Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Ragnhild Queseth Haarstad

• statsråd Odd Einar Dørum

• statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Takk.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Oddvard Nilsen.

Oddvard Nilsen (H): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Under spørretimen i Stortinget den 28. oktober 1998 ble samferdselsministeren spurt om de driftsproblemer som den gang var på Gardermoen flyplass. Statsråden svarte den gang bl.a. slik:

«De barnesykdommer og problemer som Oslo Lufthavn AS slet med i de to første ukene etter oppstart, har avtatt.»

Barnesykdommer er noe som en forventer skal gå rimelig raskt over og derved være av forbigående art. Mener statsråden nå, i februar 1999, at det fortsatt bare er barnesykdommer ved den nye hovedflyplassen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er helt åpenbart at hovedflyplassen har utfordringer som ikke er løst. Det er et godt samarbeid mellom flyselskapene og flyplassen for å bedre det, slik at regulariteten er bedret. Men jeg har sett dette som så viktig at jeg hadde et møte med både flyselskapene og flyplassledelsen før jul, og jeg kommer til å gjenta det i nær framtid for å oppta status på alle punkter, enten det gjelder bagasjeforhold, «de-icing», ventetid og ellers alle sider ved driften av flyplassen, for uansett hvordan dette er og hvordan man håndterer det, må det følges opp. Jeg har også lagt stor vekt på at det alltid skal gis eksakt informasjon om det som er situasjonen ved drift av flyplassen.

Oddvard Nilsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må innrømme at det har forundret mange at norske værforhold vinterstid skulle skape slike problemer på en norsk flyplass. Også de utenlandske flyselskapene undrer seg over at et land langt nord i Europa, som burde kjenne vinterproblemene bedre enn noen annen, har fått slike problemer.

Jeg så også at statsråden i svaret sitt den 28. oktober ikke hadde noe særlig sans for såkalt «anekdotisk informasjon» som grunnlag for en helhetsbeslutning, så jeg skal la det være. Men bekymrer det statsråden, som representant for et parti som delvis, eller iallfall ofte, snakker pent om norsk næringsliv, at kostnadene knyttet til forsinkelser på flyplassen antar slike dimensjoner? Hva vil statsråden gjøre utover å beskue situasjonen?

Statsråd Odd Einar Dørum: «Anekdotisk informasjon» ble det ryddet opp i i salen i den forstand at det gikk på mine og andres opplevelser. De er viktige, de skal aldri bagatelliseres, men det er den systematiske informasjonen som innhentes, som vi bør legge til grunn.

Det er selvfølgelig alltid uro når noe ikke er så topp som det skulle være, men det ville bekymret mer dersom folk ikke på en ordentlig måte jobbet med det, og det føler jeg at de gjør. Når det gjelder på værforholdene, har jeg nå gått tilbake i de stortingsdokumenter som forelå da beslutningen om Gardermoen ble gjort, og så langt jeg kan se, er det beskrevet at man under normale kategori-1 forhold kan regne med at det er oftere stengt på Gardermoen enn på Fornebu.

Det som har vært et problem, er den såkalte kategori 2-installasjonen, som er blitt forsinket, men det er kun to dager siden åpningen at den har vært aktuell. Den siste dagen hvor den er blitt omtalt som aktuell, nemlig sist søndag, ville det antakelig heller ikke holdt med kategori 2, men man måtte ha gått til kategori 3, og det ville under normale prosedyrer heller ikke vært tilgjengelig nå.

Når det er vinter i Norge, vet alle vi som sitter og venter, enten det er på Gardermoen, på Flesland, i Førde eller i Haugesund, at vi irriterer oss over det, men vi gjør det vi kan for å håndtere det, både når det gjelder det praktiske og informasjonen.

Presidenten: Thore Aksel Nistad – til oppfølgingsspørsmål.

Thore Aksel Nistad (Frp): Samferdselsministeren har her redegjort for en del av problemene og hvordan han vil løse dem. I etterkant vil jeg spørre om det vil komme på tale med en gransking for eventuelt å gjøre ansvar gjeldende for dem som muligens har gjort mangelfullt arbeid i den skandalen som dette er, for dette har pågått ganske lenge. Det ble lovet at etter tre måneders drift skulle alt være oppe og gå, og det skulle være i orden på Gardermoen. I tillegg har man hatt en prøvetid for charterturistene, som også gikk over en del måneder, og dette begynner nå å dreie seg om temmelig lang tid.

Vil det fra statsrådens side bli tatt noe initiativ til en skikkelig gransking av alt som har vært gjort, helt fra spørsmålet ble reist om hvor flyplassen skulle ligge, og fram til i dag?

Statsråd Odd Einar Dørum: Forholdene på Gardermoen er åpenbart et spørsmål som opptar Stortinget. Sist man hadde sjansen til å se på dette, var i fjor vår, og da ble man enig om å se på alle sider ved spørsmålet, med unntak av lokaliseringen. Alle de spørsmålene er nå oppe til behandling i et uavhengig utvalg, og jeg vil i nær framtid orientere Stortinget på en egnet måte om framdriften i det arbeidet.

Når det gjelder forholdet på flyplassen, forventer jeg at folk gjør det de kan når det er vanskelige værforhold, med å si fra og rydde opp i problemer, og det er mitt inntrykk at man jobber slik. For å forvisse meg om det, vil jeg, som jeg tidligere har sagt, i nær framtid sette meg ned sammen med representanter for flyselskapene og lufthavnen for å gjennomgå alle sider ved den praktiske drift.

Irritasjon skal vi ta på alvor, men vi skal også ta det på alvor når folk gjør en skikkelig jobb for å få det til å fungere. Og det kan ikke hevdes, så langt jeg kan se, at man ikke la værforholdene på bordet da saken ble behandlet i Stortinget i sin tid.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Det er for de fleste av oss som bruker flyplassen, komplett uforståelig hvordan en helt normal vinter skal kunne føre til så store forsinkelser som den vanlige forbruker nå opplever.

Nå ser jeg at Forbrukerrådets leder mener at de kostnadene som næringslivet og forbrukerne påføres ved de store forsinkelsene som er på Gardermoen, må overføres på flyselskapene, for at det skal legges press på flyselskapene for å få større grad av punktlighet. At flyselskapene så i neste runde må gå til flyplassen, det er jo en helt annen sak. Mitt spørsmål til samferdselsministeren er følgende:

Har statsråden sympati for den type tenkning som Forbrukerrådets leder her går ut med, at man tar forbrukerpress i bruk for i større grad å gjøre flyselskapene ansvarlig for de store forsinkelsene som påfører samfunnet enorme kostnader, og som påfører forbrukeren ikke bare kostnader, men også betydelig irritasjon. Vil samferdselsministeren følge opp den tanken, og har samferdselsministeren eventuelt sympati for den tanken?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det var mange spørsmål i ett. Jeg skal begrense meg til å svare på det som jeg syns er det viktigste.

