Karin Andersen (SV): «Ungdomsgarantien skal stå fast.
Allikevel viser en FAFO-rapport at halvparten av dem som blir stående
uten skole- eller arbeidsplass, ikke fanges opp. Arbeidsmarkedsstatistikken
synliggjør bare 35 langtidsledige under 20 år.
Ser statsråden behov for forandringer
i etatens rutiner for å fange opp og registrere unge uten
arbeid eller skoleplass, slik at de som omfattes av garantien, får
tilbud?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Reform 94 har som formål å gi
alle ungdommer tilbud om plass i videregående skole. Resultatet
er da også blitt at nesten hele ungdomsgruppen gjennomfører
videregående skole.
Det er likevel en liten gruppe som ikke finner
seg til rette i det ordinære skolesystemet. For å følge
opp disse ble det opprettet en særskilt fylkeskommunal
oppfølgingstjeneste. Denne tjenesten skal sikre at ungdommene enten
får tilbud om utdanning tilrettelagt for deres særskilte ønske,
tilbud om praksisplass eller tilbud om ordinært arbeid
i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten.
Arbeidsmarkedsetaten skal derfor samarbeide
nært med oppfølgingstjenesten. Vårt
inntrykk er at dette samarbeidet fungerer bra.
FAFO-rapporten viser at både omfanget
og kvaliteten på samarbeidet har gjennomgått en
positiv utvikling. Av rapporten fremgår det bl.a. at et
flertall av kontorene oppgir at det nå foreligger en skriftlig
avtale mellom arbeidskontoret og oppfølgingstjenesten,
og at etatene nå oppfatter å ha en felles målgruppe.
Ved utgangen av 1998 var det 2 088
registrerte arbeidsledige i aldersgruppen 16-19 år. Av
disse hadde bare 35 vært ledige i mer enn seks måneder.
Dette viser at ungdomsgarantien fungerer.
Arbeidsmarkedsetatens statistikk er basert
på at arbeidssøkerne kommer til arbeidskontorene
og registrerer seg som arbeidsledig. Dette er frivillig. Av ulike årsaker kan
det være en del som velger å ikke registrere seg.
Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, AKU,
er basert på en spørreundersøkelse der
et tilfeldig utvalg av befolkningen blir oppringt og spurt om sin
tilknytning til arbeidsmarkedet. Denne utgjør et nyttig
supplement til arbeidsmarkedsetatens tall for registrere ledige.
Også Arbeidskraftundersøkelsen viser at antallet
langtidsledige blant ungdom under 20 år, er svært
lite.
Alt i alt er det min vurdering at ungdomsgarantien fungerer
etter hensikten. Vi presiserer hvert år overfor arbeidsmarkedsetaten
at ungdomsgarantien skal gjennomføres, og har understreket
at etaten skal samarbeide tett med oppfølgingstjenesten.
Jeg ser derfor ikke behov for noen omlegginger av rutinene på dette
område.
Karin Andersen (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Hvis ungdomsgarantien skal oppfylles, må man altså få tak
i dem det gjelder. Og når undersøkelser viser at
det er et stort sprik mellom det tallet som denne undersøkelsen
oppgir når det gjelder elever eller ungdom som er registrert
i oppfølgingstjenesten og ikke har fått noe tilbud,
og de som står i arbeidsledighetskøen, er det etter
min mening riktig å se på rutinene. Seks måneder uten
tilbud er altfor lenge for en ungdom. Da har man allerede vent seg
til en situasjon uten aktivitet, verken skolegang eller arbeid.
At de ikke melder seg for arbeidsmarkedsetaten, men er registret
i oppfølgingstjenesten, viser jo at det er et stort sprik
her. Undersøkelsen viser også at svært
mange av de som står uten tilbud, ønsker arbeid.
Ser ikke administrasjonsministeren at man
gjennom å bruke arbeidsmarkedet mer aktivt overfor disse
ungdommene faktisk kunne gi dem et tilbud?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Det er oppfølgingstjenesten som har
hovedansvaret for å fange opp denne aldersgruppen. Og ettersom
samarbeidet mellom oppfølgingstjenesten og arbeidsmarkedsetaten
har utviklet seg så positivt som det har, ser jeg det som
den beste forutsetning for at de som foreløpig ikke har
tilbud eller har ønsket å ta imot tilbud verken
om arbeid eller skole, skal kunne fanges opp og motiveres for enten
en kombinasjon av skole og arbeid eller én av delene. Dette
er en gruppe som på mange måter ikke har så lett
for å bli motivert, men jeg tror at når arbeidsmarkedsetaten
og oppfølgingstjenesten får tak i dem og klarer å motivere
dem, skal også disse kunne fanges opp. Jeg tror at rutinene
for å fange dem opp er gode nok. Vi skal også huske
at noen faktisk takker nei, og de har ingen plikt på seg
til verken å jobbe eller å gå på skole,
men de har en rett.
Karin Andersen (SV): Det jeg er redd for når man sier
at hovedansvaret ligger ett sted, er at andre etater ikke går
inn og gjør det de kan for å løse dette
problemet. Det som er litt problematisk med mange slike saker, er
at når man setter ansvaret ett sted, blir de andre litt
mindre engasjert. Nå er det mange steder dette samarbeidet
virker bra, men det kan også gjøres mer.
Statsråden peker også på at
dette er skoleumotiverte elever, men mange av dem er arbeidsmotiverte.
Derfor ønsker jeg at man kunne se litt mindre stivbeint
på ønsket om at disse elevene skal inn i skolen.
Jeg tror at hvis man hadde klart å få rettigheten
til videregående opplæring til å gjelde
alle, så kunne man få bort denne hysteriske fokuseringen
på at ungdom mellom 16 og 19 år på død
og liv skal sitte på skolebenken. Jeg tror at mange av
dem trenger en lengre opplæring og en lengre periode i
arbeidslivet, og en slik lovfestet rettighet for alle ville kunne
gi dem en slik skolemulighet i framtida.
Ser statsråden denne sammenhengen
slik som jeg ser den?
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg ser sammenhengen, og i denne FAFO-rapporten
sies det jo ikke at det enten er arbeid eller skole; det finnes
mange løsninger i kombinasjonen av å praktisere
i arbeidslivet og å ta utdanning. Og de arbeidsmarkedsordninger
som brukes i denne sammenheng, motiverer i stor grad ungdom til å gå tilbake
og videreføre skolen. Jeg synes derfor ikke det er riktig å fremstille
dette som noe enten – eller, det er faktisk både – og.
Men det er motivasjonen hos disse som ikke har noe, som det er nødvendig å ta
tak i, og de fanges altså opp gjennom oppfølgingstjenesten.
Arbeidsmarkedsetaten og oppfølgingstjenesten
har nå oppfattet at de har en felles målgruppe,
og i det ligger det for meg en forsikring om at det er mulig å forbedre
tiltakene eller å få til kombinerte tiltak for
ungdom i denne aldersgruppen.