinert med lave priser på en del
produkter, har resultert i redusert lønnsomhet i en rekke
bedrifter.
Myndighetene kan ikke alene ha ansvaret for
utviklingen på arbeidsmarkedet. Det er viktig at lønns-
og kostnadsveksten raskt kommer ned på samme nivå som
hos våre handelspartnere. Her har arbeidslivets parter
et særlig ansvar. Regjeringen kalte derfor partene inn
til en inntektspolitisk konferanse like før jul. Som en
av flere frukter av denne konferansen er det allerede nedsatt et bredt
sammensatt utvalg som skal belyse situasjonen foran 1999-oppgjøret,
samt vurdere innpassing av en videre- og etterutdanningsreform.
En fornuftig lønnsutvikling er helt avgjørende
for å nå de mål det er bred enighet om:
en høy sysselsetting og en fortsatt lav ledighet.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsministeren for svaret, som
i all hovedsak var positivt. Det vi har vært bekymret
for, er den tilbakeholdenhet Regjeringen har vist med hensyn til å akseptere
at de nye prognosene viser at nasjonalbudsjettets forutsetning og
også Stortingets vedtak før jul var gale.
Nå er det all mulig grunn til å tro
at arbeidsledigheten kommer til å øke raskere
enn det man hadde trodd, og det gjør at man er nødt
til å ha en beredskap på et annet nivå enn å si
at man skal komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett eller
på et senere tidspunkt. Jeg er derfor tilfreds med at statsministeren
nå gjør det klart at Regjeringen har tenkt å ha
beredskapsplaner klare i tilfelle situasjonen på arbeidsmarkedet
blir mer dramatisk enn det man så langt har trodd.
Det jeg da kunne tenke meg å spørre
statsministeren om, er hvilke tiltak man har tenkt å ha
i skuffen, og hvilken beredskap man faktisk akter å ha.
Jeg setter pris på at statsministeren gjør det
klart at han har tenkt å komme til Stortinget hvis situasjonen
får en mer urovekkende utvikling. Men hvilke tiltak er
det da man tenker på – er det på bygg-
og anleggssiden, er det verftsstøtte? Hvilke tiltak er
det man eksplisitt tenker på?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringens anslag i nasjonalbudsjettet var
en gjennomsnittlig ledighet for 1999 på ca. 3,2 pst.
Da vi gikk ut av 1998, var den under 3 pst. Sesongvariasjoner
tilsier at en i vintermånedene, som vi nå går
inn i, kan få en ledighet som kan komme til å ligge
over 3,2 pst. Det vil ikke overraske. Det betyr ikke at en dermed
ikke kan klare et nivå på ca. 3,2 pst.
i løpet av 1999 som et gjennomsnitt. Her er det viktig å skjelne
mellom gjennomsnittet for et helt år, som var anslaget
i nasjonalbudsjettet, og sesongvariasjoner, hvor en kan ha en ledighet
som både er høyere og lavere enn gjennomsnittet
i de ulike måneder.
Men vi tar varslene på alvor. Av tiltak
som kan bli aktuelle, dersom en må sette inn slike, er
bygg- og anleggssektoren et opplagt virkemiddel. Det vil jo som
kjent etter det vedtatte budsjett ikke bli satt i gang nye statlige bygg
i 1999. Det har en da en mulighet til å se på på nytt.
Vi har blitt pålagt av Stortinget,
og ønsker også selv, å gjennomgå verftsstøtteordningen
for å se om noe bør gjøres der ut fra
konkurranseforhold til andre land, og arbeidsmarkedstiltak er det
selvsagt opplagt at en kan oppdimensjonere dersom situasjonen tilsier
det.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker på nytt statsministeren
for et godt svar.
Et av de sunneste trekk vi har hatt i norsk økonomi
den siste perioden, har vært den lave arbeidsledigheten,
som har gjort det mulig for mange å komme ut i arbeidslivet
og på den måten skaffe seg en inntekt. Dette har
altså vært det sunneste trekket. Det at vi nå ser
tendenser til at arbeidsledigheten kan komme til å stige,
er et meget usunt trekk. Og det er urovekkende når samtlige
som har uttalt seg om prognoser for inneværende år,
har antydet at ledigheten kan stige fra 0,5 til 0,8 pst.,
som jo er ganske mye.
Jeg setter umåtelig pris på at
statsministeren har ulike tiltak i skuffen, særlig innenfor
bygg- og anleggssektoren. Bygg og anlegg er på mange måter
barometeret for hvordan arbeidsledigheten vil gå, det er
jo der de store utslagene kommer først. Det betyr at de
vedtakene Stortinget gjorde før jul, ikke minst om stopp
i nybygg innenfor Statsbygg, er vedtak som jeg håper at
statsministeren kan vurdere. Det som må være det
altoverskyggende, er at man sørger for at ledigheten ikke
stiger. Hvis arbeidsledigheten først har steget, er det
en langt tyngre jobb å få den ned enn å hindre
at den stiger ytterligere. I så måte er jeg tilfreds
med statsministerens svar.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er glad for at representanten Djupedal
er tilfreds, og det springer jo ut av at vi har det felles mål
at vi ønsker full sysselsetting og lav arbeidsledighet – og
er glad for at ledigheten nå er så lav. Jeg håper
ikke jeg ødelegger tilfredsheten hos Djupedal når
jeg samtidig presiserer noe jeg var inne på i mitt forrige
tilleggssvar, nemlig at nå i vintermånedene må en
være forberedt på at ledigheten kan bli noe høyere. Slik
er det erfaringsmessig i de sesongmessige variasjoner. Det betyr
ikke nødvendigvis at ledigheten som gjennomsnitt for 1999
trenger å bli høyere enn det som er anslått
i nasjonalbudsjettet. Men hvis vi ser en urovekkende tendens til
at dét kan skje at gjennomsnittet kommer klart over det
nivået som var anslått i nasjonalbudsjettet, vil
situasjonen være slik at Regjeringen og også stortingsflertallet
vil måtte vurdere tiltak for å hindre dette. Og
de tiltak jeg nevnte, er da av de mest aktuelle.