Det er at jeg alltid har sympati for at forbrukere, uansett hvem de er, sier fra om hva de opplever, for det er faktisk utgangspunktet for at andre kan gjøre jobben sin. Det er også utgangspunktet i et demokrati at folk taler med sterk og klar røst.

Det jeg først og fremst er opptatt av, er at de ikke skal oppleve et svarteperspill rundt driften av flyplassen. Det er mitt inntrykk at det ikke er det. Det er mitt inntrykk at både flyselskapene og de som driver denne flyplassen, så vel som Luftfartsverket, ut fra sin yrkesstolthet og sitt ønske om å gjøre en god jobb er innstilt på å gjennomgå alle flaskehalsene og fjerne dem så raskt som mulig. Det har skjedd systematiske forbedringer på en rekke av de punktene som var kritikkverdige, og den arbeidsformen har jeg sympati for. Og for å praktisere det som heter «Leadership by walking around» – oversatt til trøndersk: være nærværende og spørre – har jeg da også tenkt å være nærværende og spørre i det samarbeidsfellesskapet som jeg vet eksisterer mellom flyselskapene og lufthavnen, rett og slett for å kunne stille påtrengende og gode spørsmål på vegne av norske forbrukere og norske kunder, som jeg forstod var representantens anliggende.

Presidenten: Christopher Stensaker – til siste oppfølgingsspørsmål.

Christopher Stensaker (Frp): Det er sagt at det kan ta opptil et år før alt er kommet på plass på Gardermoen, og vi har hørt nå om at forholdene påfører flyselskapene millioner i ekstrautgifter og forsinkelser – ikke bare på Gardermoen, men også på andre flyplasser. Dette har vi i vårt parti advart om helt siden man la ned Fornebu. Mitt spørsmål er:

Vil samferdselsministeren bedre forholdene ved alternative flyplasser og utarbeide en beredskapsplan for å kunne avhjelpe slike situasjoner, som man også må kunne forvente i fremtiden, og vil Luftfartsverket yte erstatning for manglende landingsmuligheter?

Statsråd Odd Einar Dørum: Man går fortsatt inn på spørsmål som knytter seg til finanser og erstatning. Det har jeg ikke tenkt å gå inn på.

Jeg legger til grunn at folk gjør en normal jobb, at de har en normal dialog med dem det gjelder, og at det under spesielle værforhold er slik at man sier fra om det. Erstatningsplassene har vi sett bli tatt i bruk nylig. Vi vet at fly har landet på Leirin og vi vet at fly har landet på Torp, så de mulighetene har vi. Vi vet også, som jeg selv har opplevd det noen ganger, at isteden for å ende på Gardermoen, endte jeg på Sola lufthavn. Det opplever jo enhver som er i luftfarten i Norge. Jeg har også overfløyet Sogndal lufthavn noen ganger. Det hender at det skjer. Og når det skjer, så er det viktig å finne ut: står det i menneskelig makt å gjøre noe med dette? Er det noe man kan gjøre for å gi eksakt informasjon? Jeg jobber ut fra at det skal være slik at dette skal man si fra om. Det er min grunnholdning, og sånn må jeg gjøre. Når det gjelder Gardermoen, har jeg sagt at jeg forventer at alle som er ledere, står fram og tar ansvar enten det gjelder politisk ledelse eller administrativ ledelse, og det er mitt inntrykk at folk gjør det. Det skal jo ikke være skrankepersonalet som tar støyten, men de tar støyten og yter service, og så får andre også si sitt.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål går til sosialministeren.

Like før jul fikk Bondevik-regjeringen utsatt utbygging av eldreomsorgen med to år, mot Arbeiderpartiets stemmer. Jeg får nå stadig henvendelser fra ansatte i eldreomsorgen og fra pårørende som sliter tungt på grunn av altfor lite hjelp til pleie og omsorg for eldre og sterkt pleietrengende. Ja, ofte er det folk som selv er syke og eldre, som må ta de tyngste takene med senile slektninger. Mener statsråden, som SV, at situasjonen er så tilfredsstillende i eldreomsorgen at vi kan utsette eldreplanen ytterligere?

Jeg har merket meg at statsråd Meltveit Kleppa har forståelse for at mange kommuner opplever problemer med tempoplanen. Har Meltveit Kleppa like stor forståelse for at mange eldre og pårørende opplever problemer ved at de ikke får hjelp?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er et eit stort behov for å sikra ei meir verdig eldreomsorg enn i dag. Det ligg òg til grunn for det breie forliket og den breie semja som har vore i Stortinget om ei satsing på dette området. I budsjettet for 1999 ligg det langt meir enn det Gunhild Øyangen her kallar ei utsetjing. Det som vart foreslått frå Regjeringa, og som fleirtalet gav si støtte, var ei forskyving av investeringstakten ut frå budsjettsituasjonen, men òg ut frå signal frå nokre kommunar som hadde bruk for betre tid. Lat meg understreka at Regjeringa samtidig fylgjer opp handlingsplanen når det gjeld omsorgstilskot. Det ligg 800 nye millionar inne og ei gigantsatsing på meir helsepersonell. Totalt på Sosial- og helsedepartementet sitt budsjett er det faktisk 324 mill. kr meir i 1999. Det er ein handlingsplan for meir helsepersonell, som blir fylgt månad for månad for å sikra både kvalifisering av det ufaglærte personellet som er i sektoren i dag, og for å sikra fleire utdanning innanfor denne sektoren. Eg har forståing for dei som er urolege for at dei ikkje får den omsorga dei har rett på. Eg fylgjer det som no skjer ute i kommunane, veldig nøye, og fylkesmennene vil gje ei oversikt over situasjonen til departementet innan 1. mars.

Gunhild Øyangen (A): Det som sosialministeren her kaller en forskyvning, er faktisk en utsettelse – det er ikke til å komme bort fra. Dessuten startet regjeringen Bondevik med å kutte også i handlingsplanen for helsepersonell, hvilket er meget beklagelig fordi behovet er meget stort.

