Astrid Marie Nistad (A): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til statsråd Valgerd Svarstad
Haugland:
«Meiner statsråden at marknadsføringslova
gjev barn tilfredsstillande vern mot uønskt reklame?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Marknadsføringslova har ikkje noko
generelt forbod mot å retta reklame mot born. Men lova
inneheld eit forbod mot at næringsdrivande utfører
handlingar som er urimelege i høve til forbrukarane, eller
på annan måte er i strid med «god markedsføringsskikk».
Reklame som utnyttar bornas tillit til dei føresette, eller
utnyttar at born har mindre erfaring og er meir godtruande enn vaksne,
vil vera i strid med god marknadsføringsskikk. Kringkastingslova
har eit forbod mot i det heile å senda reklame retta særleg mot
born i radio eller på fjernsyn. Kringkastingslova har også eit
forbod mot å senda reklame 10 minutt før og etter
eit barneprogram. For Forbrukarombodet, som fører tilsyn
med marknadsføringsregelverket, er reklame retta mot born
eit prioritert område.
Eg er svært opptatt av det kommersielle
presset som born og unge blir utsette for. Utviklinga dei siste åra
gjer at born og unge i større grad enn tidlegare blir eksponerte for
reklame. På Internett t.d. finst det mykje reklame retta mot
born, ofte gøymt som spel eller andre aktivitetar som appellerer
til borna. Enkelte annonsørar har sjølve uttalt at
dei ikkje lenger vil skjerma born og unge mot reklame på same
måten som tidlegare. Etter mi meining er dette ei uheldig
utvikling som må takast på alvor.
Samfunnet vårt er generelt prega av
høgt forbruk og stort kjøpepress. Denne aukande
kommersialiseringa uroar meg. Men born treng eit særskilt
vern. Eg meiner at barndomen til ein viss grad må skjermast
for pågåande marknadsføring. Born og
unge er mindre mogne og har mindre erfaring, og er dermed meir sårbare
overfor reklame. Det er neppe mogleg å skjerma born og
unge frå all uheldig reklame. Det er difor viktig at born
og unge blir rusta til å handtera reklame og kjøpepress.
Difor er òg andre tiltak, som t.d. forbrukarlære
i skulen, veldig viktige. Forbrukarlære er no innført
alt frå andre klassetrinn i grunnskulen. Men foreldra har òg
eit stort ansvar, både i høve til å stå imot
kjøpepress og ved at dei er medvetne med omsyn til kva
slags haldningar til reklame og forbruk dei gir borna sine.
Regjeringa førebur no ei melding til
Stortinget om forbrukarpolitikken som vi tar sikte på å legga
fram før sommaren. I meldinga vil born og reklame vera
eit viktig tema. Det finst ikkje noko enkelt svar på korleis
vi skal takla det aukande kommersielle presset på born
og unge. Det må vurderast om regelverket på området,
her òg marknadsføringslova, er tilstrekkeleg,
eller om det er behov for andre tiltak i tillegg. Eg er ikkje framand
for at det òg kan vera nødvendig med innstramming
i regelverket, men det vil eg koma tilbake til. Med utgangspunkt
i meldinga ynskjer eg å invitera til ein diskusjon, særleg
om balansen mellom å verna borna, t.d. gjennom regelverket,
og å dyktiggjera dei slik at dei sjølve kan velja.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for svaret og er glad for at statsråden
viser at ho er oppteken av problemet. Men som regel må det
handling til dersom vi skal få resultat.
I dag veit vi at det vert utvikla forretningsstrategiar innafor
marknadsføring av produkt og tenester som rettar seg mot
grupperingar, også barn og unge. Og vi veit at dei er veldig
mottakelege, som det vart sagt. Dei er nysgjerrige og utforskande
i forhold til omgjevnadane og kan lett verte førte inn
i eit forbrukarmønster som dei ikkje meistrar i ettertid,
og som igjen kan føre til at dei får eit stort
pengeforbruk som kan gje grunnlag for nasking, småkriminalitet
og diverse slikt, som er ei heilt anna løpebane enn vi ønskjer
dei unge skal gå inn i. Difor meiner eg, og trur heilt
sikkert, at det ikkje er nok å vise til at kringkastingslova
har eit forbod mot reklame retta mot barn. Vi må føre
inn i marknadsføringslova det vi ønskjer skal
rette seg mot barn, og det vi meiner ikkje skal brukast i forhold
til akkurat dei. Ei melding til Stortinget er greitt nok. Men kva
andre tiltak i forhold til lovverket vil statsråden sette
i gang parallelt for at vi så tidleg som mogleg kan rette
opp slike problem som eg her har teke opp?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er heilt samd med representanten i at det
er handling som må til. Ei av dei nyaste handlingane som
faktisk er trådd i kraft, er, som eg sa i svaret mitt,
dette at ein har fått forbrukarlære inn i skulen.
Eg trur det er eit veldig viktig tiltak, som kan vera med på å bygga
opp medvit hos borna sjølve om reklame og påverknaden
av den. Som eg òg nemnde i svaret mitt, jobbar vi i tillegg
med ei forbrukarmelding. Eg trur ikkje det tener saka
at vi no trekker akkurat arbeidet med marknadsføringslova
ut av det totale arbeidet med forbrukarmeldinga. Stortinget kjem
til å bli invitert til ein debatt om denne problemstillinga
når forbrukarmeldinga blir lagd fram, og då reknar
eg med at eg sjølv har tatt ein del fleire standpunkt enn
det eg har no, i forhold til kva som er best å gjera på dette
området. Her er det ein balansegang mellom kva ein skal
bruka lovverket til for å regulera, og kva ein skal gjera
for å bygga opp born og unge. Eg reknar med at vi får
ein god debatt og dialog her i Stortinget om kva tiltak vi kan setta
inn, eventuelt gjennom lovverket. Som eg òg signaliserte
i svaret mitt, er lovverket ein veg å gå som eg
absolutt ikkje avviser, men vi må koma tilbake til det
når meldinga blir lagd fram.
Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar for også dette svaret.
Men eg hadde ønskt at desse arbeida kunne gått noko
parallelt, for tiltaka bør ikkje utsettast for lenge. Får ein
inn eit marknadsføringstiltak som er retta mot barn, og
det festar seg, vil det vere vanskeleg å ta det tilbake.
Eg har lagt merke til at den danske kulturministeren
har sett i gang eit tiltak som går på TV-reklame.
Eg ser for meg at dei nordiske landa på mange måtar
godt kunne ha ein lik marknadsføringsprofil i forhold til
barn og unge, slik at ein på den måten hadde hatt
likskap i Norden sett i forhold til marknadsføring overfor
barn og unge. Eg spør ministeren om ho kunne tenkje seg å sjå på slike
tiltak retta inn mot ei gruppe som vi alle ønskjer skal
få eit riktig forbrukarmønster, sett i forhold
til den utviklinga vi elles ser.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg synest òg det er interessant å sjå kva
dei gjer i dei andre nordiske landa. Dersom ein kan klara å koma
fram til ei felles ordning i dei nordiske landa, er det noko eg
absolutt kan tenkja meg. Eg har òg lyst til å streka
under at den vurderinga vi gjer av lovverket, vil vi legga fram
i den meldinga som kjem til Stortinget, og då vil det bli
vurdert om vi bør endra lovverket, setta inn andre tiltak
eller gjera begge delar – det kan godt henda at ein vil
føreslå begge delar. Å ha eit samarbeid på nordisk
plan om kva tiltak vi kan setta i gang for å verna born
og unge, som representanten òg er opptatt av, ser eg absolutt
positivt på.