Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Vi kan ukentlig lese i dagspressen
om at flyktninger/innvandrere som har en dokumenterbar
utdannelse fra sitt hjemland, har problemer med å få denne
godkjent i Norge.
Vil statsråden ta et initiativ til
at flyktninger/innvandrere som har en slik bakgrunn, kan
få gjennomgå faglige tester og prøver
for å få den godkjenning som er nødvendig
for å arbeide innenfor sitt fagfelt i Norge?»
Statsråd Jon Lilletun: Sidan eg for kort tid sidan fekk honnør
for å gje eit kort og konsist svar, burde eg kanskje denne
gongen òg ha sagt: Ja, det vil eg. Svaret dekkjer i alle
fall denne regjeringa sin intensjon i høve til det å få flyktningar/innvandrarar
raskt i arbeid. Når eg må bruke nokre fleire
ord enn ynskjeleg, er det fordi svaret treng ei presisering. Det
er viktig å streke under at det her går eit viktig
skilje mellom fagutdanning og vidaregåande opplæring
sitt nivå, dvs. fag- og sveineprøver og utdanning
i fag som høyrer inn under universitets- og høgskulestrukturen.
På den eine sida må fagpersonell
som skal utføre arbeid i Noreg, ha den naudsynte utdanninga
og autorisasjonen i høve til norske standardar i faget.
På den andre sida har denne regjeringa
sagt at flyktningar/innvandrarar med utanlandsk utdanning
må sikrast ei rask vurdering av sin kompetanse med sikte
på:
å få godkjenning
med tanke på arbeid
å få slått fast kva som manglar
i høve til norsk standard i faget, og verte rettleidde
inn mot den delen av opplæringssystemet som kan supplere
den manglande kompetansen
I høgare utdanning er det den einskilde
institusjonen som er godkjenningsinstans for utanlandsk utdanning.
Søknaden om å få godkjent slik utdanning
vert send Informasjonssenter for internasjonal utdanning. Dersom praktisering
av yrket krev ein eigen autorisasjon, må ein søkje
den aktuelle autorisasjonsinstansen for faget om slik autorisasjon.
Denne godkjenningsordninga fungerer godt, sjølv om vi
veit at det i enkelte høve tar noko lengre tid enn ynskjeleg å få vurdert
kompetansen. Eg vil gjere mitt til at ordninga skal fungere så raskt
og effektive som mogleg.
Når det gjeld vidaregåande
opplæring, kan full fagutdanning frå utlandet
godkjennast som jamstilt med norsk utdanning i faget. Yrkesopplæringsnemnda
gjer ei fagleg vurdering av utdanninga, mens Statens utdanningskontor
gjer endeleg vedtak om godkjenning.
Departementet arbeider no med retningsliner
for yrkesprøving av innvandrarar som ikkje kan
dokumentere dette ved eksamenspapir eller anna form for kompetansebevis.
Yrkesprøvinga vil gje høve til å få dokumentert teoretisk
og praktisk dugleik, samtidig som ein får vite kva som
manglar for å kunne melde seg til fag- eller sveineprøve.
Råd om eventuell tilleggsopplæring vil bli gjeve
som ein del av ordninga. Departementet er i sluttfasen med utarbeiding
av slike retningsliner for yrkesprøving.
Faglege testar og prøver som representanten
Johnsen spør etter, vil òg kunne vere ein viktig
del av kompetansereforma, der vurdering og godkjenning av den einskilde
sin realkompetanse skal vere ein naturleg del av opplæringsløpet.
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret. Jeg syns det var
et positivt svar. Jeg går ut fra at ministeren er enig med
meg i at vi er inne på et felt her som er uhyre viktig for
dem som kommer hit til landet, og ikke minst er det viktig sett
på bakgrunn av de utgiftene som landet har ved å vente
på at folk blir produktive.
Jeg kunne ønsket at vi var litt mer
offensive. Jeg sitter selv i et opplæringsråd
som får slike søknader til vurdering, og jeg syns
vi har for dårlige muligheter til å vurdere dette
feltet. Jeg kunne ønsket at det ble en slags prøveordning,
spesielt når det gjelder yrkesfag, hvor dette ikke skulle
være noe problem å få til. Jeg ser heller
ikke problemer med å få dette til eksempelvis
når det gjelder teoretiske fag. Jeg vil derfor utfordre
ministeren til å se på dette og be ham om å gjøre
noe med det. Jeg håper at ministeren iallfall kan være
litt enig med meg i at vi bør prøve å gjøre
en jobb her, slik at vi får en smidigere gang og får
folk raskere i arbeid.
Statsråd Jon Lilletun: Det er heilt rett som representanten Johnsen
seier, at det er viktig, og det er – det skal vi erkjenne – vanskeleg.
For det fyrste er vi generelt ofte for konservative
når det gjeld å tru at utdanninger utanfrå er
gode nok. Det er i seg sjølv ei viss psykologisk hindring.
Det andre er sjølvsagt at vi òg
må kvalitetssikre. Vi har i det siste sett nokre eksempel
på at vi har godkjent legar som ikkje skulle ha vore godkjende.
Men det er forskjell på yrkesutdanningar, som representanten
Johnsen no tek opp, og f.eks. ei medisinutdanning. Derfor har vi vorte
betre, men vi kan framleis verte endå betre.
Vi held altså på med å lage
ferdig ein del prøver. Om dei òg kan brukast i
dei tilfella som Johnsen no tek opp, skal eg vurdere. Kan det verte
ei betre ordning, så skal vi sjå på det.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret. Jeg synes det
var positivt det siste ministeren sa. Jeg har lært ham å kjenne
som en praktisk mann på dette feltet, og at han ønsker å finne
løsninger dersom det er mulig. Ut fra det svaret som ministeren
gav, er jeg sikker på at han vil forsøke å få til
en smidig løsning, slik at dette kan gå så greit
som mulig for dem dette gjelder. Så takk for svaret.