Hele sosialkomiteen sluttet seg i 1997 til at vi måtte ta et løft for de eldre, i tråd med arbeiderpartiregjeringens forslag, både for å sikre kvaliteten i eldreomsorgen og for å ta høyde for den meget sterke veksten i antallet eldre. Debatten den gang, for dem som husker den, gikk på at vi kanskje ikke gikk langt nok i forhold til de store behov. Mener statsråd Meltveit Kleppa at det nå er de eldre som skal bli salderingsposten og ta støyten når kommuneøkonomien blir svekket som følge av Regjeringens forlik med Høyre og Fremskrittspartiet? I så fall vil jeg påstå at da vil vi ramme de svakeste av de svake.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er ueinig i at ei meirsatsing på nær 1,5 milliard kr i 1999 er å saldera med dei eldre sin situasjon. Det er feil å framstilla sentrumsregjeringa si handtering av handlingsplanen for meir helsepersonell som ein reduksjon. Reduksjonen vart gjord i Stortinget, men Gunhild Øyangen veit at etter det er satsinga på personell styrkt år for år. Det som ligg i budsjettet på investeringssida, er tilskot til 3 700 nye bueiningar i 1999 og nye 800 mill. kr til fleire tilsette i denne sektoren.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Det budsjettforliket som er inngått mellom sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet, innebar en endring i premissene for gjennomføringen og utsettelsen av eldreomsorgen, nemlig det faktum at man la til grunn at ingen kommuner som hadde planer, ikke skulle få midler i det tempoet de hadde forventet å få det. Utgangspunktet for utsettelsen var altså de kommunene som allerede hadde rapportert at de hadde problemer. Dette ble debattert både i forbindelse med Kommunaldepartementets budsjettbehandling og i forbindelse med Sosialdepartementets budsjettbehandling her i Stortinget. Det som er lagt inn som sikkerhetsmekanisme, er at man skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett hvis man opplever at det ikke er stor nok bevilgning til de kommunene som ønsker å få penger, som ønsker å gjennomføre planene i det tempoet som det først var lagt opp til. Vet statsråden i dag om bevilgningen er stor nok, eller om det finnes kommuner som risikerer å få nei innenfor den gitte bevilgningen? Vil statsråden komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for å sørge for at tempoet i eldreomsorgsreformen holdes oppe?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg understreka at Regjeringa så vel som eit samla storting er opptatt av å styrkja eldreomsorga, og at handlingsplanen skal følgjast så langt det lèt seg gjera. Vi har ei eiga gruppe i departementet som følgjer situasjonen i kommunane og har kontakt med fylkeslegen og fylkesmannen i kvart fylke. Vi bad om raskt å få ei oversikt nettopp for å få på det reine det som representanten Solberg no peikar på. 1. februar var vår fyrste frist. Det vart for kort tid for kommunane, og ny frist er 1. mars. Det vil seia at Regjeringa vil ha oversikt over situasjonen i god tid før revidert budsjett, og ha høve til å følgja opp overfor Stortinget, slik som føresett.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Jeg må si det er noe merkverdig å høre på sosialministeren. Det er jo helt klart at det Regjeringa her har foreslått, med støtte fra høyresida, er løftebrudd overfor de eldre – det er løftebrudd overfor dem som jobber i denne sektoren, det er løftebrudd overfor dem som nå må ta en ekstra støyt på hjemmearenaen. Sannheten er at det er bevilget mindre penger til eldreomsorgen, det er bevilget mindre penger til kommuneøkonomien enn det bl.a. Arbeiderpartiet foreslo.

Er ikke den egentlige sannheten i denne saken at over 2 000 eldre nå må bo lenger hjemme – lenger enn det som ville ha vært tilfellet med det forslaget som opprinnelig var vedtatt av Stortinget, og som Arbeiderpartiet har lagt inn penger til – istedenfor å få sin lenge etterlengtede omsorgsbolig eller sykehjemsplass, som Regjeringa altså ikke var villig til å gi penger til?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det aller viktigaste i dette årets budsjett er at vi tar på alvor den situasjonen som mange eldre hjelptrengande er i i dag. Dei har behov for ei teneste anten dei bur heime eller på institusjon, og derfor er omsorgstilskotet auka med 800 mill. kr i forhold til i fjor.

Så er det rett, som representanten Brustad peika på, at opphavleg låg det i handlingsplanen 5 800 nye bueiningar i 1999, og Regjeringa har lagt inn tilskot til 3 700. Men det er ei anna side her, som òg må koma inn under omgrepet «sannhet», nemleg at det er enkelte kommunar i dette landet som, for å sikra at dei får bygningane slik dei ynskjer, har bruk for noko meir tid.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille sosialministeren et spørsmål:

Den 19. januar i år ble det avsagt dom i en sak som bryggeriene Aass og Hansa Borg hadde reist mot Sosialdepartementet for å få klarlagt om de kunne bruke firmalogo og firmanavn som draktreklame. Sosialdepartementet tapte ikke bare selve saken, men ble også dømt til å betale motpartens saksomkostninger på 227 000 kr.

Vil sosialministeren nå endre loven, med forskrifter, slik at det blir tillatt for alle firmaer å nytte sin firmalogo i reklame eller sponsorvirksomhet selv om bedriftene har alkoholholdige produkter i sitt vareassortiment?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den dommen som fall i Oslo Byrett 19. januar, kom overraskande på mange. Eg har registrert utsegner frå fleire representantar i Stortinget som var med på behandlinga av dei siste endringane av alkohollova i 1997, og som har uttalt at dersom denne dommen blir ståande, er den ikkje i samsvar med det som var Stortinget sin intensjon. Det som skjedde i 1997, var ei presisering i lova i forhold til forbodet frå 1975 som gjeld alkoholreklame.

Eg går no nøye gjennom både dommen og premissane for den, for å ta vare på det som Stortinget med breitt fleirtal vedtok i 1997. Eg har merka meg at Idrettsforbundet har gitt råd til sine medlemmer om å vera varsame med å inngå nye kontraktar som kan innebera same type reklame som den som Oslo Byrett fann å kunna godta. Eg har eit godt samarbeid med Idrettsforbundet på dette området. Dei ynskjer ikkje å fokusera på idrett og alkohol saman. Ankefristen er 19. mars. Eg vil ikkje bruka så lang tid på å sjå på korleis eg skal handtera denne saka vidare. Sannsynlegvis vil eg fylgja den opp allereie i neste veke.

Harald T. Nesvik (Frp): Det undrer meg at sosialministeren ennå ikke har klart å ta et standpunkt i denne saken – hvorvidt man ønsker å anke eller vil avfinne seg med den dommen som er avgitt i Oslo Byrett.

Mitt neste spørsmål til sosialministeren er todelt: Hvor mye er sosialministeren beredt til å bruke av skattebetalernes penger til å kjøre denne saken videre? Det er det ene. Det andre går på det som det ikke ble svart på i stad: Dersom man velger ikke å anke dommen, at dommen blir stående, vil man da komme med endring i forskriftene slik at også andre firmaer får lov til å bruke sin firmalogo? For det man egentlig gjør, er å innføre et reklameforbud for enkelte bedrifter selv om de ikke bare produserer alkoholholdige drikker. Hoveddelen av vareassortimentet til flere av firmaene som det er snakk om, er nemlig alkoholfrie produkter.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her var det to spørsmål.

Fyrst til kor mykje pengar eg er villig til å bruka. Lat meg seia at eg er glad for at eg har fått støtte i Stortinget for ei styrking på 1999-budsjettet til førebyggjande tiltak overfor barn og unge, for haldningsskapande arbeid og òg direkte uttrykt støtte til eit samarbeid mellom departementet og idretten og til eit internasjonalt engasjement på det området for å få til meir felles reglar i forhold til handheving av reklame på denne fronten.

Så til spørsmål nr. 2, om kva ein vil gjera dersom dommen ikkje blir anka. Det er det naturleg å koma tilbake til om det skulle bli aktuelt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Kommunal Rapport har nettopp gjort en undersøkelse blant 311 kommuner som viser at hele 62 pst. av disse kommunene må redusere tjenestene sine til innbyggerne på grunn av elendig økonomi. Det gjelder skole og oppvekst. Det er med andre ord barn og unge som blir hardest rammet. Mange kommuner er i krise – de soper alle fond tomme, de søker om statstilskudd for neste år, og noen klarer ikke å få budsjettene i balanse. Fylkesmennene sender i disse dager mange budsjetter i retur uten godkjenning. Det skal nye runder til ute i kommunene, og nye nedskjæringer. Dette er situasjonen etter at Senterpartiet har styrt Kommunaldepartementet under to budsjettrunder. Det stemmer svært lite med de fagre løftene sentrumspartiene kom med før de kom i regjering.

Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Er dette Senterpartiets nye politikk overfor Kommune-Norge?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er litt forundret over vinklingen på spørsmålet fra en representant i kommunalkomiteen. For som representant i kommunalkomiteen går jeg ut fra at Signe Øye er oppmerksom på at mye av årsaken til de problemene som kommunene har nå, er den øremerkingen og den detaljstyringen som blir drevet overfor kommunesektoren, og ikke minst fra Stortingets side.

Vi hadde i spørretimen tidligere nå i dag et spørsmål om oppfølging av eldreomsorgen. Det er nettopp fordi vi fra regjering og storting detaljstyrer satsingen på enkeltområder så mye, at kommunene kommer opp i en situasjon hvor de må kutte noe ut. For å klare å ta ut øremerkede midler til eldreomsorg så må de kutte ned på andre områder. Når så mange budsjetter er sendt tilbake fra fylkesmennene, så kommer det av at kommunene faktisk la statsbudsjettet til grunn da de lagde sine budsjett. Så kom sosialkomiteens merknad, som gjorde det umulig å følge opp det vi hadde forsøkt å åpne litt for av fleksibilitet, nemlig at vi skulle se på kravet til aktivitetsnivå for å få ut eldresatsingen. Det er hovedårsaken til at budsjettene nå sendes tilbake. Vi har bedt om å få en oversikt fra fylkesmennene før 1. mars, for å se hvordan dette slår ut i de enkelte kommuner. Vi har også sagt at i tilfelle det viser seg å få utilsiktede, negative virkninger i mange kommuner, må vi komme tilbake til det i revidert budsjett.

Signe Øye (A): Dette er ansvarsfraskrivelse. Jeg har ikke sagt at dette gjelder alle kommunene rundt omkring i Norge. Men når nesten halvparten av kommunene nå må gå tilbake og se på sine budsjetter, og mange av disse har allerede redusert tjenestene sine, da må vi ta det på alvor. Det synes jeg også kommunalministeren burde gjøre.

Arbeiderpartiet hadde mer penger til kommunene under budsjettbehandlingen. Men i tillegg – og det er svært viktig – ville vi fordele 1 milliard kr på skattøre, slik at vi ville ta noe fra de skattesterke kommunene og gi til de skattesvake. Akkurat det grepet ville ha hjulpet mange av disse kommunene som nå sliter og som må gå i gang med nye nedskjæringer. Da synes jeg ikke man skal si at det er øremerkingen fra Stortinget som har gjort at situasjonen er så alvorlig ute i kommunene som den nå er.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Situasjonen for kommunene er vanskelig. Det store flertall av kommuner sliter tungt økonomisk, og det har jeg aldri lagt skjul på. Årsaken til at vi måtte legge fram et så stramt statsbudsjett som vi gjorde, men likevel klarte å skjerme kommunesektoren, går jeg ut fra er kjent i denne salen.

Så til det som representanten pekte på, at årsaken er det budsjettkompromisset som ble inngått her i Stortinget, og som jeg forsvarte da vi behandlet vårt budsjett. Vi mener at det er mulig å gi kommunene en større mulighet til sjøl å prioritere hvis vi fikk mindre øremerking. Det har jeg tatt opp tidligere.

Jeg må minne om at vi faktisk har styrket kommunebudsjettene totalt i løpet av de årene som vi har vært i regjering. La meg også minne om en ting til, og det er at (presidenten klubber) hovedårsaken til de problemene som kommune har fått, er ifølge kommunene tre ting: lønnsoppgjøret, rentestigningen og økte pensjonsutbetalinger.

Presidenten: Taletiden er for lengst omme.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg beklager!

Presidenten: Det blir mange oppfølgingsspørsmål, så det skal nok bli tid til å svare på de fleste spørsmålene.

Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Mange kommuner i sentrale strøk av landet har fått store ekstrautgifter i forbindelse med det høye antallet asylantankomster til landet. Norsk institutt for by- og regionforskning har regnet ut at Regjeringens politikk med en spredning av asylantene over hele landet har vært mislykket.

Sist fredag var statsråden på besøk i mitt eget fylke, Østfold, i Fredrikstad by, og fikk informasjon om at antall asylantankomster var over 300 pst. høyere enn det kommunen hadde planlagt – med alle de ekstrautgifter til skoler, barnehager, sosialhjelpsutbetalinger, boliger, tolketjeneste og mye, mye mer som kommunen uforutsett har fått. Vi vet jo at integreringstilskuddet forsvinner etter fem år, og dette er da kommunens økonomiske ansvar.

Mener statsråden det er riktig og rettferdig at kommunene skal belastes for alle disse meromkostningene?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi har innført et integreringstilskudd, det ble innført i 1991, som alle kommuner får de første fem årene for å bosette flyktninger og asylsøkere. Det ble justert opp fra inneværende år, og det var på høy tid. Det hadde stått stille i fire år.

Vi har hatt en politikk når det gjelder dette, som det har vært bred enighet om i Stortinget, nemlig at vi bør prøve å spre bosettingen av flyktninger og asylsøkere til flest mulig kommuner. Det er den linje denne regjeringen har fulgt videre. Det som er problemet for en del kommuner her i sentrale strøk, er at flyktninger kommer hit for annengangs bosetting, og med annengangs bosetting følger det ikke integreringstilskudd. Det gjør selvfølgelig at en del sentrale strøk får en ekstra belastning. Jeg kan vanskelig se at vi kan klare å hindre flyktninger og asylsøkere i å flytte, for vi lar folk få lov å flytte og bosette seg hvor de vil i Norge.

Presidenten: Inger Lise Husøy – til neste tilleggsspørsmål.

Inger Lise Husøy (A): Det er litt rart å høre den enorme ansvarsfraskrivelsen fra Senterpartiet når de sitter i regjering, med hånden på rattet. Under EU-kampen var det veldig mange som ble lurt av at særlig Senterpartiet sa de skulle styre markedskreftene. Resultatet av den dårlige kommuneøkonomien utover i landet nå er bl.a. privatisering og konkurranseutsetting, og det er ofte kvinnearbeid som mobbes og legges ut på anbud.

Mitt spørsmål er om kommunalministeren har en strategi for å forhindre for mange negative sider ved den konkurranseutsettingen som foregår.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første vil jeg ta avstand fra at jeg står her og fraskriver meg ansvaret. Tvert imot. Jeg har tatt ansvaret siden jeg overtok som statsråd. Det er ingen partier i Stortinget som har kommet med forslag om å øke rammene til kommunesektoren slik at det ville hatt noen betydning for kommunenes økonomi totalt. La det være klart.

Så til det som går på privatisering og anbudsutsettelse. Det er opp til den enkelte kommune sjøl å avgjøre dette. Noen kommuner har prøvd det og prøver det. Jeg tror – for å være ærlig – at det ikke bare er økonomiske årsaker til at enkelte velger anbudsutsettelse eller privatisering, som noen kaller det. Jeg tror også at politiske vurderinger er årsaken til det, altså hva man ønsker politisk.

Presidenten: Grethe G. Fossum – til nytt oppfølgingsspørsmål.

Grethe G. Fossum (A): Jeg synes nok denne spørsmålsrunden har vist en del oppsiktsvekkende standpunkter.

Statsråden er veldig redd for å detaljstyre kommunene. Men jeg antar at statsråden er like interessert som Arbeiderpartiet i at tiltak for barn og unge må videreføres i kommunene. De tiltakene som er gode for barn, er barnehager, øremerket, skolefritidsordninger, øremerket, og de som er gode for kvinner, er krisesentrene, øremerket. Dette vil altså kommunalministeren skal forsvinne. Da må hun også ta på seg ansvaret for at kommunene ikke prioriterer dette. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Når Senterpartiets politikk kolliderer så med virkeligheten at hun vil fjerne de gode tiltakene for barn og kvinner, vil hun da ta på seg dette ansvaret ved å fjerne øremerking?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi setter nå i gang en bred gjennomgang i Regjeringen for å se på hva vi kan redusere av detaljstyring både i form av detaljregler overfor kommunesektoren på ulike områder, og når det gjelder hva vi kan få redusert av øremerkede tilskudd.

Det er nemlig ikke slik som representanten Fossum framstiller det, at kommunene ikke ønsker å bygge barnehager, men det er kommuner som faktisk ikke klarer å følge opp med sine egenandeler for å få tatt ut de øremerkede midlene. Det gjør at mange kommuner er i en skvissituasjon, og det er den skvissituasjonen vi ikke kan sitte rolig og se på at kommunene fortsetter å være i. Derfor må vi gå gjennom kommunesektoren, ta den og kommunene på alvor når de sier: La oss slippe så mye detaljstyring. La oss slippe at det er øremerkede tilskudd som gjør at vi må inn med egenandel for å få dem ut, for det gjør at vi ikke klarer å prioritere de områdene som vi mener er viktigst for våre innbyggere.

Presidenten: Karin Andersen – til neste tilleggsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Først: Det er ikke riktig det statsråden sier, at ingen partier hadde forslag om en kommuneøkonomi som hadde betydd en vesentlig forbedring. SV hadde det, 4,5 milliarder kr, og det er et verdivalg. Verdivalget vårt er annerledes enn Regjeringas. Vårt verdivalg gjør at vi har plass til både de gamle og de sjuke og til barnevernsbarna f.eks. Men vi var ikke fullt så rause mot dem med høye inntekter at vi sa det var viktigere å få null skatt for dem enn det var å få penger til sjukehjemsplasser og barnevernsbarn.

I Nes kommune sitter de nå med kommunebudsjetter der barnevernet strykes med en halv million kr for å få ut pengene til eldreomsorgen. Det er riktig at en del av detaljstyringen nå har gjort det slik at eldreomsorgen har gått foran. Men syns virkelig statsråden at det er en riktig konflikt Regjeringa har stilt opp her, at konflikten skal gå mellom barnevernsbarna og de sjuke og de gamle? Skulle den ikke heller gå mellom dem som har noe å dele med, og dem som trenger fellesskapets hjelp?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Aller først vil jeg beklage at jeg sa alle partier i Stortinget. Jeg glemte SV. SV hadde forslag om mye mer til kommunesektoren enn de andre partiene. Rett skal være rett.

Jeg er av dem som beklager mye de problemene som kommunesektoren har kommet opp i, og som gjør at kommunene må foreta så tøffe prioriteringer som de nå gjør. Men jeg tror vi skal være klar over at situasjonen er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Noen kommuner har bygd ut sin eldreomsorg bra og har faktisk ikke behov for å ha aktivitetsøkning. Andre kommuner trenger å bygge ut f.eks. barnehagetilbudet.

Det vi får av henvendelser fra kommunene, gjelder en påpeking av at når vi detaljstyrer så mye fra statens side som vi gjør, fører det til at kommunene sjøl ikke får prioritert det de mener at de trenger å prioritere. Noen kommuner trenger å prioritere eldreomsorg og er takknemlig for det som nå skjer. Andre har allerede prioritert det og er i en annen situasjon, nemlig at de vil prioritere barnehager. Det er disse kommunene som nå får det vanskelig.

Presidenten: Dette er et meget omfattende hovedspørsmål som går på hele kommunesektoren, og derfor har presidenten tillatt en rekke oppfølgingsspørsmål, som antakelig har ført til at en del hovedspørsmål har falt bort.

Vi fortsetter med oppfølgingsspørsmålene – Gunhild Øyangen.

Gunhild Øyangen (A): I Arbeiderpartiets alternative budsjett fikk kommunene om lag 1 milliard kr mer å rutte med, og det lå også inne en fordeling på 1 milliard kr mellom rike og fattige kommuner. Jeg merker meg at statsråden synes at det er bagatellmessig, men jeg tror det ville ha avhjulpet situasjonen betydelig for mange kommuner.

Så tilbake til øremerking til eldreomsorg. Der må jeg minne statsråden om at det faktisk var et enstemmig storting som gikk inn for den eldreomsorgsplanen som ble fremmet av Arbeiderpartiet og som altså fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Det var med øremerking i veldig stor grad, full øremerking, og det var alle enige om. Bakgrunnen for det var at vi har sett hva som har skjedd med viljen til å gi enerom til alle, som det ikke har blitt noe av, og med eldremilliarden, som til dels gikk til asfaltering og gatelys, og ikke til eldreomsorg.

Stortinget har et troverdighetsproblem i forhold til eldreomsorgen, og det tok alle innover seg. Jeg ønsker at statsråden nå kommenterer det.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg var i Stortinget da eldrereformen ble vedtatt, og jeg stemte for den. Som stortingsrepresentant satt jeg i en fagkomite, og ble etter hvert også fagpolitiker eller sektorpolitiker.

Som kommunalminister fikk jeg ansvar for hele kommunesektoren, og må se sammenhengen i hva vi gjør. Det har lært meg en lekse, nemlig at jeg tror kommunepolitikere har rett når de sier at vi detaljstyrer for mye hva kommunepolitikerne skal prioritere. Det sier alle kommunepolitikere, uansett partifarge. Jeg tror vi skal ta innover oss at vi må foreta en grensedragning mellom hva vi overlater til våre partifeller på kommuneplan å ta avgjørelser om, og hva vi fra storting og regjering skal detaljbestemme. Det gjelder i alle sektorer, ikke bare på sosialområdet.

Presidenten: Erna Solberg – til siste oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Jeg er glad for at statsråden sier at hun som kommunalminister har lært at det er behov for å ta helhetshensyn. Jeg håper at det ikke bare gjelder øremerkede tilskudd, men at det også gjelder lover og regler og andre saker vi har til behandling.

Jeg synes denne debatten vi har hatt nå, virker noe forvirrende. Jeg tror at det er viktig for Stortinget å ha et skikkelig grunnlag å vurdere kommuneøkonomien på. Statsråden nevnte i sitt svar på hovedspørsmålet at hun ønsket å komme tilbake til Stortinget hvis det viser seg å være problemer med disse tilbakesendelsene fra fylkesmennene. Jeg vil be statsråden om at hun kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang av årsakene til alle disse tilbakesendelsene, uansett. Jeg har lyst til å understreke at det er viktig for å få en edruelig diskusjon. Faktum er at for en ikke lite berømt kommune når det gjelder kommuneøkonomi, Grue kommune, ville Arbeiderpartiets budsjettopplegg bare gitt 315 000 kr i forbedret kommuneøkonomi, og da er det viktig for oss å få denne debatten ned på det nivået som den fortjener når det gjelder fakta om kommuneøkonomien.

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg skal selvfølgelig følge den oppfordringen og komme med en gjennomgang av årsaken til at disse budsjettene ble tilbakesendt, slik som Erna Solberg nå ber om. Jeg vil anta at det mest aktuelle vil være å ta det i forbindelse med framleggelse av kommuneøkonomiproposisjonen for neste år, for det vil være et nyttig grunnlag å ha med seg når Stortinget skal behandle kommuneøkonomiproposisjonen for år 2000.

Ellers er nok utregningen som Erna Solberg har foretatt for å vise hvor mye denne omleggingen som Arbeiderpartiet foreslo her, ville ha betydd for hver enkelt kommune, riktig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Samferdselsministeren har invitert til dugnad for å få ned ulykkestallene på veiene. Anliggendet er både viktig og nødvendig. Noen sier vi må sette ned fartsgrensene, men er det ikke viktigere å sørge for at de fartsgrensene som er, blir respektert?

Det forebyggende er viktig også når det gjelder trafikken, og det er her mitt spørsmål egentlig kommer inn. Det er et prøveprosjekt i gang med helikopterovervåking av trafikken. Jeg kjører ofte på E18 i helgene, men jeg har til dags dato aldri sett helikopteret. Hvordan fungerer helikopterovervåkingen? Er det samordning og samband mellom helikopteret og UP? Prioriteres dette arbeidet i helgene – fredagstrafikken ut fra og søndagstrafikken inn til storbyene?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ingen detaljkunnskap om helikopterovervåking. Meg bekjent har politiet ett helikopter i dag – det er det Oslo politi som har. Hvordan dette i praksis gjennomføres, kan jeg ikke svare på nå, men jeg skal selvfølgelig følge det opp. Det gjør jeg fordi jeg vil se det i sammenheng med det som ellers skjer på trafikksikkerhetssiden. De viktigste tiltakene for å holde fartsgrensene er bl.a. å ha hyppigere kontroller fra politiets side, og jeg har merket meg med stor interesse og med stor glede at politiet lokalt nå tar ulykkestallene på alvor i alle deler av landet.

Presidenten: Finn Kristian Marthinsen – til tilleggsspørsmål.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det betyr kanskje at denne overvåkingen som foregår, egentlig ikke faller inn under samferdselsministeren siden han ikke kan si noe om det. Eller er det slik at det ikke er laget noen oversikt over resultatet av denne virksomheten?

Statsråd Odd Einar Dørum: Politiets helikoptervirksomhet hører inn under Justisdepartementet, men vi må selvfølgelig ha et tett samarbeid. Det foregår et tett samarbeid, og jeg vil i nær framtid ha et arbeidsmøte med Utrykningspolitiet, Justisdepartementet, Trygg Trafikk, veimyndighetene og andre for å se på alle sider ved trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg skal i den sammenheng ta med meg det spørsmålet som er reist av representanten Marthinsen, for vi skal ikke ha noe uprøvd som kan føre til at vi kan få økt innsikt når det gjelder ulykker og det vi kan gjøre for å forebygge dem.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

Den 20. januar gikk det ut ei pressemelding fra departementet i forbindelse med sammenslåinga av Telenor og Telia. I den heter det at det er enighet om at de to statlige eierne til sammen skal opprettholde en eierandel på minst 51 pst. ved ei delprivatisering. I dagens utgave av Dagens Næringsliv står det at det er åpent for full privatisering, og at en av statene kan selge seg ned uten at den andre eventuelt er enig, og at hvis den ene staten selger seg ned under 25,5 pst., innebærer det at hele aksjonæravtalen er borte.

Det jeg lurer på, er om det medfører riktighet at det er åpning for at én stat kan selge seg ned slik at hele aksjonæravtalen forsvinner. I så fall har departementet gitt litt mangelfulle opplysninger i pressemeldinga, for da er det åpent for meget stor delprivatisering, eventuelt total nedselging, i det fusjonerte selskapet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er inngått en intensjonserklæring mellom den svenske næringsminister og meg. Den er nå under bearbeidelse, samtidig som en gjennomgår alle sider ved selskapene. Det kommer helt klart fram i den erklæringen at hver av statene tar sikte på å selge seg ned til 33,4 pst., og at man har en mulighet til å gå til 51 pst. til sammen. Det sies i erklæringen at det er 51 pst. man skal stå på.

Vi vil selvfølgelig i det arbeidet vi gjør, se på alle sider ved det spørsmålet, men vi kan jo ikke binde framtidige storting, og vi kan heller ikke binde framtidige riksdager. Men den sittende regjering og den svenske regjering har en klart uttrykt intensjon om å holde på 66,8 pst. og, om nødvendig, hvis man skulle gjøre noe, 51 pst. Den sittende regjering har også en klar politikk, nemlig at ingen kan pålegge Norge f.eks. å selge seg ned under 33,4 pst. Disse kjensgjerningene ligger der.

Andre spørsmål som angår hvordan aksjonæravtalen og sammenslåingsavtalen skal uttrykkes slik at dette kommer klarest mulig fram, er noe vi arbeider med i den åtteukersperioden som nå vil føre fram til at det blir en sak som legges fram for henholdsvis Stortinget og den svenske riksdagen.

Inge Myrvoll (SV): I realiteten har statsråden bekreftet at en av statene kan når som helst selge seg helt ned, med andre ord at intensjonsavtalen fungerer bare så lenge de to statene er enige om det. Det innebærer bl.a. at det telenettet vi har i Norge, som på en måte er ei hovedåre gjennom landet, kan bli helt privatisert. Man kan ikke tenke seg at man skal privatisere flyplassene og la SAS overta dem, man kan ikke tenke seg at private selskap overtar motorvegene i Norge eller jernbanenettet, men det viktige telenettet, det som er viktig for framtidas kommunikasjon når det gjelder tele og data, kan ligge åpent for helprivatisering. Ser ikke statsråden at dette egentlig er ei utvikling som ikke er ønskelig? Vil statsråden vurdere om vi ikke bør ha et statlig nettselskap, at man skiller infrastrukturen fra tjenestene, at man ser de statlige nettene i Statnett, i Telenor og i NSB som en enhet, hvor staten har kontroll med infrastrukturen? Det vil bety veldig mye bl.a. for å kunne ha en aktiv og god distriktspolitikk.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det ligger fast at de to regjeringer i denne erklæringen klart har gitt uttrykk for at det er snakk om en delprivatisering og ikke noe annet. Men det holdes jo valg, og verken representanten Myrvoll eller jeg kan hindre at Stortinget på et visst tidspunkt får en sammensetning som går på tvers av det representanten Myrvoll og jeg anser som det riktige nå. Men det den sittende regjering og den svenske regjering står for, er klinkende klart, og jeg vil sørge for at det også blir lagt fram for Stortinget på en måte som gjør at Stortinget får sett på alle sider av saken, for det er Stortinget som har kontrollen med disse spørsmålene.

Når det så gjelder spørsmålet om å dele opp Telenor i et nettselskap og et annet selskap for tjenester, som noen har syslet med tanken på, tror jeg det er en lite tjenlig utvikling. Det var senest oppe i Stortinget i fjor i forbindelse med behandlingen av enkelte regulatoriske spørsmål, og for å spisse det til: Jeg tror det fort kunne ende med at staten ble sittende igjen med noe som var gammeldags, mens selskapene for øvrig utviklet seg på en slik måte at dette ikke ble rett verken av hensyn til forbrukerne eller av hensyn til eierne.

Dette er et punkt hvor representanten Myrvoll og jeg ikke har samme syn.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Søviknes (Frp): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.

Ministeren uttalte nylig i et intervju med Kommunal Rapport at departementet jobbet med særskilte tiltak for å øke valgdeltakelsen ved høstens kommune- og fylkestingsvalg. Ifølge intervjuet arbeides det på spreng med brosjyrer, plakater, valgsider på Internett samt andre informasjonstiltak, og det er for så vidt vel og bra. Det som er oppsiktsvekkende med ministerens uttalelse, er at hun har trukket fram en spesiell velgergruppe som hun ønsker å målrette tiltakene mot, nemlig innvandrere. Mener ministeren at det er prinsipielt riktig av departementet og det offentlige å trekke fram én velgergruppe og utarbeide kostbare kampanjer for å øke valgdeltakelsen i denne velgergruppen?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det departementet gjør, er det samme som har blitt gjort foran hvert eneste valg, nemlig å gå ut med konkrete opplysninger om avviklingen av valget, hvordan folk skal forholde seg i forbindelse med valget, og ikke minst oppmuntre folk til å bruke stemmeretten sin, og det gjøres uten at det legges inn noen spesielle politiske føringer. Dette er ren opplysning til velgerne.

Så har jeg som kommunal- og regionalminister, som også har ansvaret for integrering, oppfordret de politiske partier til å nominere folk med fremmedkulturell bakgrunn på sine lister. Jeg har også oppfordret til at de må sørge for å sikre kvinnerepresentasjon i kommunestyrene ved neste valg.

Vi går også ut med opplysningsmateriell til innvandrere og flyktninger som har fått norsk statsborgerskap, og som har bodd så lenge i Norge at de har stemmerett ved kommunevalget.

Terje Søviknes (Frp): Det som nå blir sagt fra ministeren, står for så vidt i motstrid til det som er gjengitt i intervjuet i Kommunal Rapport, for der blir det uttalt at ministeren skal ha sagt at en ønsker spesielt å rette kampanjer mot innvandrere for å få økt valgdeltakelsen i denne gruppen av velgere. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet sterke betenkeligheter ved.

En bør ha generelle kampanjer dersom en ønsker å øke valgdeltakelsen.

De bør for så vidt kunne rettes mot førstegangsvelgere, enten de nå er nordmenn eller utlendinger. Vi har en spesiell situasjon i Norge i forhold til dette, i og med at det faktisk er en del personer som har stemmerett ved fylkestings- og kommunevalg, uten at de har norsk statsborgerskap. Ser ministeren ingen betenkeligheter ved at en nå ønsker å rette kampanjer spesielt mot innvandrergruppene, som tross alt ikke har norsk statsborgerskap?

Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: De aller fleste innvandrere som bor i Norge, har norsk statsborgerskap. Flyktninger får norsk statsborgerskap, men de må selvfølgelig bo her noen år. – Men la nå det ligge.

Jeg mener det er viktig å rette alle opplysningskampanjer mot førstegangsvelgere og mot de grupper som tradisjonelt har vist å ha lav valgdeltakelse. Jeg er opptatt av at vi skal gjøre det vi kan for å få en best mulig integrering av våre nye landsmenn. Vi arbeider på et bredt spekter for å få det til. Blant annet tror jeg det er viktig at de også trekkes med i f.eks. kommunestyrer og kommunale nemnder og råd.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille spørsmål til samferdselsministeren.

Vi er alle enige om at gode kommunikasjoner er en forutsetning for at folk skal kunne bo i distriktene. Statsråden har selv ved mange anledninger tatt til orde for bedrede kollektivtilbud i hele landet. Nå opplever vi imidlertid at bussruter over hele landet blir lagt ned, under henvisning til at kompensasjonen for dieselavgiften for bussdrift ikke dekker de faktiske utgiftene. Dette er åpenbart i strid med Stortingets forutsetning og den tidligere innstillingen fra Regjeringen i budsjettet, der det helt klart gikk fram at bussdrift med ruteløyve skulle kompenseres fullt ut for de merkostnadene som oppheving av avgiftsfritaket medfører. Nå står busselskapene med en underdekning i forhold til drivstoffutgifter i størrelsesorden 75-80 mill. kr bare i forhold til ordinære bussruter.

Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil forholde meg til Stortingets behandling av saken under budsjettet for 1999, hvor det klart kommer fram at man har lagt opp til en kompensasjonsordning og ikke en refusjonsordning. Tallene er kjent, premissene er kjent. Det som har vært en spesiell utfordring, og som jeg følger spesielt nøye, er situasjonen for ekspressbussene, hvor jeg har bedt om å få en rask tilbakemelding fra næringen, først og fremst for å sørge for at de likviditetsmessig kan få et oppgjør. Jeg vet at det for et par dager siden kom et tilbakespill etter et møte vi hadde den 6. januar.

Jeg har også oppfattet Stortinget dit hen at den kompensasjonsordning man la opp til for rutegående busser, skulle være tilsvarende for ekspressbusser. Det er en sak jeg har sagt at jeg vil følge opp.

Når det gjelder rutegående busser for øvrig, henger nok kompensasjonen også sammen med fylkeskommunal økonomi. Og hvor man her begynner og slutter å bruke pengene, som statsråd Queseth Haarstad var inne på tidligere, er et eget tema. Men jeg har sagt at jeg for min egen del vil ta initiativ til å få evaluert den ordning at man stadig drar inn øremerkede midler til kollektivtransport i fylkene. Som jeg sa under behandlingen av Samferdselsdepartementets budsjett for i år, bør vi se på dette, og det vil jeg selvfølgelig også ta initiativ til å følge opp.

Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at statsråden kom inn på dette med ekspressbusser, for Stortinget har faktisk to ganger fattet vedtak om kompensasjon for drivstoffutgifter, også for ekspressbusser. Og det har, når sannheten skal fram, vært litt vegring, både fra departementet og fra Regjeringen. Det er ikke til å komme fra at Samferdselsdepartementet på en forespørsel fra finanskomiteen beregnet at behovet for kompensasjon til ekspressbusser var inntil 20 mill. kr, mens behovet faktisk tilsier 75 mill. kr. Hvordan kunne departementet regne seg fram til et så galt tall? Det er ett spørsmål.

Stortinget hadde tillit til de tallene som departementet la fram, men som altså ikke helt stemmer med virkeligheten. Hva vil statsråden gjøre for at rutegående busser og ekspressbusser får den kompensasjonen som de faktisk er lovet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder rutegående busser, må jeg gjenta på nytt at jeg holder meg til det Stortinget helt entydig kom fram til, både i forbindelse med behandlingen av finansinnstillingen og Samferdselsdepartementets budsjett, både med hensyn til tall og premisser. Men vi har selvfølgelig bedt fylkene rapportere inn.

Når det gjelder ekspressbussene, er det helt klart at representanten har rett i at Regjeringen ikke la fram forslag om noe beløp, fordi vi syntes det var administrativt vanskelig. Så innførte Stortinget et beløp. Da jeg så beløpet, og da jeg skjønte reaksjonene fra næringen, fikk næringen omgående et møte. Det fant sted den 6. januar. Der bad jeg næringen raskest mulig melde fra til meg om en oppgjørsform. Jeg sa meg villig til å sette meg ned sammen med dem for å se på hva som nå faktisk var omfanget for ekspressbussnæringen, fordi jeg forstod Stortinget dit hen at kompensasjonsordningen for ekspressbusser skulle være likeverdig med kompensasjonsordningen for rutegående transport.

Jeg fikk den første tilbakemelding for to dager siden, og er derfor ikke i stand til å si noe mer. Men jeg har handlet raskt for at dette skal bringes ut i det praktiske liv, i samsvar med det som jeg oppfattet var Stortingets intensjon i forholdet mellom den rutegående transport og ekspressbussene.

Når det gjelder kollektivtransport i fylkene for øvrig, får vi komme tilbake til det i budsjettsammenheng. Jeg har uttrykt min bekymring over dette, men kan ikke si noe mer nå, for tiden er ute.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er også omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.